Det norske valgforskningsprogrammet startet ved Institutt for samfunnsforskning på 1950-tallet, hvor det fortsatt holder hus.
Det norske valgforskningsprogrammet ble startet i 1957 ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Gjennom flere tiår har sentrale bidrag til valg- og demokratiforskningen kommet fra ISF.
I dag er valg- og demokratiforskning mer enn noen gang en viktig del av forskningsprofilen ved ISF. Dette dekker områder som stemmegivning, politisk deltakelse, valgordninger, stemmerettsalder, internettvalg, folkeavstemninger, partiforskning samt studiet av demokratisk folkevalgte institusjoner.
Forskningen anvender et bredt spektrum av forskningsmetoder, blant annet spørreundersøkelser, registerdata og eksperimentelle metoder. Valgforskningen ved Institutt for samfunnsforskning er i stor grad preget av samarbeid med andre forskere og institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
Prosjekter
- Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019
- Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach
- Erfaringer med hatefulle ytringer i ulike befolkningsgrupper
- Health communication regimes (HeCoRe)
- Innvandring og oppslutning om velferdsstaten: Lokale og institusjonelle responser
- Media Impact in the Public Service Sector
- Politikeres makt gjennom sosiale medier (CEPOL)
- Populisme, ulikhet og institusjoner
- På toppen av styringssystemet: Vekst, integrasjon og samordning
- Samepolitikkens grenser: Innenfor- og utenforposisjoner i samisk samfunnsbygging
- Sametingsvalgundersøkelsen 2017
- Stortingsvalgundersøkelsene 2017 og 2021
Forskere
