Avsluttet prosjekt

Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner

Prosjektperiode 2010 - 2011
Oppdragsgiver Arbeids- og inkluderingsdepartementet; Barne- og likestillingsdepartementet; Kultur- og kirkedepartementet; Kunnskapsdepartementet

Nyere sosiale teorier framhever at moderne, vestlige samfunn nå er inne i en overgangsfase. Fra å være regulert gjennom hierarkiske strukturer, fra statsnivå og nedover, foregår det nå en overgang til mer horisontale styrings- og koordineringsformer. Nettverkssamfunnet brukes ofte som metafor på en utvikling der overordnede autoriteter ser ut til å miste sin normative kraft, og andre former for ”flat” samordning erstatter ”top-down” byråkratiske strukturer. Ideer om ”partnerskap” reflekterer nye måter å samordne offentlig og privat virke. Denne overgangen kan betegnes som en overgang fra vertikal til horisontal koordinering.

Disse tilnærmingene er i tråd med andre analyser i litteraturen som peker på endringer i organisasjoner som i økende grad benytter den nettverksbaserte formen for organisering, og i samfunnet for øvrig. For noen teoretikere er nettverk blitt den meste effektive formen for organisering på grunn av nettverkenes fleksibilitet og at ny kommunikasjonsteknologi gjør det mulig å overkomme begrensingen ved tradisjonelle sosiale nettverk. De nye nettverksbaserte, fleksible og interaktive kommunikasjonsformene har også en effekt på borgernes deltakelse i politikk og i frivillige organisasjoner.

Utviklingen av nettverkssamfunnet vil muligens påvirke frivillige organisasjoner på flere måter. For det første vil en slik utvikling påvirke frivillig innsats ved at nye former for mobilisering og koordinering av frivillig innsats oppstår, samt på grunn av at frivillige vil være konfrontert med flere muligheter for selvorganisering og kollektive aksjoner. For det andre vil det også berøre organisasjonenes former ved at nettverk som koordineringsform blir viktigere. For det tredje reiser det spørsmålet om hvordan nettverk kan forenes med de grunnleggende prinsippene for organisasjonsdemokrati som kjennetegner norske frivillige organisasjoner. For det fjerde vil nettverkskoordinering påvirke frivillige organisasjoners samarbeidsformer både med andre sivile aktører og med offentlige myndigheter.

Dette prosjektet vil belyse hovedtemaene deltakelseog endringsprosesserog tar sikte på å undersøke empirisk nettverkssamfunnets betydning for frivillige organisasjoner når det gjelder sosial deltakelse, sivilt engasjement og sosiale felleskaper, organiseringsformer, og organisasjonenes politisk og demokratisk rolle.

Deltakere

Bernard Enjolras Ph.d. Forsker I, Leder Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 976 89 237 Send e-post
Kari Steen-Johnsen Dr. Scient Forskningsleder, Politikk, demokrati, sivilsamfunn 906 49 417 Send e-post
Publisert 25. mai 2017 21:50 - Sist endret 11. des. 2017 10:26