Vanskelig integrering i lokalmiljøet

Inkluderingen av innvandrere i nærmiljøets sosiale fellesskap treffer bare utvalgte grupper. Det viser en ny rapport om deltakelse i lokalt foreningsliv i Bergen.

Jill Loga ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har undersøkt foreningsdeltakelse og inkluderingsarbeid i et flerkulturelt lokalmiljø i Bergen, og sett på hvem som deltar i ulike typer sosiale nettverk.

Funnene viser at det er få minoritetsforeninger i området Møhlenpris og omkringliggende bydeler, og det er bare enkelte grupper man klarer å mobilisere i det tradisjonelle foreningslivet.

- Dersom det er et ønske om å styrke inkluderingsarbeidet gjennom frivillig sektor, er det mye som fortsatt bør gjøres for å forbedre relasjoner på tvers av klasse, kultur og etnisitet, sier Jill Loga.

Populært buekorps
Tradisjonelle foreninger, som idrettsklubb og buekorps, er fremdeles sentrale nettverk i lokalmiljøet blant majoritetsbefolkningen, og man klarer i større grad å inkludere barn med minoritetsbakgrunn i disse aktivitetene. En forening som sportsklubben Djerv omfatter både idrettsutøverne, foreldre og andre støttespillere i forbindelse med forskjellige typer sosiale arrangement. Idrettsbanen er dessuten et naturlig sentrum for de som bor i nabolaget, og fungerer dermed som en møteplass også utenom formaliserte aktiviteter.

- Her jobbes det systematisk med inkluderingsarbeid, og man lykkes med å inkludere barn, særlig gutter. Derimot er det vanskelig å mobilisere foreldrene og å holde på ungdommene over tid, påpeker Loga.

Frivillighetssentralen tilbyr enkelte velfungerende aktiviteter for jenter og voksne kvinner med minoritetsbakgrunn, som en internasjonal matgruppe, men Frivillighetssentralen når i liten grad frem til menn.

Viktig å bygge tillit
Jill Loga har snakket med ildsjeler i området som forteller at det er vanskelig å etablere stabile aktiviteter som omfatter både majoritets- og minoritetsbefolkningen.

- Deltakelse på fellesarenaer bidrar til å forebygge mistillit overfor den enkelte og mot innvandrere som gruppe. For å bygge tillit er det viktig å legge til rette for møteplasser i nærmiljøet der minoritets- og majoritetsbefolkningen kan treffes, sier hun.

Forskeren mener at kommunen synes å være lite bevisst på betydningen av å bygge tillit i nærmiljøet.

- Dette bør i større grad sees som viktig forebyggende arbeid for å redusere generell mistillit, som igjen kan gi utslag på deltakelsen på andre samfunnsarenaer.

Trossamfunn vs frivillige organisasjoner
Loga mener en mulig forklaring bak den lave andelen av minoritetsforeninger i dette nærmiljøet er et omfattende katolsk trossamfunn, St. Paul. Dette er en viktig møteplass for noen innvandrergrupper, og kan fungere som en alternativ arena til det lokale foreningslivet. 

- Barnehage, barneskole og ungdomsskole er knyttet til St. Paul, og det tilbys flere fritidsaktiviteter på ulike språk. Dette kan erstatte behovet for minoritetsforeninger, påpeker forskeren. 

Rekruttering til nærmiljøets foreninger er ofte knyttet til skolen. Loga mener at det derfor er viktig å være oppmerksom på brobygging mellom skolene og nærmiljøets foreninger i dette Bergens-området. 

Les og last ned rapporten her
Les mer om Jill Loga

Av Trude Løw Hansen (trude.l.hansen@samfunnsforskning.no)
Publisert 26. mai 2011 14:03