Valg er mer en jente- enn gutteting

Aftenpostens oppslag sementerer tradisjonelle bilder av jenter som shoppinggale, upolitiske og uengasjerte.

Av Mari Teigen og Guro Ødegård
Innlegget ble publisert i Aftenposten2. mars 2013

Aftenposten skriver fredag at «Politikk er en gutteting», og viser til at halvparten av unge jenter lot være å stemme ved siste stortingsvalg. Problemet med oppslaget er ikke bare at det er feil – det sementerer også tradisjonelle bilder av jenter som shoppinggale, upolitiske og uengasjerte.

Marginale forskjeller

Det er riktig at valgundersøkelsen viste at noen flere gutter enn jenter brukte stemmeretten sin i 2009. Men 2009 er et unntak i rekken av mange stortingsvalg hvor kjønnsforskjellene er marginale. Ser vi på lokalvalgene – hvor vi ikke bare har utvalgsdata, men reelle data for hvem som deltok – blir bildet snudd på hodet.

Ved lokalvalget i 2011 stemte 51 prosent av unge kvinner under 30 år, mens 40 prosent av de unge mennene gjorde det samme. Ved samme valg ble det gjennomført forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 kommuner. Også blant disse yngste ser vi et stikk motsatt mønster enn det Aftenposten gir: Mens 60 prosent av jentene brukte stemmeretten sin, var andelen gutter 55 prosent.

En høyere valgdeltagelse blant jenter enn gutter har lenge vært hovedtendensen, men har gradvis forsterket seg. Blant de godt voksne velgerne er det omvendt: Eldremenn stemmer i større grad enn jevnaldrende kvinner. Det gjorde de også som unge. Stemmegivning er en vane som dannes tidlig. De som stemmer i unge år, stemmer også oftere videre i livsløpet.

Bekymringsfullt

Spørsmålet er hvordan tallene skal tolkes. Vi ønsker ikke å sette på autopiloten og lage dette til en kjønnslikestillingssak. Langt mer bekymringsfullt er det at færre unge har stemt i løpet av de siste tiårene, og at avstanden i deltagelsen mellom unge og voksne har økt. Generasjonskløften er en alvorlig melding til de politiske partiene som i liten grad anstrenger seg for å gjøre politikken tilgjengelig og relevant for unge velgere.

Unntaket var 2011-valget. Her var det de yngste som ble mobilisert, og det har ikke vært målt høyere deltagelse blant førstegangsvelgere ved et lokalvalg i nyere tid. Terroren som rammet syv uker før valget gjorde at politikk og demokrati ble viktigere for denne gruppen. Ungdomspolitikere ble synlige – og for første gang gjennomførte NRK en partilederdebatt med lederne av ungdomspartiene. Ungdoms identifikasjon med politikere og interesse for politikk ble styrket.

22. juli gjorde det meningsfullt for de unge å bruke stemmeretten sin. Om de vil finne mening i årene fremover gjenstår å se. Det er ikke bare opp til de unge guttene og jentene.

Av Klaveness Luisa (luisa.klaveness@samfunnsforskning.no)
Publisert 2. mars 2013 12:51