Utfordringer for organisering av idretten

- Sterke økonomiske og sosiale krefter utenfor idretten påvirker idrettens organiseringsform, mener Bernard Enjolras.

Leder for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Bernard Enjolras, har sammen med Ørnulf Seippel og Ragnhild Holmen Waldahl redigert boken  «Norsk idrett». Boken er en videreføring av den første utgaven, som ble utgitt i 2005.

Enjolras mener den dugnadsbaserte og demokratiske formen for frivillig organisering av idretten utfordres av samfunnsøkonomiske trender.

- Sponsorer, medier og øvrige økonomiske aktører investerer penger i idrettens positive image for å tjene penger. Den økende pengestrømmen som trekkes mot de nasjonale idrettsorganisasjonene bidrar til å forandre dem. Noen organisasjoner likner i økende grad på kommersielle organisasjoner, sier Enjolras.

- Samtidig er lokalidretten og breddeidretten fortsatt forankret i frivillig organisering, og er avhengig av dugnadsinnsats. Dermed oppstår det en spenning mellom den frivillige breddeidretten og den profesjonaliserte og kommersialiserte toppidretten.

Bekreftet utviklingstendenser

Nye tall og analyser i denne utgaven av «Norsk idrett» viser at de sentrale utviklingstendensene som ble skissert i 2005-utgaven er bekreftet og forsterket, særlig når det gjelder idrettens økonomiske utvikling.

- Tendensen de siste årene har vært at Norges idrettsforbund (NIF) sentralt og idrettskretsene sammen har økt sin relative andel av spillemidlene, altså offentlig finansiering i inntekter, mens andelen overført til særforbundene er blitt mindre, sier Enjolras.

I 2002 fikk NIF 50 prosent av spillemidlene, mens idrettskretsene fikk 9 prosent og særforbundene 40 prosent. Seks år senere fikk NIF 52 prosent av spillemidlene, mens idrettskretsene fikk 10 prosent og særforbundene 37 prosent.

Han påpeker at kommunene er blitt viktige bidragsytere til idretten.

- 65 prosent av kommunene gir et generelt tilskudd til idretten. Kommunene bruker omtrent 1,7 milliarder kroner på idrettsformål. Til sammenligning brukte staten omtrent 1 milliard.

Kommersialiserte særforbund

Forskeren mener at særforbundene i økende grad har blitt kommersialiserte.

- Inntektsutviklingen i perioden 2001–2007 tyder på en økt kommersialisering av særforbundene. Den generelle inntektsøkningen er resultat av en kraftig økning av kommersielle inntekter i denne perioden. Inntektene stammer blant annet fra sponsorer, medierettigheter, salg og inntekter fra kontingenter, sier Enjolras.

Les mer om boken
Les mer om Bernard Enjolras

Av Lén-Veronica Kongerud (l.v.kongerud@samfunnsforskning.no)
Publisert 26. jan. 2012 10:05