Utfordrer ideen om «governance»

En ny bok utfordrer ideen om måten offentlige myndigheter styrer samfunnsaktører på. - Governance er mer komplisert enn teorien tilsier. Det er behov for et bredere blikk på ideen om governance, utover nettverk og nettverksstyring, hevder Bernard Enjolras.

Det relativt nye governance-begrepet reflekterer en tankegang om at myndighetenes rolle endrer seg fra «government» til «governance». Tanken er at myndighetene skal bruke mindre tvangsbaserte virkemidler og at de beveger seg fra en vertikal, hierarkisk styringsform til en horisontal, nettverksbasert styring.

- Ideen om governance er ikke fullt så klar som det gis inntrykk av. Det blir litt for enkelt med hensyn til hvordan det fungerer i praksis, sier leder for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Bernard Enjolras.

Sammen med Emanuela Bozzini har han redigert bokenGoverning Ambiguities. New Forms of Local Governance and Civil Society.I boken samles erfaringer om hvordan governance fungerer på lokalt nivå i Europa. Ideen om governance blir utforsket empirisk ved å sammenligne ulike land.

Horisontal og vertikal kombinasjon

Enjolras mener at i stedet for en klar overgang fra vertikal, hierarkisk styringsform til horisontal koordinering, som er mer basert på nettverk, frembringer governance heller praksiser som kombinerer de to.

- En del av tankegangen med governance er at sosiale aktører skal delta i politikkutforming og implementering. Det er imidlertid begrenset mulighet for deltagelse.

- Det er i tillegg ulik fordeling av makt blant sosiale aktører og organisasjoner som deltar i lokale styringsprosesser. Governance er en idé om demokratisk deltagelse, men ulik ressursfordeling og innflytelse gjør dette vanskelig, sier Enjolras.

Han mener lokale governance-institusjoner i de ulike landene kan forstås som institusjonelle løsninger for å håndtere dette.

- For eksempel, i Norge deltar sosiale aktører som for eksempel lokale råd i politikkutviklingen. Her det er samspill mellom organisert interesse og myndigheter. I Storbritannia finnes såkalte Local Strategic Partnerships, hvor lokale aktører møtes for å prioritere lokale politikksaker,sier forskeren.

Sosiale konsekvenser

Enjolras påpeker at governance har konsekvenser for sivilsamfunnet.

- Det er uklarhet og spenninger knyttet til sivilsamfunnets deltagelse i lokale styringsprosesser. På den ene siden finnes samfunnets uavhengige, frivillige selvorganisering. På den andre siden bruk av lokale sosiale nettverk og sivilsamfunnets organisasjoner for å realisere offentlige myndigheters mål. 

- Det kan føre til at sivilsamfunnet blir et redskap for utføring av myndighetenes politikk, og kan bidra til at kriteriene for å velge ut hvilke aktører og organisasjoner som skal delta blir mindre transparente, sier Enjolras.

Les mer
Om boken
Om Bernard Enjolras

Av Trude Løw Hansen (trude.l.hansen@samfunnsforskning.no)
Publisert 15. mars 2012 12:18