Ungdommens politiske bruk av sosiale medier

Sosiale medier fungerer som en plattform for politisk deltagelse, særlig for de politiske interesserte ungdommene, skriver Bernard Enjolras.

Blogg publisert på "En samfunnsforskers blogg" 17. august 2011. Av: Bernard Enjolras

Sammen med Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning har jeg sett på ungdoms politisk og samfunnsrettet bruk av  sosiale medier, med fokus på Facebook, Twitter og blogg.

Rapporten viser at sosiale medier, særlig Facebook, har blitt en ny og viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering og engasjement. Sosiale medier brukes til koordinering av politiske demonstrasjoner, aksjoner og debatter. Facebook, Twitter og blogger fungerer som en plattform for politisk deltagelse,  særlig for de politiske interesserte ungdommene.

Unge i alderen 16–26 år bruker i stor utstrekning sosiale medier og særlig Facebook. 98 prosent av de unge som bruker Internett har en profil på Facebook og 23 prosent har en profil på Twitter. Gitt at flere Internettbrukere finner frem informasjon gjennom bruk av Facebook enn gjennom Google, kan man anta at Facebook også er en viktig plattform for ungdommenes tilgang til politisk informasjon – noe som rapporten bekrefter.I tillegg er Facebook og andre sosiale medier viktige arenaer for utøvelse av medborgerskap gjennom politiske mobilisering og deltagelse i politiske aksjoner og politiske debatter.

Når det er sagt, er det allikevel et faktum at politisk deltagelse via sosiale medier er reservert en forholdsvis liten gruppe. Kun 9,3 prosent av unge sosiale mediebrukere kommenterer eller diskuterer ofte lenker til nyheter om samfunn eller politikk på Facebook, mens 50,6 prosent ikke gjør det. 8,1 prosent av unge sosiale mediebrukere legger ofte ut lenker til nyheter om samfunn eller politikk på Facebook, mens 58,4 prosent aldri gjør det. 11,5 prosent av unge sosiale mediebrukere deltar ofte i interessegrupper eller aksjoner på Facebook, mens 34,8 prosent aldri gjør det. Omtrent halvparten av de unge sosiale mediebrukere er politisk inaktive på sosiale medier, mens cirka 10 prosent er veldig aktive. Nivået på politisk engasjement gjennom sosiale medier øker med politisk interesse.

Når det gjelder sammenhengen mellom politisk engasjement online og offline tyder undersøkelsen på at politisk engasjementet online ikke fortrenger politisk engasjementet offline. Offline og online engasjement virker snarere på en komplementær måte. Ungdommene som er engasjert online er også engasjert offline, og det er de samme ungdommene som har høy politisk aktivitet online, høy politiske interesse, og som er blant de ressurssterke. Med andre ord bidrar sosiale medier ikke til en utjevning av forskjeller i politisk deltagelse blant ungdom. Tvert imot ser sosiale medier ut til å forsterke disse forskjellene.

Bruken av de tre mest brukte sosiale mediene  Facebook, YouTube og Wikipedia  skjedde rundt andre kvartal av 2008. Særlig skjedde det en stor stigning i andelen av internettbefolkningen som bruker Facebook minst en gang i uken, fra 32 prosent i andre kvartal av 2008 til 69 prosent i første kvartal av 2011. Hva angår Twitter er andelen som bruker dette sosiale medium minst en gang i uken forholdsvis liten, men økende. I første kvartal av 2011 var det 7 prosent av internettbefolkningen som brukte Twitter minst en gang i uken.

Skjelner man mellom unge Internettbrukere opp til 26 år og resten av gruppen (over 26 år) viser det seg utviklingen fra 2007 til i dag i stor grad har fulgt det samme mønster, men at ungdommen som gruppe hele veien har vært de mest aktive brukere. Det gjelder særlig Facebook, Wikipedia og YouTube, der andelen av unge Internettbrukere som bruker disse minst en gang i uken er forholdsvis mye større enn blant øvrige Internettbrukere. 91 prosent av de unge brukte Facebook minst en gang i uken i 2010, mens tilsvarende andel for resten av internettbefolkningen var 57 prosent. Facebook er klart det mest populære sosiale medium hos begge gruppene. Med hensyn til popularitet er det kanskje interessant å merke seg at YouTube har større utbredelse enn Wikipedia blant unge, mens det motsatte er tilfellet blant resten av internettbefolkningen, samt at en større andel av ungdommen enn av de over 26 år bruker Twitter minst en gang i uken.

Sosiale medier viser seg til å ha en økende betydning for medborgeres politiske engasjement og særlig for ungdommene.  Sosiale medier endre måten på ungdommene har tilgangen til politisk informasjon og skaper nye arenaer for politisk debatt og meningsutveksling. Men først og fremst er sosiale medier et effektivt verktøy for sosial koordinering, som gjør politisk mobilisering lettere og bidrar til politisk engasjement, selv om sosiale ulikheter preger sosiale mediers politiske bruk.

Les og last ned "Ungdommens politiske bruk av sosiale medier"
Les mer om Bernard Enjolras

Av Trude Løw Hansen (trude.l.hansen@samfunnsforskning.no)
Publisert 18. aug. 2011 09:51