Stadig færre foreninger

Hvordan har det frivillige organisasjonslivet i Hordaland endret seg det siste tiåret? Hvilke organisasjoner overlever, og hva kjennetegner de nyetablerte organisasjonene? Dette var noen av spørsmålene på dagsorden da Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor inviterte til seminar.

- Det blir færre foreninger. I Hordalandskommunene utenom Bergen er det 40 prosent flere nedleggelser enn nystiftelser. Når det stiftes fem nye foreninger, legges det ned syv, sa Kristin Strømsnes, forskningskoordinator ved senteret.

Sammen med Dag Wollebæk og Dag Arne Christensen har hun skrevet rapporten “Organisasjonene i Hordaland 1999-2009”. Denne bygger på en omfattende kartlegging av frivillige lag og organisasjoner i de fleste kommunene i Hordaland. Resultatene ble presentert på seminaret “Endringer i det lokale organisasjonssamfunnet” i Bergen 28. mars

Fra bedehus til ballbinge
Organisasjonssamfunnet er i mindre grad enn tidligere knyttet til religion.

- De religiøse lokallagene taper terreng. Over 40 prosent av alle organisasjonene som ble lagt ned i tiårsperioden var religiøse lag. Dette gjenspeiler det vi ser ellers i samfunnet, at utviklingen går mot en større grad av sekularisering, fremhevet Strømsnes.

Organisasjoner som jobber med nærmiljøområdet er imidlertid i sterk vekst. Mange nye velforeninger er etablert det siste tiåret og relativt få er blitt nedlagt.

- Dette styrker en trend vi har sett tidligere, der oppmerksomheten rettes mot eget nærmiljø eller bomiljø, fortalte Strømsnes.

Flest menn i ledelsen
Senterforsker Dag Arne Christensen pekte på endringer i organisasjonenes sammensetning.

- Til tross for at utviklingen går i retning av et mindre kjønnsdelt organisasjonssamfunn, er kvinner fortsatt underrepresentert på ledernivå i organisasjonene. Organisasjonene har oftere kjønnsblandede styrer, men menn tar oftest ledelsen. Dette er en utvikling som ser ut til å styrkes heller enn å svekkes, sa Christensen.

Undersøkelsen viser også at etniske minoriteter er underrepresentert i den frivillige sektoren.

- Innvandrerne deltar i frivillig arbeid, men det står dårligere til med den formelle representasjonen.  Annen forskning antyder imidlertid at minoritetsbefolkningen er overrepresentert når det gjelder mer uformelle former for frivillighet, som innsatser for å hjelpe slekt, venner og bekjente.

Endringer i organisasjonsstruktur
Forskerne har funnet ut at lokale foreninger sjeldnere enn før er knyttet til nasjonale formål og organisasjoner.

- Nye lag vil i mindre grad være knyttet til slike strukturer. Dette vil kanskje føre til en enda sterkere todeling mellom det nasjonale og lokale organisasjonssamfunnet enn det vi har sett tidligere, fortalte Christensen.

Samtidig øker organiseringen på tvers av kommunegrensene. Det er en klar vekst i antallet organisasjoner som dekker flere kommuner.

- Dette skyldes nok demografiske endringer, men også at nabobygdene har blitt lettere tilgjengelig gjennom mer effektiv kommunikasjon.

Mer formelle
Organisasjonene har også blitt mer formelle i måten de organiserer arbeidet på, ifølge forskerne.

- De bruker mer skrevne vedtekter, årsmeldinger og regnskaper. Dette er fordi organisasjonene møter større rapporteringskrav fra det offentlige, men også fordi det knyttes økonomiske fordeler til det å ha en formalisert organisasjonsstruktur på plass. Vi ser at mange av de nye foreningene har denne typen formelle strukturer, påpekte Kristin Strømsnes.

Forskerne har undersøkt frivillige lag og organisasjoner i 22 kommuner i Hordaland fylke. Tilsvarende undersøkelser ble gjort i 1980 og i 1999. På den måten har de en unik mulighet til å følge utviklingen i det frivillige organisasjonslivet i Hordaland.

Seminaret ble arrangert av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor i samarbeid med Hordaland fylkeskommune.

Les og last ned rapporten
Les mer om Kristin Strømsnes
Les mer om Dag Wollebæk
Les mer om Dag Arne Christensen
   

Av Trude Løw Hansen (trude.l.hansen@samfunnsforskning.no)
Publisert 30. mars 2011 14:00