Slik har koronakrisen påvirket frivilligheten

Ny rapport kartlegger hvordan koronakrisen har rammet norsk frivillighet og hva frivillighetens samfunnsbidrag under pandemien har vært.

Frivillighet under koronakrisen

Klikk på bildet (bruk fullskjermfunksjonen) for å lese en brosjyre med utvalgte funn fra rapporten sammen med tall fra en oppfølgende spørreundersøkelse fra oktober/november 2020 eller les brosjyren i PDF-format.

 

Koronapandemien har synliggjort de frivillige organisasjonenes viktige rolle i møte med store samfunnskriser, men også vist at frivilligheten kan være sårbar.

I løpet av det siste året har frivillige i Norge blant annet drevet chattetjenester for barn og unge som har det vanskelig under pandemien, bistått rusavhengige og økonomisk vanskeligstilte personer og formidlet smitteverninformasjon på ulike språk ut til innvandrerbefolkningen. Samtidig har korps, idrettslag, teatergrupper, trossamfunn og andre blitt nødt til å avlyse eller nedskalere aktiviteter på grunn av koronarestriksjonene. Avlyste loppemarkeder, basarer og andre typer arrangementer har medført store inntektstap.

En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor undersøker den norske frivillighetens samfunnsbidrag og tap i forbindelse med koronapandemiens første fase, frem til sommeren 2020.

– Studier av hendelser som dette kan hjelpe oss å forstå både hvordan vi kan organisere frivillighetens bidrag best mulig når kriser rammer, og også hvordan vi kan hjelpe frivillige organisasjoner i økonomisk tøffe tider, sier forsker Daniel Arnesen. Han har skrevet rapporten sammen med kollega Karl Henrik Sivesind.

70 prosent har avlyst øvinger og treninger

Basert på svarene fra 371 nasjonale og 325 lokale frivillige organisasjoner mellom mars og juni 2020, anslår forskerne at norske frivillige organisasjoner samlet sett regnet med et inntektstap på i underkant av sju milliarder kroner i 2020. 4 av 10 lokale organisasjoner svarte at de måtte bruke egenkapital eller oppsparte midler for å dekke utgifter i forbindelse med pandemien.

– Rundt 80 prosent av organisasjonene oppga at de hadde avlyst inntektsgivende aktiviteter som loppemarked, basar og lotteri. Mer enn 70 prosent hadde avlyst øvinger eller treninger, utdyper Arnesen.

I en oppfølgende spørreundersøkelse som ble gjennomført i oktober og november 2020, svarte 6 prosent av de frivillige organisasjonene at de hadde avsluttet aktiviteten sin eller satt den på pause, mens 19 prosent hadde redusert aktiviteten. Bare to prosent sa at de hadde økt aktiviteten under pandemien.

– Når vi ser hvordan pandemien har rammet både aktiviteten og økonomien i mange organisasjoner, er det mye som tyder på at vi trenger enda flere målrettede hjelpetiltak om vi skal komme ut av koronakrisen med en like levende og robust frivillighet i Norge, sier Arnesen.

Mange har gjort frivillig innsats under pandemien

Forskerne har også analysert svarene fra en befolkningsundersøkelse som ble gjennomført i mai-juni 2020, med rundt 4000 respondenter. Blant spørsmålene de svarte på, var om de hadde utført noen følgende typer innsats i forbindelse med koronapandemien:

  • Ubetalt arbeid for frivillige organisasjoner eller i regi av en frivillig organisasjon
  • Ubetalt arbeid for personer utenfor eget hushold som ikke tilhører nærmeste familie
  • Gitt penger til en frivillig organisasjon
  • Gitt bort mat, klær eller andre ting det er behov for
  • Gitt blod

– Totalt sett svarte 27 prosent av respondentene at de hadde gjort minst én av disse innsatsene i løpet av pandemiens første måneder, forteller Arnesen.

«Hverdagsfrivillighet» er beredskap

Å gi penger til en frivillig organisasjon var den handlingen som flest oppga å ha utført. 13 prosent sa at de hadde gjort dette. Sju prosent svarte at de hadde gjort ubetalt arbeid for en frivillig organisasjon, mens fire prosent sa at de hadde gjort ubetalt arbeid for andre personer.

– Det vil si at anslagsvis 560 000 personer ga penger og 280 000 personer gjorde frivillig arbeid for en organisasjon, utdyper Arnesen.  

Han understreker at hele 96 prosent av alle som sa at de hadde arbeidet frivillig for en organisasjon i forbindelse med pandemien, oppga at de hadde gjort annet frivillig arbeid i løpet av de siste 12 månedene. Det samme gjaldt 85 prosent av dem som hadde gjort frivillig arbeid for andre utenfor husholdet.

– Dette viser at «hverdagsfrivilligheten» som utføres i Norge er et grunnfjell for mobiliseringen av frivillige ressurser i krisetider. Å hjelpe de frivillige organisasjonene gjennom koronakrisen er også et bidrag til samfunnets beredskap for fremtidige kriser, sier Daniel Arnesen.

Emneord: Sivilsamfunn Av Hallvard Kvale
Publisert 23. mars 2021 19:50 - Sist endret 23. mars 2021 19:50