Sivilsamfunnet klemt mellom stat og kapital

Privatisering av velferdstjenester og utfordringer ved økt mangfold er blant temaene i ny bok om sivilsamfunnets endrede rolle i demokrati og velferd.

Debatten rundt sivilsamfunnet har de siste årene blitt aktualisert i de nordiske landene. Økonomiske og demografiske utfordringer kombinert med medborgeres forventninger til de offentlige velferdstjenestene reiser grunnleggende problemstillinger rundt sivilsamfunnets framtidige organisering og rolle.

Disse debattene utgjør utgangspunktet i boken «Sivilsamfunnet klemt mellom stat og kapital» (SNS Förlag), som består av en rekke artikler fra forskere og representanter fra ulike tenketanker.  

Velferd, mangfold og framtid

Boken er et resultat av et samarbeid mellom Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Rokan/ISF), Ersta Sköndal högskolaog Sektor3, og bygger videre på konferansen «Sivilsamfunnet klemt mellom stat og kapital» som ble arrangert i november 2011.

Konferansen fokuserte på hvordan staten i Norge, Sverige og Danmark ved hjelp av lovverk, utredninger og retningslinjer strukturerer sivilsamfunnet. Det ble også reist normative spørsmål rundt hvilket samfunn vi som medborgere vil ha, hvordan vår felles velferd skal sikres og hvordan vi skal håndtere overgangen fra homogene til pluralistiske samfunn. Dette ga tre stikkord: Velferd, mangfold og framtid, som utgjør hovedtemaene i boken «Sivilsamfunnet klemt mellom stat og kapital».

Betydningen av organisasjonsform

Blant bidragsyterne er fire forskere knyttet til Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Rokan/ISF): Per Selle, Karl Henrik Sivesind, Kristin Strømsnes og Jill Loga.

Selletar for seg betydningen av organisasjonsform, definert som hvordan man velger å organisere seg, for organisasjonslivets endrede rolle og stilling. Vi har i Skandinavia organisert oss på en særskilt måte, skriver Selle, og denne måten å organisere seg på er nå under press. I stedet for å gå nærmere inn på disse forandringene velger Selle å se på karakteren ved «det som har vært».  Dette er spesielt viktig i tider med store forandringer, argumenterer forfatteren, for slik å kunne forstå og møte utfordringene ved det nye.

Privatisering

Karl Henrik Sivesindtar i sin artikkel for seg problemstillingen: «Ideelle velferdstjenester: En løsning på den nordiske modellens framtidige utfordringer?». I løpet av de siste tiårene har private tjenesteleverandører i økende grad fått innpass i Skandinavia for slik å øke kapasitet og skape konkurranse, valgmuligheter og utvikling, noe som er politisk kontroversielt. Med utgangspunkt i denne utvikling analyserer Sivesind de ideelle organisasjonenes stilling i Danmark, Sverige og Norge, og deres vilkår for drift av velferdstjenester.

Ny og enhetlig frivillighetspolitikk

Kristin Strømsnestar i sin artikkel for seg sivilsamfunnet i en norsk kontekst. Da det i 2005 ble dannet den første rød-grønne majoritetsregjeringen i Norge var en sentral post på programmet å skape «en ny og enhetlig frivillighetspolitikk», skriver Strømsnes. I ettertid har den politiske oppmerksomheten på frivillighetssektoren økt betraktelig. Strømsnes analyserer i sin artikkel hva forestillingen om «en ny og enhetlig frivillighetspolitikk» handler om, hvilke forandringer i en slik retning som har blitt gjennomført og hvilke konsekvenser dette kan tenkes å få.

Mangfold og integrering

«Norsk integreringspolitikk: fra mangfold til integrering?» er tittelen på Jill Logasartikkel. I de siste årene har man i Norge satt i gang flere større offentlige utredninger som på ulike måter har tematisert mangfold, innvandring og integrering i lys av den norske styringsmodellen. Loga argumenterer i sin artikkel, med utgangspunkt i fem ulike utredninger, for at fokuset de siste årene har forflyttet seg fra offentlig tilpasning i lys av større mangfold til en økt interesse for integrering, deltakelse og tilslutning til verdifellesskapet.

Les mer om boken her.

Av Kullerud Hilde (hilde.kullerud@samfunnsforskning.no)
Publisert 28. juni 2013 10:08