Organisasjoner og deltakelse

Den andre temabolken av konferansen ”Deltakelse i endring” handlet om endringer i frivillighetens organisasjons- og tilknytningsformer.

Metningspunkt
I sitt innlegg beskrev Kristin Strømsnes hvordan organisasjoner og frivillig deltakelse utvikler seg i Norge i dag.

Hun forteller at medlemstallene blant de unge i befolkningen synker, mens man ser en økning i medlemskap blant pensjonister. Totalt sett er dermed medlemstallene forholdsvis stabile, men Strømsnes mener deltakelsen i organisasjonsmedlemskap kan ha nådd et metningspunkt.

Nye organisasjonsformer
De norske frivillige organisasjonene operer gjerne både på nasjonalt, lokalt og regionalt nivå. Denne organisasjonsmodellen likner på oppbyggingen av de politiske partiene. – Denne formen ble valgt fordi man ønsket å påvirke offentlig politikk, og ble kopiert også av organisasjoner som ikke hadde noe eksplisitt politisk mål, forteller Strømsnes.

Nye organisasjoner velger nå andre organisasjonsformer, og man ser en klar økning i frittstående lokale organisasjoner, uten bånd til nasjonalt nivå.

Flere frivillige – like mange årsverk
Ifølge Strømsnes ser man ingen endring i antall årsverk, selv om flere mennesker er engasjert i arbeidet. Samtidig som andelen aktive medlemmer går ned, ser man en økning andelen som utfører frivillig arbeid.

- Hver enkelt frivillig bidrar nå med mer tidsavgrenset innsats. Vi ser at stadig mer frivillig arbeid foregår utenfor organisasjonsmedlemskapet. Organisasjonene opplever at det er lettere å rekruttere til en uforpliktende, kortere frivillighet enn det er å rekruttere medlemmer, forteller hun.

Frivillighet og profesjonalisering
Kari Steen-Johnsen beskrev hvordan frivillige organisasjoner utvikler seg i en tid med økende profesjonalisering.

- Frivillige organisasjoner har tradisjonelt vært preget av det vi kan kalle en frivillig ledelseslogikk. Her anses medlemmene og deres valgte representanter som de med mest kompetanse, og det etableres klare grenser for hva eventuelle administrativt ansatte skal befatte seg med. De skal ikke inn på politikk og verdispørsmål, forteller Steen-Johnsen.

Mellom stat og marked
Hun fremhever at frivillige organisasjoner møter forskjellige forventninger fra offentlig og privat hold.

- Statlige støtteordninger medfører krav til registrering og rapportering og fører med seg krav til byråkratiske rutiner. Og for noen frivillige organisasjoner fører økende grad av markedsretting til at de i større grad må opptre som profesjonelle markedsaktører og selge sitt produkt i et marked, sier Steen-Johnsen.

Flere logikker
I forbindelse med en undersøkelse av særforbundene i toppidretten identifiserte hun flere logikker enn denne. I den politisk-administrative logikken spiller administrasjonen en viktig rolle i å forberede saker, sikre prioriteringer og sørge for gode rapporteringsrutiner i organisasjonen. På den andre siden finnes det en profesjonell forretningslogikk, med næringslivet som modell. Her er idealet en profesjonell, strategisk styring.

Eierskap og medvirkning
Ifølge Steen-Johnsen bør spørsmålet om ledelseslogikk ses i lys grasrotas og medlemmenes eierskap og medvirkning i organisasjonen. Hun mener at de frivillige organisasjonene, ved å kombinere ulike ledelseslogikker er i stand til å forene grasroteierskap med profesjonalitet.

- Men på den annen side kan det hende at kampen mellom logikker kan ha en for høy pris innenfor noen virksomhetsområder og at dette fører både til tap av grasrotkobling og til tap av profesjonalitet, sier hun.

Uklar rolle for frivillighetssentralene
Line Dugstad har studert de norske frivillighetssentralene, og forteller at sentralene vært gjenstand for kritikk og diskusjon helt siden de første ble startet i 1991.

- Fra politisk hold er det blitt advart mot at sentralene overtar offentlige velferdsoppgaver. De frivillige organisasjonene har uttrykt skepsis, og flere oppfatter sentralen som en lokal konkurrent som stjeler offentlige penger og frivillige krefter. Også lederne ved frivillighetssentralene har gitt uttrykk for at de er usikre på hva som skal være sentralenes rolle og funksjon, sier Dugstad.

Alle til lags
Et sentralt spørsmål er derfor hvordan frivillighetssentralene balanserer mellom forventninger fra de ulike nivåene. Dugstad legger vekt på at frivilligheten har et uklart forhold både til kommuner, stat og frivillig organisasjoner.

- Styringssignalene fra staten går ut på at sentralene skal være en lokal medspiller, men i praksis opplever mange at det blir forventet at sentralene skal utføre hjelpetjenester og andre tiltak. Vi ser at flere opplever at de har problemer med å forene statlige og kommunale forventninger. Det kan synes som om mange velger å følge de kommunale forventningene, sier hun.

Debatt
Under spørsmåls- og diskusjonsrunden etter foredragene ble det blant annet satt fokus hvordan bruken av ny kommunikasjonsteknologi påvirker de frivillige organisasjonene. Kari Steen-Johnsen mener at de nye teknologiene innebærer krav om nye former for medvirkning.
- Det vil være et spørsmål om hvordan man gjør de nye typene kanaler legitime. Det kommer an på hvordan organisasjonene synliggjør at nye typer meningsytrninger kan få konsekvenser for organisasjonen. Dette kan forandre balansen, men vil være avhengig av hvordan demokratiet blir omformulert, mener Steen-Johnsen.

Spørsmålsrunden inkluderte både muntlige spørsmål fra salen og spørsmål innsendt på SMS. En av innsenderne mente det var en tankestrek at en konferanse om frivillighet blir arrangert i arbeidstiden.

Dokumenter
Presentasjon:

Av Kristian Landsgård (kristian.landsgard@samfunnsforskning.no)
Publisert 10. sep. 2009 15:40