I den nye e-boken Resilient Organizations in the Third Sector, av Annette Zimmer, Patrick Hoemke, Joachim Benedikt Pahl and Christina Rentzsch (redaktører), rettes lupen mot frivillighetens rammevilkår i Europa. Frivilligheten omtales også som den tredje sektoren, og i boken blir vi presentert med caser fra en rekke EU-land, basert på EU-prosjektet Third Sector Impact.
Organisasjonene de har studert spenner bredt – blant annet har de sett på blindeforbund, idrettsorganisasjoner, organisasjoner innen kunstfeltet og utdanningsorganisasjoner.
Her tar forskerne for seg hvordan de frivillige organisasjoner har tilpasset seg større endringstrender for frivilligheten i Europa, slik som:
- Individualisering
- Globalisering
- Kommersialisering
Boken identifiserer videre ulike strategier for motstandsdyktighet, såkalt resiliens, når organisasjonene tvinges til å hente ressursene sine gjennom kommersielle aktiviteter.
Leder Bernard Enjolras ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har vært prosjektkoordinator for EU-prosjektet:
Hvordan vil du si at den europeiske frivilligheten har tilpasset seg de endrede rammevilkårene?
– Overordnet har organisasjonene tilpasset seg ved å endre seg, enten i form av å bli profesjonaliserte medlemsorganisasjoner, sosiale bedrifter, eller moderne hybrider – en slags mellomting, sier Enjolras.
Hvordan kan norske frivillige organisasjoner dra nytte av boken?
– Frivillige organisasjoner i Norge er underlagt, til en viss grad, de samme endringstrendene som eller i Europa. Med andre ord vil analysene og de ulike casene i denne boken være av interesse for norske frivillige organisasjoner – her er det lærdom å hente, avslutter Enjolras.