Idrett og kultur fikk mest fra krisepakkene

Organisasjoner som driver med idrett og kultur fikk mesteparten av midlene fra regjeringens krisepakker for frivillighet og idrett, i tråd med myndighetens mål.

lllustrasjon med ulike typer frivillige

Koronaviruset har medført milliardtap for den norske idretten og frivilligheten, som følge av reduserte og avlyste aktiviteter. For å bøte på skadene opprettet myndighetene tidligere i år to kompensasjonsordninger med en samlet ramme på mer enn 1,5 milliarder kroner. Hvem har disse pengene gått til?

Daniel Arnesen

I et nytt notat fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger forskerne Daniel Arnesen, Karl Henrik Sivesind og Bernard Enjolras søknadene til de to kompensasjonsordningene, samt tildelingene som fulgte. Notatet tar for seg tildelingene til og med 22. september.

– Undersøkelsen vår gir ny innsikt om hvilke typer organisasjoner som i størst grad har søkt støtte, og hvem som har fått mest kompensasjon, forteller Daniel Arnesen.

Over halvparten fra idretten

Den første krisepakken for idrett og frivillighet dekket perioden fra 5. mars til 30. april 2020, og hadde en samlet ramme på 700 millioner kroner. Her kunne organisasjoner innen frivillighet, kultur og idrett få kompensert tapte billettinntekter, deltakeravgifter og merutgifter i forbindelse med arrangementer som ble avlyst, stengt eller utsatt som følge av råd eller pålegg fra myndighetene. Til sammen 2254 søkere ba om kompensasjon gjennom denne ordningen.

– Mer enn halvparten av søkerne var idrettsorganisasjoner, mens 21 prosent kom fra aktører innen kultur, forteller Arnesen.

Mer mangfoldige søkere i andre krisepakke

Den neste krisepakken dekket inntektsbortfall fra arrangementer eller annen aktivitet i perioden fra 12. mars til 30. august 2020. Denne pakken hadde en ramme på 850 millioner kroner og omfattet også andre typer inntektstap, for eksempel knyttet til loppemarkeder og utleie av lokaler. Totalt søkte 6130 søkere om støtte for inntektsbortfall fra 25 849 arrangementer og aktiviteter.

– Også her kom et klart flertall av søkerne fra kategoriene idrett og kultur, men en større andel kom fra andre organisasjonskategorier, som for eksempel hobby og fritid, barn og ungdom, samt bolig og lokalmiljø, utdyper Arnesen.

Mest til idrett og kultur

Forskernes gjennomgang av tildelingene fra den første krisepakken viser at hele 71 prosent av midlene gikk til organisasjoner på idrettsfeltet. Organisasjoner innen kultur fikk 13 prosent. Dette samsvarer med at flertallet av søknader kom fra disse organisasjonstypene.

I den andre søknadsrunden gikk en litt større andel av tildelingene til andre organisasjonstyper, men fortsatt gikk tre av fire tildelte kroner til organisasjoner innen idrett og kultur.

– I begge søknadsrundene ser vi at kategorier som idrett, kultur, fritid og barne- og ungdomsorganisasjoner er overrepresentert blant de som har fått tildelt midler. Dette er i tråd med målene som myndighetene hadde for krisepakkene, forklarer Arnesen.

De med store driftskostnader fikk mest

Den store hoveddelen av kompensasjonsmidlene gikk til lokale organisasjoner. I den første søknadsrunden gikk 76 prosent av de tildelte midlene til lokale organisasjoner, mens nasjonale organisasjoner fikk 24 prosent.

– I den andre krisepakken var denne tendensen enda tydeligere: 95 prosent av midlene gikk til lokale organisasjoner, mens de nasjonale fikk fem prosent, sier Arnesen. I tillegg har nasjonale organisasjoner i en del tilfeller søkt på vegne av sine lokale foreninger og viderefordelt kompensasjonen til dem, utdyper han.

Arnesen forteller også at sannsynligheten for å få tildelt midler økte nesten proporsjonalt med størrelsen på organisasjonenes driftskostnader. Organisasjonene med de høyeste driftskostnadene hadde 80 prosent større sannsynlighet for å motta støtte enn dem med de laveste driftskostnadene.

Også langsiktige konsekvenser

Alt i alt har en stor del av den tildelte støtten fra krisepakkene gått til organisasjoner innen idrett og kultur, og de med høye driftskostnader har fått god uttelling, konkluderer Arnesen. Ordningene har kompensert bortfall av viktige inntekter for frivilligheten og hjulpet organisasjoner med løpende utgifter til å unngå store økonomiske vanskeligheter.

Forskerne peker samtidig på at det kan være konsekvenser av krisen som først blir synlige på lengre sikt, og som også kan ramme organisasjonene som ikke opplever kortsiktig inntektstap. I notatets konklusjon viser de til at det er viktig med støtteordninger som stimulerer til langsiktig aktivitet som er helt nødvendig for at de frivillige organisasjonene skal kunne fortsette å fylle sine særpregete samfunnsroller.

– Selv om en organisasjon ikke opplever inntektstap på kort sikt, kan rekruttering og aktivitet likevel påvirkes av krisen. Hva konsekvensene kan bli, vet vi ikke før regnskapet gjøres opp etter at pandemien er over, sier Daniel Arnesen.

Les hele notatet: Kompensasjonsordningene for idrett og frivillighet i forbindelse med COVID-19

Emneord: Sivilsamfunn Av Hallvard Kvale
Publisert 24. nov. 2020 07:36 - Sist endret 24. nov. 2020 07:36