Frivillighetsforskning i fokus

Deltar ungdom mindre i frivillige organisasjoner enn før? Hvilke faktorer spiller inn på minoriteters frivillige innsats? Bidrar internett til å revolusjonere måten frivillige organisasjoner arbeider på? Dette var noen av spørsmålene på dagsordenen da Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor arrangerte konferansenFrivillig organisasjonsliv i Norge – Ny kunnskap nye spørsmål

- Vi trenger forskning som utfordrer de omdiskuterte sannheter, sa statssekretær ved Kulturdepartementet, Lotte Grepp Knutsen under åpningen av konferansen. Forskning gjør det mulig å velge annerledes og riktigere, fortsatte hun.

Fire frivillighetstrender

Ifølge senterforsker Dag Wollebæk kan man spore fire store trender i frivilligheten, nemlig at den frivillige innsatsen er gått tilbake, de sosiale forskjellene øker, den frivillige innsatsen dreies fra en kollektiv orientering og blir mer individuell. Samtidig ”tåler frivilligheten en trøkk”, Norge er fortsatt i verdenstoppen i frivillighet.

Forplantning av mønstre

- Ungdoms deltageslsesmønstre er viktige å studere, for dekan forplante seg oppover i organisasjonen, sa Jacob Aars. Dessuten tar ungdommen med seg deltagelsesvaner inn i voksen alder, fortsatte han.

Frivillig innsats blant ungdom går mer ned enn i andre grupper. Det er imidlertid en viktig kjønnsforskjell, unge menns deltagelse har gått drastisk ned.
-Vi ser at menn faller ut av frivilligheten som unge voksne, men mange av dem vender tilbake når de for barn, sa Aars.

Ungdomsorganisasjoner er generelt sett mindre utadvendte og politisk orienterte enn voksenorganisasjoner. De fungerer derfor sjeldnere som pressgrupper. Voksenorganisasjoner brukes i større som høringsinstanser av myndighetene, men man ser tendenser til at barne- og ungdomsorganisasjoner blir mer brukt til dette formålet enn tidligere.

- Myndigheten henter på denne måten forankring og legitimitet blant organisasjonene, sa Aars, før ordet gikk videre til Signe Bock Segaard og Ivar Eimjellen.

Minoriteter i frivillige organisasjoner

Selv om minoritetenes deltagelse i norske frivillige organisasjoner er høy i internasjonal sammenheng, er minoriteter er dårligere representert i frivilligheten enn majoritetsbefolkningen. Jo mer formalisert deltagelsen er, i form av medlemskap eller verv, jo dårligere er representasjonen.

- Et medlemskap er en formalisering av forholdet til en organisasjon, det er et mandat organisasjonen kan bruke i sitt arbeid. Når etniske minoriteter i mindre grad er medlemmer, har de ikke samme grad av eierskap eller formell stemmerett i organisasjonene, sa Eimhjellen.

- Gjennom deltagelse i frivillige organisasjoner får man tilgang til kunnskap, fellesskap og nettverk. Man får også arbeidserfaring og attester som en kan bruke på arbeidsmarkedet. Når etniske minoriteter er dårligere representert enn majoritetsbefolkningen, har de ikke den samme tilgangen til disse ressursene, fortsatte han.

Andregenerasjonsinnvandrere er i større grad er aktive i frivillige organisasjoner.
- Det kan tyde på at andregenerasjonsinnvandrere på mange måter er likere den vestlige majoritetsbefolkningen enn sin foreldregenerasjon, sa Signe Bock Segaard.

Økte krav

Organisasjonene møter stadig strengere krav om dokumentasjon og evaluering. Samtidig er det blitt innført et anbudssystem for tildeling av offentlig støtte. Dette medfører endringer i det politiske systemet organisasjonene må forholde seg til

Trygve Gulbrandsen har intervjuet 17 ledere i 15 organisasjoner fra fire ulike sektorer for å finne mer ut om organisasjonens tilpasninger og oppfatninger om disse endringene.
- Lederne opplever at det er et økende tendens til profesjonalisering, fordi prosjektene trenger høyere kompetanse for å kunne gjennomføres. Anbudssystemet vanskeliggjør også å sikre langsiktighet i prosjektene, fordi bevilgninger ofte skjer fra år til år, sa Gulbrandsen.

- Det foregår også en rettsliggjøring, fordi organisasjonene i større grad er nødt til å forholde seg til for eksempel arbeidsmiljøloven eller pasientrettigheter. Det er altså et økt sett med rettskrav som organisasjonene må oppfylle, og det kan være vanskelig når arbeidsoppgavene utføres av frivillige, påpekte Gulbrandsen.

Likevel, organisasjonene er stort sett positive til strengere kvalitetskrav og er dynamiske og flinke til å tilpasse seg.

To lokalsamfunn

Guro Ødegård og Jill Loga har studert to lokalsamfunn i henholdsvis Oslo og Bergen. Ødegård har studert foreningslivet på Veitvet, et område i Oslo med en forholdsvis høy andel innvandrere. Det er få tradisjonelle, norske foreninger på Veitvet, men det er et mangfold av etniske og kulturelle foreninger. Loga har studert bydelen Møhelnpris i Bergen. Begge områdene har en høy andel innvandrere, men med ulike integreringsstrategier.

På Veitvet har man opplevd økte ressurser på grunn av Groruddalssatningen, mens. Veitvet har i motsetning til Møhlenpris en stor andel minoritetsorganisasjoner, mens bydelen i Bergen har en stor andel majoritesorganisasjoner. I Bergen har man satset sterkere på idretts-, kultur og nærmiljøanlegg. Veitvet har et sterkt minoritetsnettverk.

Ødegård påpeker i at innvandrerorganisasjoner kan bidra til integrering:
- Gjennom bygging av nettverk kan veien til sosial og politisk integrasjon bli lettere. Innvandrerforeninger som i utgangspunktet framstår som innadvendte, kan derfor bidra til å skape kontakt med nettverk i majoritetssamfunnet.

De viktigste barrierene for minoriteters frivillige deltagelse er knyttet til språk, noe som gjelder spesielt for innvandrerkvinner. I tillegg er det kan ulik kulturforståelse bidra til dette.
- Den største utfordringen er muligens knyttet til å forstå at det norske fellesskapet i stor grad handler om deltakelse i organisasjonslivet, og først i barne- og ungdomsorganisasjonene. Manglende forståelse for utføringen av gratis, frivillig innsats i verdens rikeste land kan være en utfordring om frivillighet forstås som veldedighet fremfor som samfunnsdeltakelse, sa Loga.

- I tillegg opplevde vi i noen tilfeller at manglende forståelse for nordisk frivillighetskultur kan medføre misforståelser angående hensikten. Det var knyttet usikkerhent rundt tilbudet ved frivillighetssentralen. Er innvandreren kun en ny nabo som hilser på andre, en ressurs med kunnskap fra en annen kultur eller er hun ”bruker” av frivillighet, altså en som mottar veldedighet eller offentlige ytelser? Kulturforskjeller skaper misforståelser som kan omhandle verdighet, mente Loga

Endringer

Kristin Strømsnes har studert endringer i det lokale foreningslivet. Det er en tendens til økende sekularisering og avideologisering, samtidig som antallet organisasjoner knyttet til nærmiljø er i vekst. Paradoksalt nok øker også antallet organisasjoner med en internasjonal orientering.

Undersøkelsen bygger på Hordalandsundersøkelsen, som er en kartlegging av alle frivillige lag og organisasjoner i Hordaland, i tillegg til en rekke lokallag i utvalgte kommuner.

- I tillegg til endringer i sammensetningen av typer lokallag, fant vi også at det har vært en betydelig reduksjon i tilknytningen til regionale og nasjonale organisasjonsledd. Møteaktiviteten har også gått ned. Mange organisasjoner har tatt i bruk ny informasjons- og organisasjonsteknologi - først og fremst til informasjon og kontaktarbeid, og i mindre grad til diskusjon og påvirkning, sa Strømsnes.

Kari Steen-Johnsen htdypet om hvordan ny informasjonsteknologi påvirker organisasjonene. Norske frivillige organisasjoner er tuftet på en idé om medvirkning gjennom medlemsdemokratiet, men det er en tendens til at frivillig innsats i større grad er løsrevet fra medlemskap.

- Det kan tenkes at digital teknologi kan bidra til å knytte medlemmene til organisasjonene på nye måter og skape nye former for fellesskap, sa Steen-Johnsen.
- I tillegg kan nye kommunikasjonsverktøy som for eksempel Facebook og Twitter kan bidra til å endre de frivillige organisasjonenes posisjon i offentligheten.

Om prosjektene

Lokallag i Norge
Spørreundersøkelse om frivillig innsats
Frivillighet og integrering
Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner
Inkluderingsperspektiv på frivillige organisasjoner

Av Luisa Klaveness (luisa.klaveness@samfunnsforskning.no)
Publisert 26. nov. 2010 11:18 - Sist endret 8. nov. 2018 10:16