Frivillig deltakelse i Norden

Frivillig deltakelse er sosialt skeivere fordelt i Norge enn de andre nordiske landene, slår en ny undersøkelse fast.

Individuelle ressurser, slik som utdanning, er en viktig predikator på hvorvidt man deltar i frivillig arbeid eller ikke i alle de nordiske landene. Norge skiller seg likevel ut ved at frivillig deltakelse er sosialt skeivere fordelt. Det kommer fram i rapportenFrivillig deltakelse i Norden – et komparativt perspektivav Sveinung Arnesen, Bjarte Folkestad og Steinar Gjerde.

Individuelle ressurser

Tidligere studier har vist at frivillig deltakelse i Norge har sammenheng med individuelle ressurser, slik som utdanningsnivå. Forskere tilknyttet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har nå sammenlignet Norge med andre nordiske land.

- I tråd med forventningene fra litteraturen viser analysen vår at individuelle ressursvariabler er gode predikatorer på hvorvidt man deltar i frivillig arbeid eller ikke i alle de nordiske landene, sier Bjarte Folkestad.

Analysen, som er basert på datasett fra European Social Survey 2002, European Value Survey 2008 og Europabarometer 2011, viser at utdanning og alder gjennomgående slår likt ut på tvers av de nordiske landene.

Sosial bakgrunn

Funnene viser imidlertid at når man skiller mellom ulike organisasjonstyper, så er den frivillige deltakelsen i Norge sosialt skeivere fordelt enn i de andre nordiske landene.

- Utdanning har positivt utslag i alle organisasjonstyper i Norge, det vil si at høyere utdannelse gir større sannsynlighet for å utføre frivillig arbeid. I de andre landene har utdanningsnivå kun betydning for deltakelse i enkelte organisasjonstyper, sier Folkestad.

Bosted har også betydning, ved at de i mindre befolkningstette områder har høyere deltakelse, noe Norge bare har til felles med Sverige. I Norge har i tillegg samboende og gifte høyere deltakelse enn ikke-samboende, et skille man ikke finner i de andre landene.

Behov for mer forskning

Årsakene til forskjellene i frivillig deltakelse internt i Norden er det stor usikkerhet rundt. 

- Det er lite eller ingenting ved den historiske utviklingen av frivillige organisasjoner som skulle tilsi at Norge skulle skille seg ut med tanke på deltakelsesmønsteret. Utviklingen i Norden er først og fremst preget av like løsninger på like utfordringer, forklarer Folkestad.

Ser man på generelle trekk ved landene i dag er det også få svar å finne. Det er liten variasjon i hvilke typer organisasjoner nordmenn utfører sin frivillige aktivitet for sammenliknet med resten av Norden.

- Det samme gjelder for mer makrostrukturelle trekk som økonomisk nivå og utdanningsnivået i befolkningen. Samlet sett er det få forhold som skulle tilsi at Norge skiller seg vesentlig ut. Her er det med andre ord behov for mer forskning, avslutter Folkestad.

Les mer og last ned rapportenFrivillig deltakelse i Norden – et komparativt perspektivher

Av Kullerud Hilde (hilde.kullerud@samfunnsforskning.no)
Publisert 2. sep. 2013 14:53 - Sist endret 11. des. 2017 11:34