Av Andreas R. Graven, Uni Research Rokkansenteret.
Hvilken rolle har Facebook spilt i hjelpearbeidet enkeltpersoner og grupper har drevet i forbindelse med flyktningkrisen, da den ble merkbar i Norge med flyktningene som kom?
Slike spørsmål skal sosiolog Ivar Eimhjellen finne svar på i sitt nye forskningsprosjekt. Han er forsker ved Uni Research Rokkansenteret, og har fått en halv million kroner fra Rådet for anvendt medieforskning til prosjektet "Sosiale medier si rolle i grasrotengasjementet kring den syriske flyktningkrisa".
Kan koble hele befolkninger sammen
– Facebook er det sosiale mediet i Norge med flest brukere, seks av ti nordmenn er på Facebook hver dag. Når noe blir så digert, kan hele befolkninger og samfunn kobles sammen. Vi får en sentral infrastruktur for informasjonsdistribusjon, kommunikasjon og organisering. Dette gjenspeiler seg i engasjementet for de syriske flyktningene, sier Eimhjellen.
Både enkeltpersoner og flere typer grupper ville hjelpe flyktninger utover våren 2015. Eimhjellen sier en rask utbredelse av engasjement og aksjoner gjør at det er viktig å dokumentere og kartlegge nå. Han ser fram til å finne ut hva sosiale medier, også i kombinasjon med tradisjonelle medier, har å si for denne typen mobilisering.
– Jeg skal primært kartlegge rollen Facebook har og har hatt for utvikling og spredning av det politiske, sosiale og humanitære engasjementet, forklarer Eimhjellen.
Fra Facebook til formell organisasjon
«Refugees Welcome to Norway» er ett eksempel på et sosial engasjement som spredte seg til flere land etter å ha startet som et Facebook-intiativ.
– Jeg skal sjekke om initiativene er satt i gang av enkeltpersoner eller grupperinger, eller om det også i noen tilfeller er etablerte organisasjoner som tar initiativ på Facebook til handling og oppfordrer andre til å engasjere seg, sier Eimhjellen.
– I tilfellet med «Refugees Welcome to Norway» og flere andre initiativ har vi eksempler på at engasjement i sosiale medier også kan manifestere seg i fysiske handlinger og formelle organisasjoner som fortsetter å leve videre, sier Eimhjellen.
På generelt grunnlag sier Eimhjellen at det i mange tilfeller kan oppleves enklere å engasjere seg etter selv å sett et initiativ i sosiale medier , eller fått invitasjon fra en venn.
– Du trenger ikke bli medlem av en organisasjon. Du kan bruke tiden når du har den, og spre engasjementet ditt mer på flere formål, noe som er blitt vanligere blant frivillige, sier Eimhjellen.
Hvordan tilrettelegge for engasjement
Rent metodemessig skal sosiologen fra Uni Research Rokkansenteret blant annet samle inn og katalogisere informasjon om Facebook-grupper som er opprettet, og som gir bistand eller forbedrer livssituasjonen til flyktninger på ulike matter. Eimhjellen er ikke i tvil om samfunnsnytten i prosjektet.
– Vi vil få fram kunnskap om hva sosiale medier, da særlig Facebook, betyr for sosialt og politisk engasjement i befolkningen, ikke bare nasjonalt men også internasjonalt. I det større bildet får vi også kunnskap om hvordan det kan tilrettelegges for ulike typer engasjement, og hvordan nye medier kan endre vilkårene for sosialt og politisk engasjement, sier han.
Artikkelen ble ført publisert på Uni Researchs nettsider (uni.no) 9.mars 2016.
