Den ideelle merverdien

Et nytt EU-direktiv vil etter alt å dømme frata offentlige innkjøpere muligheten til å reservere anbudskonkurranser for ideelle leverandører av helse og omsorgstjenester. – Svekkes de ideelle kan det få konsekvenser for mangfold og kvalitet i tilbudene, mener forskere bak ny rapport.

Forsker Håkon Dalby Trætteberg

Forsker Håkon Dalby Trætteberg. Foto: Institutt for samfunnsforskning.

De aller fleste vestlige land bruker aktivt virkemidler for å sikre en blanding av kommersielle, ideelle og offentlige leverandører av velferdstjenester. I Norge har et viktig virkemiddel for å sikre en slik velferdsmiks vært å gjennomføre reserverte anbudsrunder for ideelle organisasjoner.

Men i 2016 trer et nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser i kraft. I følge en rapport av Fredrik Sejersted innebærer dette at det ikke lenger vil være mulig for offentlige innkjøpere å reservere anbudskonkurranser for ideelle. Endringene medfører at staten må tenke nytt om hvordan de forholder seg til ideell sektor, mener forskere.

– Dersom staten ikke evner å skape rammebetingelser som legger til rette for ideelle vil disse kunne utkonkurreres av kommersielle aktører. Det kan gå på bekostning av bredde og kvalitet i tilbudet, mener stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning Håkon Dalby Trætteberg.

På jakt etter ideelle særtrekk

Sammen med forskerkollega Karl Henrik Sivesind står han bak rapporten Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet.

Rapportens fokus på tjenester innen helse- og omsorgssektoren kommer av at det er disse som i hovedsak vil berøres av endringen i anskaffelsesregelverket. Undersøkelsen bygger på tidligere Skandinavisk forskning på feltet, samt resultater fra andre prosjekter ved ISF.

– Debatten om velferdstjenester dreier seg ofte om man er for eller imot privatisering, men diskusjonen bidrar ikke til å avklare de ideelles rolle eller potensial. Det er nettopp dette som har vært målet med denne rapporten; å forsøke å avdekke om ideelle leverer tjenester på en måte som skiller seg fra både offentlige og kommersielle tjenester – og hvordan, sier Dalby Trætteberg.

Hvem er de ideelle?

Ideelle aktører på helse- og omsorgsfeltet har over 150 års historie i Norge. Over 30 000 helse- og omsorgsarbeidere jobber for ideelle organisasjoner, og deres arbeid berører hundretusenvis av mennesker hvert år. Men hvem er egentlige de ideelle?

- De ideelle skiller seg fra kommersielle virksomheter ved at de ikke har profitt som formål, men heller har en virksomhetsidé som går ut på å fremme goder for samfunnet. Organisasjonene er ofte diakonale, slik som Kirkens Bymisjon, eller de er basert på spesielle ideologier eller metoder, noe vi finner eksempler på innenfor rusbehandlingsinstitusjonene, sier Dalby Trætteberg.

Han forklarer videre at de ideelle ikke må forveksles med frivillige organisasjoner, da tjenesteutførelsen til de ideelle er basert på profesjonell, betalt arbeidskraft.

- Mange av de ideelle organisasjonene har også frivillige, men som tjenesteleverandører innen helse- og omsorgsfeltet er frivillige aldri mer enn et supplement til ansatte.

Særtrekk som fremmer bredde og kvalitet

Sammenlignet med andre vestlige land har Norge en relativt liten ideell sektor – kun 7 prosent av sysselsettingen innenfor velferdsfeltet er hos ideelle leverandører. Noe av årsaken til den lave andelen er at det offentlige i stor grad har overtatt oppgaver på områder hvor de ideelle har vært pionerer. Selv om andelen ideelle leverandører er relativt liten, mener forskerne det er viktig å opprettholde deres tilstedeværelse på velferdsfeltet.  Dalby Trætteberg mener de ideelle på en unik måte bidrar til at hele befolkningen får tilpassede tjenester.

- Forskningslitteraturen viser at både kommersielle aktører og det offentlige har en tendens til å rette tjenestene sine inn mot behovene til «gjennomsnittsborgeren». De ideelle, derimot, er ofte bedre på å gi tjenester til minoriteter og særskilte grupper fordi de ofte har fokus på spesielle interesser, verdier, metoder og tjenestetilbud som de andre sektorene ikke er opptatt av, sier Dalby Trætteberg.

På denne måten mener han sektoren spiller en viktig, utfyllende rolle – særlig innen tjenesteområder hvor det anses som viktig med et mangfold i tilbudet.

Forskerne mener merverdien til ideell sektor blant annet handler om å skape rom for å gjøre ting på andre måter enn når fokuset er på kommersiell fortjeneste eller det offentliges hierarkiske styringssignaler. Å stimulere til aktivt medborgerskap, deltakelse og medvirkning, å ivareta svakere gruppers interesser eller å fremme tillit mellom grupper, er merverdier som knyttes til ideelle velferdsleverandører.

- Dette er kvaliteter som kan være vanskelig å måle, og som gjør det vanskelig å si med sikkerhet i hvilken grad eller omfang norske ideelle organisasjoner produserer merverdi. Det vi imidlertid kan vise til er forhold som gjør det vanskelig for de ideelle å realisere den merverdien de er opptatt av å skape, forklarer forskeren.

Merverdi avhenger av statlig styring  

En viktig slutning i rapporten er at ideelle organisasjoners merverdi avhenger av statlig styring, regulering og finansiering.

- Ideelle opplever at likestilling med kommersielle leverandører tvinger dem til å tilpasse seg kommersiell drift fordi man i stor grad konkurrerer på pris. Erfaringen fra andre land er at dette kan gå på bekostning av ideelles evne til å beholde sine særpreg, sier Dalby Trætteberg.

Han trekker fram Sverige– hvor andelen ideelle leverandører av velferdstjenester er på kun 3 prosent– som et godt eksempel på hva som kan skje dersom myndighetene ikke legger til rette for ideell sektor.  

– Noe av grunnen til den lave andelen i Sverige er at staten har benyttet markedsinsentiver som er gunstige for kommersielle. Dette har ført til at andelen kommersiell velferdsleveranse har eksplodert de siste årene, mens de ideelle ikke klarer å holde tritt, forklarer han videre.

Dette er erfaringer norske myndigheter kan lære av dersom de ønsker å beholde en betydelig ideell sektor i Norge, mener forskerne. Blant alternativene som foreslås i rapporten er å endre måten anbudskonkurranser gjennomføres på, for eksempel ved å åpne for at ideelle i større grad kan spille på sine styrker knyttet til kvalitet, innovasjon og frivillighet. En annen mulighet er å se på alternativer til anbudskonkurranser, som for eksempel brukervalg.  

- Hvordan man nå velger å bruke EUs og nasjonale lover og reguleringer er av avgjørende betydning for sammensetningen av tilbyderne av velferdstjenester– og dermed for realiseringen av de potensielle kvalitetene de har på ulike tjenesteområder. Dette er en tematikk som er av akutt betydning for myndighetene og derfor er vi glade for at vi denne høsten kan igangsette et nytt prosjekt om temaet, avslutter Dalby Trætteberg.

For de som vil lese mer om ideell sektor og velferdsorganisering, pågår det for tiden flere spennende prosjekter ved Institutt for samfunnsforskning:

Av Sætrang Synne (synne.satrang@samfunnsforskning.no)
Publisert 3. sep. 2015 15:32 - Sist endret 26. sep. 2019 14:24