Nyheter - Side 5

Frivillige organisasjoners tilpasningsdyktighet og den skandinaviske modellens utfordringer sto på dagsorden under seminaret «Ideelle virksomheter i endring».

Ved Institutt for samfunnsforskning er det ledig to 50 % stillinger om vitenskapelig assistent (engasjement fra oktober 2012 til juni 2013) tilknyttet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Økonomi, utdanning og ressurser i nærmiljøet bidrar til at deltagelse i frivillige organisasjoner blir skjevfordelt. - Dette stenger mange ute fra de positive effektene frivilligheten kan gi, mener forskere.

An article written by Research Director Bernard Enjolras was one of the most cited articles in the journalNonprofit and Voluntary Sector Quarterly(NSVQ) in 2011.

Bruken av sosiale medier til politisk handling er ikke begrenset til meningsytringer på Facebook, de kan også bidra til å mobilisere til handling, skriver Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen.

Trossamfunn kan på den ene siden bidra til å forsterke kulturtrekk fra hjemlandet. På den andre siden kan de redusere nykommeres følelse av fremmedgjøring, og dermed bidra til inkludering, viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Lokale frivillige organisasjoners politiske engasjement er blitt redusert på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg har sammensetningen av organisasjonssamfunnet blitt endret, viser en masteroppgave fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

- Fraværet av frykt i det norske samfunnet etter 22. juli skyldes en kultur med høy grad av tillit i Skandinavia, sier senterforsker Dag Wollebæk i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.

- Sosiale medier endrer maktrelasjoner i offentligheten gjennom demokratisering og etablering av et nytt digitalt hierarki, mener Bernard Enjolras.

Det siste tiåret har de økonomiske rammevilkårene til frivillige organisasjoner blitt dramatisk endret. – Til tross for store endringer har organisasjonene klart seg bra, mener Trygve Gulbrandsen.

En ny bok utfordrer ideen om måten offentlige myndigheter styrer samfunnsaktører på. - Governance er mer komplisert enn teorien tilsier. Det er behov for et bredere blikk på ideen om governance, utover nettverk og nettverksstyring, hevder Bernard Enjolras.

Frivillige organisasjoner kan redde den nordiske velferdsmodellen. Anbud der bare slike kan delta, er en mulig vei å gå skriver Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

- Vi undrer oss over at Bjørn Stærk framstiller boka «Sosial kapital i Norge» som idylliserende, skriver Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard i Aftenposten 6. mars.

Bodil Ravneberg, Sveinung Arnesen og Bjarte Folkestad er nylig tilsatt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Den norske sivilsamfunnsmodellen vekker interesse også utenfor Norden. Forskere fra Japan ønsker å lære mer om norsk sivilsamfunnsforskning.

Sosiale medier har skapt en ny kommunikasjonssituasjon for frivillige organisasjoner, med forventninger om interaktivitet og rask respons. Det viser en ny rapport utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

- Sterke økonomiske og sosiale krefter utenfor idretten påvirker idrettens organiseringsform, mener Bernard Enjolras.

Few Norwegians feared new attacks in the aftermath of 22 July. – The terror attacks have not created a fearful society, says Dag Wollebæk.

Få nordmenn fryktet nye angrep i etterkant av angrepene 22. juli. - Terrorangrepene har ikke skapt et fryktklima i Norge, mener Dag Wollebæk.

Barentssekretariatet jobber for mer regional politisk innflytelse i nord. Men selv om det kan regnes som en effektiv institusjon, svekkes det også i kraft av sin eksistens, hevder Ingvild Strøm Hansen. Hun har skrevet masteroppgave om det regionale og nasjonale politiske nivå på norsk side i Barentsregionen.

Man kan ikke bruke de samme modellene til for å forklare politisk og institusjonell tillit i Øst- og Vest-Europa, ifølge en nylig avlagt masteroppgave. Dette indikerer at teorier som egner seg til å forklare forhold i vest-europeiske industriland ikke er direkte overførbare til post-kommunistiske land.

Frivillige organisasjoner skiller seg fra næringslivsorganisasjoner og det offentlige på en rekke måter. Samfunnet, medlemmene og det offentlige stiller ofte høye krav til de frivillige organisasjonene.

I dag ble utredningenUngdom, makt og medvirkninglagt frem. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å sikre ungdom reelle muligheter for samfunnsdeltagelse, uavhengig av sosial bakgrunn eller status.

Processes of increased commercialisation and individualisation in the Norwegian civil society may lead to a decline in volunteering and weakened democratic governance.

Sivilsamfunnet er strukturert av ulike organisasjonsmodeller, og disse har ulike trekk i forskjellige land. Det er derfor et behov for mer kunnskap om disse modellenes betydning for endringer i sivilsamfunnet.