Nyheter - Side 4

With an extensive project plan ISF wins the competition for a comprehensive EU-FP7-SSH-project on the impacts of Third Sector on the socio-economic development in Europe.

FNs statistikkdivisjon har satt i gang arbeidet med å revidere hvordan frivillige og ideelle organisasjoner defineres og klassifiseres i nasjonalregnskapet. Karl Henrik Sivesind, som er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning, er oppnevnt som medlem av en ekspertgruppe som skal vurdere revisjonen av FNs håndbok for Nonprofit Institusjoner(NPIs) i Nasjonalregnskapssystemet (SNA). 

Med en omfattende prosjektskisse vant Institutt for samfunnsforskning fram i konkurransen om å få lede et større EU-FP7-SSH-prosjekt om frivillig sektor og sosioøkonomisk utvikling i Europa.

Er religiøse bedre naboer, mer tillitsfulle og mer sjenerøse enn ikke-troende? Dette er tema i rapportenReligion og sosial kapital: Hva viser internasjonale spørreundersøkelser?

Nasjonale frivillige organisasjoner bruker i stor grad sosiale medier, mens mindretallet gjennomfører demonstrasjoner og aksjoner, viser en ny undersøkelse.

Frivillig deltakelse er sosialt skeivere fordelt i Norge enn de andre nordiske landene, slår en ny undersøkelse fast.

Frivillighet som verdi står sterkt blant foreldre til barn som driver med organiserte aktiviteter. Det viser en ny undersøkelse utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Privatisering av velferdstjenester og utfordringer ved økt mangfold er blant temaene i ny bok om sivilsamfunnets endrede rolle i demokrati og velferd.

Generell nettbruk ser ut til å påverke organisasjonanes overlevingsevne og vekst. 

5 års forskning på frivillig sektor ble oppsummert under Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektors sluttkonferanse forrige uke. Forskningen viser at frivilligheten befinner seg i en ny fase av institusjonell endring kjennetegnet av nettverkssamfunn og individualisert frivillighet. 

Bruken av lønnet arbeid på idrettsfeltet øker, særlig i lag og foreninger som har god økonomi. Det betyr ikke nødvendigvis at de frivillige blir overflødige. 

Sjølv om sosiale medier som Facebook og Twitter er svært utbreidd i Noreg, har ikkje lokale frivillige organisasjonar tatt dei i bruk i same omfang.

Sosiale medier blir ofte  omtalt som en trussel for demokratiet og det opplyste offentlige ordskiftet. Vår forskning viser at sosiale medier er demokratiserende, men at de også skaper nye skiller og nye utfordringer, skriver Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen, Dag Wollebæk og Rune Karlsen på Ytringi dag.

Unge trives mer på skolen og ruser seg mindre enn før. Men kravet til disiplin øker, skaper stress og gjør mange bekymret.

Aftenpostens oppslag sementerer tradisjonelle bilder av jenter som shoppinggale, upolitiske og uengasjerte.

Med den moderne innvandringen fra 1970-tallet fikk asyl i kirkerom og templer gradvis en ny aktualitet i mange vestlige land. I en ny bok belyses kirkeasyl i historisk og internasjonalt perspektiv for første gang.

Forskning tyder på en negativ, men komplisert sammenheng mellom innvandring og visse typer tillit. Samtidig er forhold som sosial ulikhet og utdanningsnivå viktige.

Facebook når nye grupper: De som rekrutteres til demonstrasjoner gjennom sosiale medier er yngre enn de som rekrutteres gjennom andre kanaler. De har lavere inntekt enn de som mobiliseres via massemedia eller personlig kontakt, også når vi tar hensyn til at de er yngre, sier Kari Steen-Johnsen.

- Sivilsamfunnets institusjoner er helt avgjørende for å bevare tilliten mellom mennesker i et samfunn, hevder Per Selle og Dag Wollebæk i en ny artikkel.

Sentralenes funksjon mellom staten og sivilsamfunnet har lenge vært utydelig, på tross av sterk vekst i sektoren. En tydeliggjøring kan være avgjørende for sentralenes fremtid.

Statens frivillighetspolitikk er under forandring når det gjelder finansieringsordninger, rammevilkår og organisatoriske strukturer. Betyr det at vi har fått en tydelig, ny frivillighetspolitikk de siste ti årene?  

Organisasjoner i innen kunst og kultur, hobby og fritid og - særlig religion opplever en nedgang i antall lokallag. Men det er fortsatt nesten 100 000 lokallag i Norge.

Etter at 22. juli-kommisjonens rapport ble offentliggjort har tillit til politiet sunket. I perioden fra mai til august 2012 sank tilliten til politiet fra 82 til 69 prosent, ifølge ny undersøkelse. Rapporten har også ført til økt bekymring og aksept for kontroll

Å svare på terroren med «mer demokrati» ble et mantra i etterkant av 22. juli. Særlig store var forventningene til de unge.

Frivillige organisasjoners tilpasningsdyktighet og den skandinaviske modellens utfordringer sto på dagsorden under seminaret «Ideelle virksomheter i endring».