Et av de mest aktuelle samfunnsspørsmålene i dag er hvem som skal drive velferdstjenestene, og hvordan tjenesteoppdrag skal fordeles og styres. Det er liten uenighet om at det offentlige skal betale for de mest sentrale tjenestene innen undervisning, helse og sosiale tjenester i Skandinavia. Det er likevel stor variasjon i hvordan velferdstjenester fordeles og styres mellom landene, viser prosjektets publikasjoner. Ved å sammenligne utviklingen kan man se hvilke resultater de ulike styringsvirkemidlene har for sammensetningen av kommersielle, ideelle og offentlige aktører, og for brukerne av tjenestene.
De institusjonelle, legale og politiske rammebetingelser adskiller seg fra hverandre på vesentlige punkter med hensyn til å legge til rette for velferdsmiks av offentlige, kommersielle og ideelle aktører. Sverige har gått lenger når det gjelder innføring av brukervalg og penger som følger brukerne, reduserte barrierer for å etablere nye tjenesteytende institusjoner, og å tillate uttak av fortjeneste. Dette har skapt et sterkt vekstinsentiv i de fortjenesteorienterte bedriftene som tilbyr velferdstjenester. Det har også tiltrukket seg internasjonal investorkapital. Andelen av kommersielle tjenesteytere har økt fra 9 til 19 prosent av de sysselsatte på velferdsfeltet, mens offentlig sektor går tilbake og de ideelle holder seg på 3 prosent. Norge og Danmark har til sammenligning et sterkere innslag av ideelle aktører med hhv 8 og 14 prosent av velferdssysselsettingen men de kommersielle vokser raskere.
Ulike retningsvalg får konsekvenser for hvordan brukere og deres pårørende kan medvirke til styring og utforming av tjenestene. Hvilket rom gis det for å være aktive medborgere? For å undersøke dette har forskerne på prosjektet gjort casestudier av private og offentlige skoler og institusjoner for eldreomsorg i to kommuner i hvert av de tre skandinaviske landene. Det er slående liten variasjon mellom eldreinstitusjoner når det kommer til aktivt medborgerskap. For skoler er det større forskjeller og her er et gjennomgående trekk at ideell skoler gir større mulighet til foreldre og elever til å medvirke og styre tjenestene, og at dette er betinget av den offentlige reguleringen av tjenesteområdet. Når ideelle institusjoner får handlingsrom fra offentlige reguleringer samtidig som brukerne kan velge institusjoner som passer deres preferanser, er betingelsene gunstige for at ideelle kan utvikle særpreg og legge til rette for aktivt medborgerskap for innbyggerne.
I Sverige har man innført brukervalg på stadig flere områder uten noen virkemidler for å sikre de ideelles bidrag i velferdsmiksen. Utfordringen blir da å samtidig skape rammevilkår for ideelle velferdsentreprenører på områder der de kan bidra med mangfold, innovasjon og tillitsverdige tilbud til svake grupper. Den danske modellen med flere differensierte styringsverktøy er et bedre utgangspunkt for å oppnå dette.
Det er utgitt en rapport fra prosjektet med populærvitenskapelig oversikt over de viktigste funnene. I tillegg ble boken Promoting Active Citizenship. Markets and Choice in Scandinavian Welfare publisert på Palgrave Macmillan (nivå II) i 2017.