Prosjektbakgrunn
217 lokale folkeavstemninger ble holdt i norske kommuner i forbindelse med kommunereformen. Dette har ført til kritisk oppmerksomhet om folkeavstemninger som demokratisk verktøy.
Det er reist spørsmål om den praktiske gjennomføringen av slike folkeavstemninger (blant annet hvordan spørsmål og svaralternativ skal utformes), og om det er behov for nasjonale retningslinjer.
Prosjekttilnærming
Prosjektet kartla og diskuterte ulike sider ved de lokale folkeavstemningene om kommunesammenslåing, og folkeavstemningers rolle i kommunale beslutningsprosesser mer generelt.
Delprosjekter
Nærmere bestemt inngikk sju delprosjekter, med ulike typer data og metoder:
1. En forskningsbasert oversikt over bruken av lokale folkeavstemninger
2. Analyser av eksisterende data om folkeavstemningene som er holdt
3. Gjennomføring og analyse av en nettbasert spørreundersøkelse til kommuner som har gjennomført folkeavstemning
4. Analyser av kvalitative intervjuer fra et prosjekt om evaluering av kommunereformen
5. Analyser og diskusjon av valgordning (metoder for alternativ stemmegivning)
6. Analyser av surveydata fra Medborgerpanelet ved Universitetet i Bergen
7. En avsluttende drøfting av spørsmål knyttet til folkeavstemninger og legitimitet
Prosjektet samarbeidet nært med – og utnyttet data fra – prosjektet Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019.
Publikasjoner
Medietreff og nyheter
Kronikk i Aftenposten: Ny rapport om folkeavstemningene: Uklarthet om kommunesammenslåing, Jan Erling Klausen, Jo Saglie og Signe Bock Segaard
Frokostseminar og streaming 22. november: Når folket sier sin mening om kommunesammenslåing
Nyhet: Uklarhet i folkeavstemninger
Kommentar fra rapportforfatterne: «Udemokratiske» folkeavstemninger om kommunesammenslåing?