Avsluttet prosjekt

Seniorers deltakelse i organisasjonslivet i Norge

Prosjektperiode 2004 - 2004
Oppdragsgiver Statens seniorråd
Prosjektnr. 413.051

På bakgrunn av tilgjengelig statistikk og datamateriale er det utarbeidet et notat om seniorers deltakelse i frivillig arbeid med utgangspunkt i SSBs Omnibusundersøkelse i april/mai 2004.

Spørsmål som belyses er: Skiller seniorers deltakelse seg fra andre aldersgrupper når det gjelder hvilke typer organisasjoner de deltar i og deltakernes sosiale bakgrunn? Med sosial bakgrunn menes: utdanning, økonomisk status, yrkesdeltakelse og husstanddata.

Resultatene fra prosjektet viste at kvinnelige seniorer har en lavere deltakelsesrate og bidrar med en mindre andel av de frivillige arbeidstimene. Det er ingen systematiske forskjeller mellom landsdeler, men det er en mindre andel aktive seniorer i storbyene. De bidrar med en mindre andel av det frivillige arbeidet enn på mindre steder. Gruppene med høyere utdanning har jevnt over høyere deltakelsesrate og bidrar med flere timer i gjennomsnitt enn andre. Deltakelsen i frivillig arbeid øker også med inntektsnivå. De som har barn under 20 år eller som lever i et parforhold, deltar i større grad og med flere timer frivillig arbeid enn andre. Enslige seniorer har de laveste deltakelsesratene. Yrkesaktive seniorer har dessuten en høyere deltakelsesrate enn ikke yrkesaktive.

Mange frivillige organisasjoner er preget av selektiv integrasjon. Ulike alders- og befolkningsgrupper deltar i ulik grad og i ulike organisasjoner. De samme utstøtelsesmekanismene ser ut til å gjøre seg gjeldende i frivillig arbeid som i arbeidslivet. Det stilles høyere krav til utdannelse, relevant erfaring, nettverk, personlige egenskaper og at man er mest mulig lik de mest toneangivende personene i miljøet. Dermed er de gruppene som kunne hatt mest nytte av å delta i frivillig arbeid med tanke på å utvikle seg personlig, lære nye ting, få sosial kontakt og større nettverk, blant de minst aktive. Holdninger og manglende tilrettelegging i organisasjonene kan være årsaker til dette. I tillegg kan hindre for bevegelseshemmede og folk med orienteringsvansker i offentlig transport, gatemiljø og bygninger medvirke. Dette må imidlertid bli temaer for videre forskning.

Deltakere

Karl Henrik Sivesind Dr. polit. Forsker I 997 06 127 Send e-post
Publisert 24. juni 2008 15:47 - Sist endret 19. juni 2017 00:59