English version of this page
Avsluttet prosjekt

Mellom inntektssikring og aktivering: trygdepolitikkens legitimitet og iverksetting (TREfF-2)

Prosjektperiode April 2016 - mars 2019
Oppdragsgiver Norges forskningsråd
Prosjektnr. 10152
Prosjektleder Anne Skevik Grødem

Bakgrunn

TREfF-2 er et institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) som har som mål å utvikle og konsolidere et solid miljø for trygdeforskning i Norge. Prosjektet bygger videre på forskning utført under TREfF-prosjektet (ISP 2010-2015), og tar utgangspunkt i at det i moderne velferdsstater er et spenningsforhold mellom inntektssikring og insentiver / aktivering.

Balansen mellom de to kan forrykkes av nye politiske impulser og eksterne demografiske og økonomiske sjokk. Vi legger til grunn at den norske velferdsstaten opplever begge deler: internasjonale impulser og politiske trender i Norge har ført til vekt på aktivering, gjerne i form av vilkårssetting og sanksjonering. Samtidig faller oljeprisen, arbeidsledigheten øker, og vi har sett en historisk høy tilstrømming av asylsøkere. Trygdepolitikken må dermed tilpasses nye rammebetingelser.

Hovedmodul A

TREfF-2 er organisert i to hovedmoduler: en modul handler om politikk og legitimitet. Her vil vi studere politisk endring og begrunnelser for endring, oppslutning, og forholdet mellom opinion og politikk.

Hovedmodul B

Modul B tar for seg politikkens implementering og utfall. Her skal vi studere politikkens konsekvenser for arbeidet i frontlinja og brukernes overgang til arbeid. Begge moduler en komparativ dimensjon som kan sette norske tiltak og utfall i perspektiv. Vi vil utnytte en rekke informasjonskilder: registerdata, surveydata med og uten eksperimentdesign, komparative datasett, dokumentstudier, kvalitative intervjuer og observasjonsdata.

Prosjektorganisering

Prosjektet er et samarbeid mellom to miljøer med solid og kompletterende kompetanse på trygdeforskning: Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for profesjonsstudier (SPS, HiOA). I tillegg konsolideres et samarbeid med UiO / ESOP. Målene for prosjektet er å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet, og samtidig bidra til den norske debatten om trygdepolitikken.

Prosjektmål

Et sentralt mål for prosjektet er å spre kunnskap om trygdespørsmål i samfunnet. I løpet av prosjektet vil vi revidere en lærebok om de norske trygdene, og jobbe opp mot det nyetablerte Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI) ved HiOA for å styrke samarbeidet mellom forskning og utdanning. Vi vil også utrede mulighetene for å etablere en forskerskole om trygd og aktivering, og samarbeide med Gruppe for trygdeøkonomi ved UiB om minst en felles forskerkonferanse og en felles sluttkonferanse.

Se også:

Deltakere

DeltakerGrad TelefonE-post
Erling Barth Forsker I Dr. polit. 930 91 410 erling.barth@samfunnsforskning.no
Harald Dale-Olsen Forsker I Dr. polit. 482 83 527 958 08 463 harald.dale-olsen@samfunnsforskning.no
Henning Finseraas Forsker I, bistilling Ph.d. 482 83 631 henning.finseraas@samfunnsforskning.no
Anne Skevik Grødem Forsker I Dr. polit. 920 56 232 a.s.grodem@samfunnsforskning.no
Inés Hardoy Forsker I Dr. polit. 472 45 113 ines.hardoy@samfunnsforskning.no
Aksel Hatland Forsker I emeritus Ph.d. 907 65 037 aksel.hatland@samfunnsforskning.no
Pål Schøne Forsker I Dr. polit. 986 22 125 pal.schone@samfunnsforskning.no
Lars Inge Terum
Gaute Torsvik
Andreas Eriksen
Talieh Sadeghi
Anders Molander
Vilhena Susana
Kalle Moene
Paolo Giovanni Piacquadio
Staffan Kumlin
Axel West Pedersen
Øystein Marianssønn Hernæs
Magnus Bergli Rasmussen
Anniken Hagelund

Publikasjoner

  • Erling Barth; Karl Ove (Kalle) Moene & Axel West Pedersen (2021). Rising Inequality in the Egalitarian Nordics, I: Georg Fischer & Robert Strauss (red.),  Europe's Income, Wealth, Consumption, and Inequality.  Oxford University Press.  ISBN 019754570X.  6.  s 219 - 246
  • Håkon Solbu Trætteberg & Anne Skevik Grødem (2021). From national activation legislation to local practices in Norway—Why the same law gives diverse practices. International Journal of Social Welfare.
  • Anne Leseth; Susana Vilhena & Heidi Moen Gjersøe (2020). Aktivitetspliktens innside og utside – Unge mottakere av sosialhjelp og deres erfaringer med aktivitetsplikt. Tidsskrift for velferdsforskning.  23, s 126- 139
  • Heidi Moen Gjersøe (2020). Frontline provision of integrated welfare and employment services: Organising for activation competency. International Journal of Social Welfare.  30, s 280- 290
  • Heidi Moen Gjersøe (2019). Profesjoner, I: Marianne Rugkåsa & Elisabeth Brodtkorb (red.),  Mellom mennesker og samfunn : sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-52217-6.  Kapittel 2 Profesjoner.  s 41 - 61
  • Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Axel West Pedersen & Lars Inge Terum (2019). Kapittel 1: Trygd, arbeid og aktivering, I: Ann-Helén Bay; Lars Inge Terum; Tale Hellevik & Aksel Hatland (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  1.  s 13 - 32
  • Anne Skevik Grødem & Lars Inge Terum (2019). Kommunal inntektssikring, I: Tale Hellevik; Aksel Hatland; Lars Inge Terum & Ann-Helén Bay (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 13.  s 251 - 268
  • Anne Skevik Grødem (2019). Familier og barn, I: Ann-Helén Bay; Lars Inge Terum; Tale Hellevik & Aksel Hatland (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 9.  s 160 - 175
  • Anne Skevik Grødem & Susana Vilhena (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret, I: Lars Inge Terum; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Ann-Helén Bay (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 15.  s 294 - 310
  • Atle Haugsgjerd & Staffan Kumlin (2019). Konsensus om den norske velferdsstaten?, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 9.  s 201 - 222
  • Alex Bryson & Harald Dale-Olsen (2019). The Role of Employer-Provided Sick Pay in Britain and Norway. Research in Labor Economics.  47, s 227- 252
  • Carl Henrik Knutsen & Magnus Bergli Rasmussen (2019). Majoritarian systems, rural groups, and (arrested) welfare state development. International Political Science Review.
  • Atle Haugsgjerd & Staffan Kumlin (2019). Downbound spiral? Economic grievances, perceived social protection and political distrust. Western European Politics.
  • Lars Inge Terum; Gaute Torsvik & Einar Øverbye (2018). Discrimination against ethnic minorities in activation programme? Evidence from a vignette experiment.. Journal of Social Policy.  47, s 39- 56
  • Carl Henrik Knutsen & Magnus Rasmussen (2018). The Autocratic Welfare State: Old-Age Pensions, Credible Commitments, and Regime Survival. Comparative Political Studies.  51, s 659- 695
  • Andreas Eriksen (2018). Reclaiming Responsibility: The Case of Welfare-to-Work Policy. Journal of Social Policy.  s 1- 18
  • Anna Aasen Godøy & Harald Dale-Olsen (2018). Spillovers from gatekeeping – Peer effects in absenteeism. Journal of Public Economics.  167, s 190- 204
  • Andreas Eriksen & Anders Molander (2018). Welfare reform and public justification. Policy Studies.  s 1- 20
  • Axel West Pedersen & Stein Kuhnle (2017). The Nordic welfare state model, I: Oddbjørn P. Knutsen (red.),  The Nordic Models in Political Science : Challenged, but Still Viable?.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2175-2.  Chapter 9.  s 219 - 238
  • Grete Brochmann & Anne Skevik Grødem (2017). Den norske modellens møte med innvandring - et regime i endring, I: Mary Ann Stamsø (red.),  Velferdsstaten i endring : Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utg).  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-424005.  Kapittel 14.  s 362 - 381
  • Anne Skevik Grødem (2017). Farvel til den barnevennlige velferdsstaten?, I: Stian Carstens Bendiksen; Sverre Helseth & Charlotte Lundgren (red.),  Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller - gjør det noe?.  Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.  ISBN 978-82-8286-317-9.  Artikkel 10.  s 184 - 200
  • Axel West Pedersen (2017). Norsk trygdepolitikk i internasjonalt perspektiv, I: Mary Ann Stamsø (red.),  Velferdsstaten i endring : Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utg).  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-424005.  Kapittel 15.  s 382 - 401
  • Lars Inge Terum & Michael Adler (2017). Austerity, conditionality and litigation in six European countries, I: Stefano Civitarese Matteucci & Simon Halliday (red.),  Social rights in Europe in an age of austerity.  Routledge.  ISBN 9781138700598.  kap 7.  s 147 - 177
  • Staffan Kumlin & Atle Haugsgjerd (2017). The Welfare State and Political Trust: Bringing Performance Back In, I: Sonja Zmerli & Tom van der Meer (red.),  Handbook on Political Trust.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 9781782545101.  chapter 18.  s 285 - 301
  • Staffan Kumlin; Isabelle Stadelmann-Steffen & Atle Haugsgjerd (2017). Trust and the Welfare State, I: Eric M. Uslaner (red.),  Oxford Handbook of Social and Political Trust (online version published January 2017).  Oxford University Press.  ISBN 9780190274801.  Chapter 17.  s 385 - 408
  • Anne Skevik Grødem & Aksel Hatland (2017). Family and Working Life in the Nordic Countries, I: Akio Kamiko; Klaus Petersen; Yoko Otsuka; Pauli Kettunen & Stein Kuhnle (red.),  The Nordic Welfare Model: Still Sustainable? Five Exceptions and Policy Cooperation.  Minerva Shobou.  ISBN 978-4-623-07535-5.  Kapittel 10.
  • Anne Skevik Grødem (2017). Family-oriented policies in Scandinavia and the challenge of immigration. Journal of European Social Policy.  27, s 77- 89
  • Magnus Rasmussen & Jonas Pontusson (2017). Working-Class Strength by Institutional Design? Unionization, Partisan Politics, and Unemployment Insurance Systems, 1870 to 2010. Comparative Political Studies.  51, s 793- 828
  • Lars Inge Terum; Gaute Torsvik & Einar Øverbye (2017). Når vilkår og aktivitetskrav brytes. Frontlinjearbeideres tilnærming til sanksjoner. Søkelys på arbeidslivet.  34, s 147- 166
  • Henning Finseraas & Andreas Kotsadam (2017). Ancestry Culture and Female Employment - An Analysis Using Second-Generation Siblings. European Sociological Review.  33, s 382- 392
  • Anne Skevik Grødem (2016). Migration as a Challenge to the Nordic Welfare States, I: Noralv Veggeland (red.),  The Current Nordic Welfare State Model.  Nova Science Publishers, Inc..  ISBN 978-1-63485-124-4.  Chapter 8.  s 149 - 170
  • Anne Skevik Grødem (2016). Fra Castberg til Solberg: Aleneforsørgernes vekst og fall i norsk sosialpolitikk. Sosiologisk Tidsskrift.  24, s 303- 326

Se alle arbeider i Cristin

  • Lars Inge Terum; Tale Hellevik; Aksel Hatland & Ann-Helén Bay (red.) (2019). Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  370 s.

Se alle arbeider i Cristin

  • Grete Brochmann & Anne Skevik Grødem (2019). Absorption Capacity as Means for Assessing Sustainable Immigration. EMN Norway Occasional Paper.
  • Lars Inge Terum & Talieh Sadeghi (2019). Medarbeidernes kompetanse ved NAV-kontorene: Endringer i utdanningsbakgrunn, læring på arbeidsplassen og kompetanse, 2011-2018.

Se alle arbeider i Cristin

  •  (2020). Unge sosialhjelpsmottakere: Aktivitetsplikt er ok, men pengetrekk kan føles urettferdig.
  •  (2020). Young social welfare users: Mandatory activities are ok, but benefit sanctions can feel unfair.
  • Anne Skevik Grødem (2019). Hvordan få flere i arbeid i Norge?.
  • Heidi Moen Gjersøe (2019). Welfare Conditionality for young benefit recipients - Towards Individual Problem Explanations in an Encompassing Welfare State?.
  • Anne Leseth & Heidi Moen Gjersøe (2019). "All I want now is to get a job, so that I can prove something" Experiences and conceptualization of work amoung Young social Assistant recipients in Norway.
  • Heidi Moen Gjersøe & Anne Hege Henden Strand (2019). Between employmer needs and client needs – Tackling a new role for the street-level organization..
  • Anne Skevik Grødem (2019). Progressives facing the “progressive’s dilemma”: acknowledge, reject or redefine?.
  • Lars Inge Terum & Talieh Sadeghi (2019). Medarbeidernes kompetanse ved NAV-kontorene.
  •  (2019). KAI-kronikken: Implementering av aktivitetsplikt – en maternalistisk praksis.
  •  (2019). Flere unge blir uføretrygdet når NAV stiller krav..
  •  (2019). Sosialarbeidere taper terreng.
  • Anne Skevik Grødem (2018). Familiepolitikk i endring? Betydningen av innvandring og integrering.
  • Anne Skevik Grødem (2018). Hvem har rett til offentlig forsørgelse? Velferdsdebatt etter finanskrise og migrantkrise.
  • Axel West Pedersen (2018). Norsk velferdspolitikk. Nordisk modell konservert i olje(penger)?.
  • Heidi Moen Gjersøe (2018). "I believe that mandatory activation is a tool to help people further" – front line workers’ experiences with mandatory activation in Norway (presentation of working paper co-written with Anne Leseth and Susana Vilhena).
  • Heidi Moen Gjersøe (2018). Komplekse vurderinger i førstelinjen – arbeidsevnevurdering som aktiveringspolitisk virkemiddel..
  • Heidi Moen Gjersøe (2018). Bort fra rettighetstenkningen? NAV-veilederes håndtering av aktivitetskrav og sanksjoner overfor trygde- og sosialhjelpsmottakere.
  • Harald Dale-Olsen (2018). Økte ulikheter med sykelønnskutt?. Magasinet Velferd.  107, s 40- 41
  • Harald Dale-Olsen & Anna Aasen Godøy (2018). Kollegaens fastlege påvirker ditt sykefravær. Aftenposten Viten.  s 12- 13
  • Anne Skevik Grødem (2017). Integrasjon og tillit.
  • Anne Skevik Grødem (2017). Etter gullalderen. Fra generøs velferdsstat til nidkjær aktiveringsstat?.
  • Anne Skevik Grødem (2017). Høy migrasjon som utfordring for velferdsstaten: Integrasjon, samhold og tillit..
  • Anne Skevik Grødem (2017). Migrasjon som utfordring for den norske velferdsmodellen.
  • Anne Skevik Grødem (2017). Lav sysselsetting blant innvandrere i Norge. Årsaker og konsekvenser.
  • Axel West Pedersen (2017). Norge, last man standing? Nordisk likhet under press.
  • Anne Skevik Grødem (2017). Integrasjon og tillit. Refleksjoner over NOU 2017:2.
  • Heidi Moen Gjersøe (2017). Client participation in activation schemes within a holistic street-level service.
  • Susana Vilhena (2017). Conditionality in social assistance in Norway and Portugal.
  • Susana Vilhena (2017). The practice of social work in social assistance: understanding the implementation of active conditions and sanctions in Norway and Portugal.
  • Magnus Rasmussen & Carl Henrik Knutsen (2017). Party Institutionalization and Welfare State Development.
  • Magnus Rasmussen; Carsten Jensen & David Andersen (2017). Suffering from Suffrage: Welfare State Development and the Politics of Negative Conditionality.
  • Susana Vilhena (2017). Conditionality variations in social assistance: the case of Norway and Portugal.
  • Axel West Pedersen (2017). Inequality trends in the Nordic countries: The role of social security retrenchment.
  • Heidi Moen Gjersøe (2017). Client participation in activation schemes within a holistic street-level service.
  •  (2017). Utfordrende oppgaver for NAVs førstelinjearbeidere.
  • Andreas Eriksen (2017). Bokanmeldelse: New Contractualism in European Welfare State Policies. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58, s 357- 360
  • Staffan Kumlin (2017). Could the Political Consequences of Class Marginalization Be Different?. The Political Quarterly.
  • Carl Henrik Knutsen & Magnus Rasmussen (2017). Offering pensions can help autocrats stay in power longer. Washington Post.
  • Magnus Rasmussen (2017). Forskning viser at: Velgerne går til høyre i nedgangstider. Dagens næringsliv.
  • Axel West Pedersen (2016). Det finske borgelønnseksperimentet. En kommentar.
  • Susana Vilhena (2016). Understanding sanctions in social assistance in Norway and Portugal.
  •  (2016). The Nordic Welfare Model and the Refugee Crisis: Buffer or Weakness? OECD Insights Blog.

Se alle arbeider i Cristin

Emneord: Arbeid, Velferd
Publisert 5. jan. 2017 09:58 - Sist endret 10. jan. 2020 14:58