English version of this page
Avsluttet prosjekt

Manuskript til rapport om sivilsamfunnets betydning, utvikling og utfordringer

Prosjektperiode 2007–2007
Oppdragsgiver CIVITA
Prosjektnr. 413.066

Frivillighet, sivilsamfunn, tredjesektor, ’nonprofit’ eller ’nongovernmental’ er alle betegnelser som dekker sammenslutninger plassert ’mellom’ stat, marked og familie. Dette prosjektet tar utgangspunkt i en dekomponering av sivilsamfunnet til tre kjerneelementer. Først det individuelle engasjementet som i neste omgang får organisatoriske uttrykk, som så blir gjenstand for en offentlig politikk. Det historiske forholdet mellom engasjement, organisering og politikk utgjør hovedkomponentene for dette prosjektet.

I det norske samfunn kan vi skille mellom tre ulike sivile tradisjoner. Eldst er dugnaden med røtter tilbake til middelalderen. Dugnaden lever lenge som en egen tradisjon, men blir på 1800 tallet integrert som en egen arbeidsform i de framvoksende folkebevegelsene. Også filantropien har dype røtter i det norske samfunn, i hovedsak som en tradisjon innen det framvoksende byborgerskapet. Den tredje tradisjonen som behandles her er kollektivismen, som er nært knyttet til arbeiderbevegelsen. Kollektivismen følger Arbeiderpartiet fra opposisjons- til statsbærende parti, og tar bolig i statsforvaltningen som bestemte oppfatninger av hvordan sivil organisering bør se ut.

I forrige århundre utsettes dugnaden, filantropien og kollektivismen for påvirkning fra flere hold. Den generelle moderniseringen fører med seg en tiltakende individualisering som på grunnleggende måter endrer relasjonene mellom sivile fellesskap og deres organisatoriske uttrykk. Kollektivismens prinsipper mister gradvis fotfeste, mens den individuelt forankrede filantropien vinner terreng. Dugnaden tilpasser seg moderniteten og finner nye uttrykk.

Klassiske former for sivil organisering påvirkes også av offentlig politikk. I årene etter 1945 har sivile sammenslutninger i økende grad blitt ordet i statlige sektorer, hvor de underlegges sektorens overordnede politikk. Den sosialdemokratiske velferdsstaten har tradisjonelt hatt et pragmatisk forhold til sivile fellesskap, der deres forhold til statlige mål og sosialdemokratiske verdier har vært avgjørende for det frirommet de har fått til å utfolde seg selv.

De siste tiårene har vi sett konturene av det som kan bli morgendagens sivilsamfunn. Moderne teknologi gjør det mulig å utvikle nye typer fellesskap, og globaliseringen gjør det enklere å engasjere seg på tvers av landegrenser og nasjonale forhold. Skarpe grenselinjer mellom stat, marked og sivilsamfunn brytes ned og hybride organisasjonsformer demonstrerer nye former for engasjement.

Denne utviklingen skaper store utfordringer for dagens organisasjoner, som skal tilpase seg endringer både i engasjement og ytringsformer. Men også for offentlig forvaltning blir det viktig å utvikle støtteordninger som fremmer og ikke hemmer nye måter sivilt engasjement omsettes til praksis på.

Publisert 24. juni 2008 16:08 - Sist endret 26. feb. 2024 13:16