Prosjektbakgrunn
Kvoteordningen står mer sentralt i den norske politiske debatten enn noen gang. Det er bred partipolitiske enighet om at ordningen bør benyttes. Samtidig har overføringsflyktninger siden asylkrisen i 2015 utgjort en stadig større andel av utlendinger som får beskyttelse i Norge hvert år. I 2019 tok Norge imot flere flyktninger gjennom UNHCR-systemet enn antallet asylsøkere. Prognosene for 2020, riktignok laget før koronasituasjonen, bekrefter dette mønsteret. Det er derfor viktig med en solid faglig forankring for Norges politikk og praksis på gjenbosettingsområdet.
Prosjektformål
Formålet med denne undersøkelsen er å gjennomføre en komparativ studie av kriterier, retningslinjer og praksis som gjelder for sammensetningen av kvoter og uttak av overføringsflyktninger i Norge og syv andre gjenbosettingsland: Sverige, UK, Nederland, Tyskland, Frankrike, Canada og Australia.
Problemstillinger
Spørsmål som prosjektet skal belyse: Årsakene til utformingen av retningslinjer og formelle kriterier for uttak av overføringsflyktninger; praktisk anvendelse av kriteriene i uttaksprosesser; konsekvensene av bruken av disse kriteriene; samt betydningen av kunnskapen som produseres i denne studien for utformingen av hensiktsmessige kriterier i det norske arbeidet.
I tillegg til de fire hovedområdene med tilhørende detaljerte problemstillinger, legger vi til et fjerde knippe med tverrgående spørsmål for å sikre den komparative dimensjonen, samt et gjennomgående fokus på kjønn, familie og sårbarhet.
- Hva er bakgrunnen for og vektingen av ulike hensyn i norske og andre lands retningslinjer?
- På hvilken måte samspiller uttakskriterier og uttakspraksis?
- Hva er konsekvensene av retningslinjene og praksis?
- Hvordan står norske kriterier og praksis i forhold til andre land?
- Hva er hensiktsmessige uttakskriterier for Norge?
Prosjekttilnærming
Vi vil benytte fem komplementære datakilder i denne studien: komparativ spørreundersøkelse, intervjuer, deskriptiv statistikk, følgeforskning (kvotefastsetting, kommisjonsarbeid) og dokumentanalyse. I tillegg vil vi i hele studien forholde oss til eksisterende kunnskap fra relevante forsknings- og utredningsarbeider.