Klima, miljø og samfunn

Noen av vår tids største samfunnsutfordringer er knyttet til klima og miljø. De neste årene skal samfunnet gjennom store omstillinger for å møte disse utfordringene. Denne egenfinansierte paraplysatsingen Klima, miljø og samfunn løfter samfunnsfaglige problemstillinger innen klima- og miljøområdet med mål om å bidra med aktuell forskning og nyanserte innsikter i en brytningstid.

Prosjektperiode
2022 - 2023
Oppdragsgiver
Institutt for samfunnsforskning
Prosjektnr.
10675
Status
Pågående

Satsingen er organisert som et paraplyprosjekt med erfaringsdeling på tvers av de enkelte delprosjektene.

Satsningen koordineres av Harald Dale-Olsen og Vibeke Wøien Hansen.

GREENing the economy – History, Occupations, Reallocation in Norway (greenhorn)

Som følge av Paris-avtalen om klimaendringer, Norge og de fleste andre land i FN har vedtatt å oppnå vesentlig reduksjoner i utslipp innen 2050. I tillegg, så har mange land innført ytterligere klima og miljømål. Skal disse målene bli oppnådd, så kreves det en nøye vurdering av de utfordringene og mulighetene som finnes når det gjelder tiltak for å oppnå en ren og bærekraftig økonomi. Et hovedmål for policyskapere er at det grønne skiftet skal skape jobber, økonomisk vekst, styrke handel og gode levekår, men konsekvensene av det grønne skiftet er ennå ukjent. Et sentralt spørsmål er hvordan defineres og måles grønnhet når man snakker om det grønne skiftet.

Vi anvender administrative registerdata over yrker og foretak til å studere hvordan utvikling, jobbskaping og jobbreallokering varierer innen og mellom næringer, yrker og foretak etter hvor “grønne” næringer og yrker er, hvor «grønn» defineres på bakgrunn av informasjon om næringsspesifikk forurensing og miljøbelastning samt O*NET klassifiseringen av yrker etter oppgaver. Vi vil utforske binære mål på grønn/ikke-grønn, men også mer kontinuerlige mål på grønnhet. En annen tilnærming er å studere «grønnhet» på bakgrunn av patenter. Vi vil bla utnytte patenters CPC-klassifisering i dette arbeidet, og se nærmere på om tekstanalyse kan gi et bedre bilde på grønnhet.

Delprosjekt 1 bygger videre på resultater og datagrunnlag fra NFR-prosjektet «Power, structure and technology (PST)», Fra dette prosjektet hentes data om yrker, foretak og næringskode.

Deltagere

Harald Dale-Olsen
Forsker I
Institutt for samfunnsforskning
 

Erling Barth
Forsker I
Institutt for samfunnsforskning
 

Pål Schøne
Forsker I
Institutt for samfunnsforskning
 
Kjersti Misje Østbakken
Forskningsleder, Arbeid og velferd
Institutt for samfunnsforskning

 

Climate communication, Trust, and Emotions: Effects on Attitudes and Motivation for Behavioral Change

Formålet med delprosjektet er å studere effekten av ulike budskap på holdninger til klima og vilje til atferdsendring i klimavennlig retning. Den metodiske tilnærmingen er et surveyeksperiment, med aktivering av følelser og tillit som mellomliggende mekanismer. Vi vil utvikle fire ulike vignetter som vi forventer vil aktivere henholdsvis håp, frykt, sinne og en kombinasjon av frykt og håp. Disse forventes å ha ulike effekter på holdninger og vilje til atferdsendring i ulike grupper.

Deltagere

Audun Fladmoe
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning
 

Dag Wollebæk
Forsker I
Institutt for samfunnsforskning
 

Hvordan rammer mediene inn klimasaken? En studie av lokale og nasjonale mediers dekning av FNs sjette klimarapport

En av klimasakens store utfordringer er at den kan fremstå som abstrakt, fremtidig, og fjern for folk flest. Mediene kan spille en rolle som oversetter, ved å sette klimasaken på agendaen og ved å presentere konsekvenser av klimaendringer, samt mulige tiltak. Vi vet lite om hvordan nasjonale og lokale medier fyller denne rollen, og om hvilke koblinger som gjøres til andre politiske spørsmål eller agendaer. Vektlegger for eksempel lokal nyhetsdekning oftere konsekvenser for samferdsel, personlig livsstil eller arbeidsplasser enn det den nasjonale dekningen gjør?

Pilotprosjektet vil bruke store innholdsdata for å analysere dekningen av FNs sjette klimarapport i norske medier, nasjonalt og lokalt. Analysen har et todelt formål: å beskrive forskjeller i nasjonale og lokale mediers dekning, og å forklare variasjoner i lokale mediers dekning, i lys av kommuneforskjeller. Blant faktorene som undersøkes er lokal sårbarhet overfor klimakrisens konsekvenser og forventede lokale konsekvenser av klimatiltak (næringsliv, arbeidsmarked, naturinngrep).

Deltagere

Stine Hesstvedt
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning
 

Kari Steen-Johnsen
Forsker I
Institutt for samfunnsforskning
 

Svarer partiene på “klimabrølet”? En analyse av hvordan partiene responderer på velgernes og interessegruppers holdninger til klimarespons på tvers av land

Gjennom å kombinere data på velgernes holdninger med interessegruppers kontakt med partier og partienes posisjon på klima- og miljøpolitikk over tid, kan vi avdekke i hvilken grad partiene responderer sterkere i klimapolitikken enn på andre politikkområder i nyere tid.

Ønske om handling og forandring for å redusere konsekvensene av klimaendringer står stadig sterkere blant velgere og interessegrupper i mange land. De politiske partiene derimot blir ofte anklaget for å prioritere kortsiktige løsninger framfor en helhetlig klimapolitikk. Men klimaendringene kommer stadig nærmere for oss alle. Vi undersøker derfor om dette kommer til syne i hvordan partiene responderer på velgernes og interessegruppenes synspunkter på tvers av land.

Deltagere

Bilde av Vibeke Wøien Hansen

Vibeke Wøien Hansen
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning

Bilde av Kari Steen-Johnsen

Kari Steen-Johnsen
Forsker I
Institutt for samfunnsforskning

Bilde av Mads ThauMads Thau
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning

 

 
 

Moralsk innramming av klimabudskap og velgernes holdninger

Velgerne er delt når det gjelder oppslutning om klimapolitiske tiltak. Kan moralpsykologiske perspektiver bidra til å forklare denne variasjonen? Tidligere forskning tyder på at den moralske verdiladningen i politiske budskap kan påvirke mottakernes holdning til budskapet avhengig av deres egne moralske grunnverdier. Hvis slike funn viser seg å være robuste, har det implikasjoner for hvordan klimapolitiske budskap bør konstrueres for å vinne bred oppslutning. Vårt prosjekt bygger videre på denne forskningen.

Delprosjektet skal undersøke to hypoteser. Den første er at klimabudskapet som formidles i norske medier, er moralsk ladet med «progressive» eller universalistiske verdier (i.e., omsorg, internasjonal solidaritet og rettferdighet) og i mindre grad reflekterer mer konservative eller tradisjonelle verdier (for eksempel lojalitet til lokalsamfunn eller nasjon). For å undersøke dette, analyserer vi et utvalg kommentar- og lederartikler fra norske nyhetsmedier. Den andre hypotesen er at folks aksept for klimapolitiske tiltak øker dersom budskapet rammes inn på en måte som samsvarer med deres egne moralske verdier. Dette skal undersøkes ved hjelp av surveyeksperimenter der respondentene blir randomisert til å lese ulike tekster som inneholder klimapolitiske budskap med ulik moralsk innramming før de besvarer spørsmål om sine holdninger til klimapolitiske tiltak.

Deltagere

Kjersti Thorbjørnsrud
Forsker I
Institutt for samfunnsforskning
 

Johannes Due Enstad
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning
 

Sivilsamfunnsorganisasjoners normative rolle i klimagovernance

Normer er helt sentralt for å forstå menneskelig handling og dermed også betingelsen for kollektiv handling. På tross av at de er relativt faste strukturer er normer formbare slik at aktører både gjennom bevisst og ubevisste handlinger kan endre normene i befolkningen. Bestemte normer kan dermed bidra til at grupper eller samfunn makter å løse problemene med kollektiv handling.

Sivilsamfunnsorganisasjoner er en type aktør som kan være med å forme befolkningens normer. De spiller en viktig rolle i klimaspørsmålet i Norge både som aktører som driver utstrakt form for politisk påvirkningsarbeid og som beredskapsorganisasjoner som arbeider med å håndtere konsekvensene av klimaendringer. Sivilsamfunnsorganisasjoner har en unik posisjon i det norske samfunnet gjennom å spille en medierende rolle mellom stat og innbyggere. I dette prosjektet undersøker vi hvilke strategier, bevisst eller ubevisst, sivilsamfunnsorganisasjoner benytter for å påvirke samfunnets normdannelse på klimaområdet.

Gjennom maskinlæringsteknikken NLP (machine learning-based natural languag processing) vil vi undersøke sivilsamfunnsorganisasjoners normative rolle slik den utspiller se i sosiale medier. Vi vil også benytte Qualitative Comparative Method (QCA) i analyse av sivilsamfunnsorganisasjonenes deltakelse i norske medier.

Deltagere

Bilde av Håkon Solbu Trætteberg

Håkon Solbu Trætteberg
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning

Bilde av Marte Winsvold

Marte Winsvold
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning

Bilde av Bernard EnjolrasBernard Enjolras
Forsker I, Leder
Senter for forskning på
sivilsamfunn og frivillig sektor
 

Hvordan forstås sammenhengen mellom klimamigrasjon og klimabistand?

Norge er et donorland for bistandsmidler. Som følge av de økende klimaendringene har regjeringen lovet dobling av midler til klimabistand innen 2026 fra 7 til 14 milliarder kroner, og Norad antar at klima snart vil være det dominerende temaet for norsk bistand.

Det at mennesker må flytte grunnet katastrofer og sviktende livsgrunnlag blir ofte fremhevet som en av de største sosiale konsekvensene klimaendringene vil ha. Ifølge Norad retter norsk klimabistand seg inn mot blant annet tiltak som vil hjelpe folk å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene der de bor, og med det forhindre at folk må flytte.  

Mens klimatilpasning er et relativt nytt tema for norsk bistand, har man i land som Bangladesh, som er et mottaksland for bistand, allerede iverksatt en rekke klimatilpasningstiltak. Her er migrasjon som konsekvens av klimaendringer sentral i diskusjonen om hva god klimatilpasningen er vurdert å være. Det er av interesse å se på hvordan forståelser av klimamigrasjon og antagelser om hvordan bistand kan bistå mennesker som er sårbare for klimaendringer i norsk bistandsforvaltning samsvarer med forståelser blant bistandsarbeidere som jobber med denne problemstillingen i Bangladesh. Dette er viktig fordi ulike forventinger blant donorer og implementeringspartnere kan gjøre bistand mindre treffsikker. Pilotprosjektet vil se på hvordan henholdsvis norske myndigheter og bistandsarbeidere i Bangladesh forstår koplingen mellom bistand og klimamigrasjon.

Deltagere

Bilde av Kathinka Fossum Evertsen

Kathinka Fossum Evertsen
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning

Bilde av Marte Winsvold

Marte Winsvold
Forsker II
Institutt for samfunnsforskning