English version of this page
Avsluttet prosjekt

Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge

Prosjektperiode 2015 - 2017
Oppdragsgiver Arbeids- og sosialdepartementet
Prosjektnr. 10136
Prosjektleder Kjersti Misje Østbakken
Illustrasjon: Colourbox.com

Illustrasjon: Colourbox.com

Formål

I internasjonal sammenheng framstår det norske arbeidsmarkedet ofte som svært kjønnssegregert. Dette kan delvis forklares av at en rekke oppgaver som tradisjonelt ble utført i hjemmet nå er overført til arbeidsmarkedet. Her skiller vi oss fra en del europeiske land, der blant annet omsorg for barn og eldre fortsatt utføres i hjemmet i stor grad.

Likevel er kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet stabilt høy: Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker. For å forstå endring og stabilitet i segregeringsmønstrene, må vi ha kunnskap om dynamikken i arbeidsmarkedet. Har kvinner og menn ulik yrkesmobilitet, har dette endret seg over tid, hva betyr økt innvandring for kjønnssegregeringen, hva betyr yrkes- og bransjestrukturene for segregering, når i yrkeslivet skjer kjønnsdelingen; allerede ved inntreden i arbeidsmarkedet eller etter noen år? Og skiller yrkes- og sektormobiliteten seg fra andre land i Norden?

I prosjektet skal vi analysere kjønnssegregeringen på det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år, med særlig fokus på dynamikken og strømmene mellom sektorer og yrker. Dette gjør vi i fire delprosjekter.

Prosjekttilnærming

Første del av prosjektet er en kartlegging av mobilitetsmønstre over tid. Her skal vi beregne segregeringen i det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år langs flere dimensjoner; sektor, bransje, yrke og jobb-celler (en kombinasjon av yrke og bransje). Videre vil vi kartlegge arbeidskraftsstrømmene mellom yrker, næringer og sektorer, med hovedvekt på hvilke yrker og utdanninger som utmerker seg med spesielt høy eller spesielt lav mobilitet, samt hvilke områder som har hatt stor vekst (eller nedgang) i mobiliteten.

Etterspørselen etter arbeidskraft i ulike yrker og næringer påvirker kjønnssegregeringen direkte. Vekst i en næring med et stort kvinnedominert yrke vil føre til økt segregering på arbeidsmarkedet; det samme vil gjelde vekst i typiske mannsdominerte jobber. Samtidig vil kvinneandelen i ulike deler av arbeidsmarkedet også kunne endre seg over tid som følge av faktorer på tilbudssiden, for eksempel at utdanningsnivået i befolkningen har økt, særlig blant kvinner. I delprosjekt to vil dekomponere endringen i kjønnssegregeringen i bidrag fra strukturendringer og endring i kjønnsbalansen.

I delprosjekt tre, ønsker vi å studere når kjønnssegregeringen oppstår: Skjer den i hovedsak i utdanningssystemet, gjennom utdanningsvalg, eller skjer mye etter inntreden på arbeidsmarkedet? En del av segregeringen skjer allerede ved utdanningsvalgene. Mange utdanninger gir få muligheter til valg mellom sektorer og ulike yrker. En kilde til segregeringsendring etter inntreden på arbeidsmarkedet kan for eksempel være skifte av yrke og sektor i forbindelse barnefødsler og barnepass.  I dette delprosjektet ønsker vi å studere betydningen av slike strukturelle faktorer for bedre å forstå segregeringsmønsteret over karrieren.

Delprosjekt fire består av en litteraturgjennomgang og sammenliknende empiriske analyser basert på databasen EU-SILC. Litteraturgjennomgangen vil i hovedsak bestå av en kartlegging av gjeldende kunnskap om kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Europa, med hovedvekt på Norden

Framdriftsplan

Deltakere

Erling Barth Dr. polit. Forsker I 930 91 410 Send e-post
Inés Hardoy Dr. polit. Forsker I 472 45 113 Send e-post
Liza Reisel Ph.d. Forskningsleder, Likestilling, integrering, migrasjon 975 71 460 Send e-post
Pål Schøne Dr. polit. Forskningsleder, Arbeid og velferd 986 22 125 Send e-post
Kjersti Misje Østbakken Ph.d. Forsker II 991 62 556 Send e-post
Emneord: Arbeid, Likestilling
Publisert 11. nov. 2015 12:19 - Sist endret 20. feb. 2018 09:13