Prosjektets hensikt er overordnet å belyse befolkningens institusjonelle tillit i et sosiodemografisk og geografisk perspektiv der ulikhet og forskjeller mellom befolkningsgrupper er hovedfokus. Institusjonell tillit avgrenses til holdninger, oppfatning og syn på institusjoner som i særlig grad synes relevante for nasjonal sikkerhet og nasjonale sikkerhetsinteresser. I tillegg til politiske og demokratiske institusjoner som Regjeringen (utøvende makt), Stortinget (lovgivende makt) og den offentlige forvaltningen mer generelt, omfatter dette domstolene (dømmende makt) samt politiet og forsvaret (som institusjoner som er spesielt relevante for sikkerhetsspørsmål). Prosjektet er empirisk avgrenset til Norge.
Et underliggende spørsmål er om lav tillit – og ulikhet i tillit – utfordrer den legitimiteten som er nødvendig og som også påvirker muligheten for politikkgjennomføring, styring og kommunikasjon mellom borgere og myndigheter.
Prosjektet knyttes opp til tidligere og igangværende forskning på ISF, hvilket gjør oss i stand til å dra nytte av kunnskap og empirisk datamateriale som allerede finnes. Den primære datakilden for prosjektets empiriske og deskriptive undersøkelser av nordmenns institusjonelle tillit er imidlertid DFØ’s innbyggerundersøkelse 2021.
Prosjektet har tre arbeidspakker:
- En forskningsbasert kunnskapsoversikt som kort drøfter begrepet «institusjonell tillit og sammenfatter den kunnskapen der allerede finnes om sammenhengen mellom tillit og sosiodemografiske og geografiske kjennetegn i befolkningen;
- En deskriptiv analyse av ulike gruppers tillit til utvalgte samfunnsinstitusjoner;
- En drøfting av funnene i lys av hensynet til ivaretakelse av nasjonal sikkerhet.
Publikasjoner
Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2023). Institusjonell tillit i ulike befolkningsgrupper i Norge: Kunnskapsoversikt og deskriptiv analyse. Institutt for samfunnsforskning.
