Avsluttet prosjekt

Evaluering av nye beregningsregler for yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering

Prosjektperiode 2003–2004
Oppdragsgiver Arbeids- og sosialdepartementet
Prosjektnr. 410.038

Regelverket for beregning av ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring ble endret med virkning fra januar 2002. Reformen gjelder beregning og beskatning av stønader til livsopphold. Det ble ikke gjort endringer i grunnvilkårene for rett til rehabiliterings- og attføringspenger. Formålet med ytelsene ligger fast, og kriteriene knyttet til sykdom, skade eller lyte, samt nødvendige tiltak for å bedre funksjons- og arbeidsevnen ligger fast.

Tidligere var rehabiliteringspenger og attføringspenger beregnet på samme måte som uføretrygd. I den nye beregningsmodellen tas det utgangspunkt i mottakerens pensjonsgivende inntekt året før (eller gjennomsnittet de siste tre årene før) arbeids- eller inntektsevnen ble redusert med minst halvparten. Denne inntekten utgjør beregningsgrunnlaget. Med dette som utgangspunkt gis en kompensasjon tilsvarende 66 prosent av beregningsgrunnlaget, men med et gulv og et tak for ytelsene (knyttet til folketrygdens grunnbeløp G).

Ved reformen ble de behovsprøvde stønadene ektefelletillegg og stønad til husholdsutgifter avviklet. Det behovsprøvde barnetillegget er erstattet med et fast, men mye lavere barnetillegg. Under den nye ordningen gis det imidlertid stønad til barnetilsyn i den tiden en person deltar på yrkesrettet attføring.

Effektene av reformen er analysert på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet. Analysene er basert på individdata for stønadsmottakere i 2001 og 2002. Det innebærer at vi bare ser på de helt kortsiktige effektene av reformen, fra siste år under det gamle regelverket til første år under det nye regelverket. Individinformasjon er hentet fra administrative registre i Rikstrygdeverket, Aetat Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Analysene viser at reformen i gjennomsnitt har gitt høyere dagsats for rehabiliterings- og attføringspenger. Effekten av reformen varierer mye mellom grupper av stønadsmottakere. De som har hatt relativt høy inntekt tidligere, og som ikke har barn under 18 år, tjener mest på reformen. Stønadsmottakere med svært lav inntekt de siste tre årene og stønadsmottakere med 3 barn eller flere, taper på reformen. Stønadsmottakere som har fått godskrevet omsorgpoeng, får også mindre i daglig ytelse.

Deltakere

Inés Hardoy Dr. polit. Forsker I 472 45 113 Send e-post
Publisert 24. juni 2008 15:29 - Sist endret 19. juni 2017 00:59