English version of this page
Avsluttet prosjekt

Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen

Prosjektperiode Juli 2017 - oktober 2018
Oppdragsgiver Utdanningsdirektoratet
Prosjektnr. 10238
Prosjektleder Håkon Solbu Trætteberg

Foto: Colourbox.com.

Prosjektbakgrunn

Prosjektet evaluerte to nasjonale moderasjonsordninger for barnehage som ble innført fra 2015:

1) Redusert foreldrebetaling. Fra 2015 skal foreldrebetalingen til barnehage ikke overstige 6 prosent av husholdningens samlede skattbare person- og kapitalinntekt.

2) Gratis kjernetid utgjør 20 timer gratis barnehage i uken for familier som har inntekt under 450 000 kroner (per 1. august 2017).

De to ordningene hadde ved prosjektstart vært virksomme i et par års tid. Det var derfor nødvendig å evaluere deres virkemåte for berørte parter, samt om de faktisk bidrar å gjøre barnehagetilbudet tilgjengelig for flere grupper.

Prosjekttilnærming

I evalueringen kartla vi hvordan ordningene virker for den enkelte familie, for kommunene som implementerer dem og for samfunnet som helhet. Et overordnet spørsmål var om ordningene bidrar til at flere familier benytter barnehage.

Vi tilnærmet oss disse temaene på tre forskjellige måter:

Kommunenes arbeid

Moderasjonsordningene representerer noe nytt ved at: (a) de er nasjonale og dermed omfatter alle landets kommuner, (b) innbyggere som ønsker å benytte ordningene må søke kommunen om moderasjon (i tidligere forsøk har hovedregelen vært at forsøk har vært universelle innenfor begrensede geografiske områder).

Selv om ordningene er nasjonale skal de implementeres av kommuner og kommunene kan i noe grad velge hvordan de ønsker å innlemme ordningene i sitt arbeid med barnehagetilbudet. Vi skal derfor kartlegge dette i alle landets kommuner.

Familienes vurderinger

Motivasjonen bak ordningene er at de skal senke terskelen som økonomisk utsatte familier har for å velge barnehage. Vi ønsket derfor å kartlegge hvordan familiene vurderte hvor lett det var å benytte ordningene og hvor viktig lavere pris var for dem sammenlignet med andre faktorer som påvirker bruk av barnehage.

Faktisk bruk og vridningseffekter

Innrettingen av barnehagetilbudet har imidlertid konsekvenser også for andre samfunnsforhold. Det er en grunnleggende ambisjon i norsk velferdspolitikk å innrette tiltak slik at de øker og ikke reduserer arbeidstilbudet, altså ble det viktig å se om det finnes vridningseffekter der noen velger ikke å arbeide fordi de ikke ønsker å heve inntekten slik at de faller utenfor ordningene.

Eventuelt kunne man se for seg at lavere kostnader knyttet til ekstern barnepass kan ha en positiv effekt på arbeidstilbudet, ved at prisen på egen barneomsorg går opp relativt til prisen på ekstern barneomsorg i barnehage, og da spesielt for den personen i husholdningen som er mest involvert i barneomsorgen, ofte kvinnen. Dessuten så vi i dette arbeidet på hvor mange familier som faktisk benytter ordningene.

Denne delen av prosjektet inngikk i arbeidet til CORE – Senter for likestillingsforskning.

Publikasjoner

Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:4.

Hovedfunn: Oppsummering av hovedfunn fra rapporten Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1.

Nyheter

Nyhetssak: Flere betaler lavere pris i barnehagen.

Deltakere

Hilde Lidén Dr. polit. Forsker I 951 23 660 Send e-post
Håkon Solbu Trætteberg Ph.d. Forsker II 920 54 308 Send e-post
Kjersti Misje Østbakken Ph.d. Forsker II 991 62 556 Send e-post
Emneord: Arbeid, Velferd, Likestilling
Publisert 22. sep. 2017 09:39 - Sist endret 25. jan. 2019 10:16