English version of this page
Avsluttet prosjekt

En komparativ analyse av effekter av innsats for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden

Prosjektperiode 2014 - 2016
Oppdragsgiver Arbeids- og sosialdepartementet
Prosjektnr. 10065
Prosjektleder Inés Hardoy
Illustrasjonsbilde: Colourbox.com.

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com.

Prosjektbakgrunn

Et overordnet mål i arbeidsmarkedspolitikken er at unge med nedsatt arbeidsevne og svak arbeidsmarkedstilknytning gis muligheten til å få et fotfeste i arbeidsmarkedet. Utenforskap er potensielt nedbrytende for alle, men kan ha spesielt store effekter for unge, både på individnivå og på samfunnsnivå. Forskning viser at perioder utenfor arbeidsmarked eller utdanning i ung alder kan få langsiktige konsekvenser.

Prosjektformål

Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og systematisere det som finnes av vitenskapelig forskning i Norden om effekter av innsats for å hjelpe utsatte unge til å komme i arbeid. Målgruppen vår er ungdom mellom 15 og 30 år. I den komparative analysen inkluderer vi Tyskland, Storbritannia og Nederland i tillegg til de fem nordiske landene. Dette er land som ligner på de nordiske landene i større eller mindre grad når det gjelder kultur, historie, institusjoner og arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Likhetene og kontrastene kan bidra med verdifulle erfaringer og en bedre forståelse av effekter av innsats for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden.

Med utgangspunkt i den innsamlede vitenskapelige forskningen på feltet har vi gjennomført en metaanalyse i et forsøk på å finne bedre holdepunkter for hva som er pålitelige, holdbare og robuste forskningsresultater enn det man kan få fra å vurdere hver enkelt studie for seg. Metaanalyser er et statistisk verktøy som brukes for å oppsummere mange ulike og til dels sprikende resultater.

Prosjektresultater

I alt inngår om lag 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider i metaanalysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak og lønnstilskudd gir opphav til mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor. Det er også verdt å merke seg at effektestimatene tenderer til å bli mer positive over tid, hvilket kan tyde på at det finner sted en læringsprosess der tiltakene blir gradvis mer effektive.

Det er imidlertid stor spredning i rapporterte effektestimater – fra klart positive til klart negative – hvilket kan indikere at det faktisk er en betydelig variasjon mellom ulike tiltaks treffsikkerhet i forhold til den brukergruppen de er designet for. Dermed finnes det heller ingen allmenngyldige «sanne» effekter. Det som er klart, er at det finnes mange eksempler på tiltak som synes å ha hatt positive effekter, og at riktig designede tiltak har et potensial for å hjelpe ungdom inn i arbeid eller videre utdanning.

Deltakere

DeltakerGrad TelefonE-post
Inés Hardoy Forsker I Dr. polit. 472 45 113 ines.hardoy@samfunnsforskning.no
Kristine von Simson Forsker II Ph.d. 997 00 073 kristine.von.simson@samfunnsforskning.no
Caroline Hall
Knut Røed
Brian Krogh Graversen
Tao Zhang
Emneord: Arbeid
Publisert 18. sep. 2014 11:09 - Sist endret 8. des. 2017 09:15