Arnfinn H. Midtbøen

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). ‘Birthplace unknown’: on the symbolic value of the passport for identity-construction among naturalised citizens. Identities: Global Studies in Culture and Power. . doi: 10.1080/1070289X.2021.1933827 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  When naturalised citizens receive their passport, it is material and symbolic proof of membership in the nation-state, tying the individual to the nation and providing mobility resources. For naturalised Norwegian citizens, their birthplace appears in the passport. What might be the implications of removing this information? In 2016, the Norwegian government replaced birthplace details with ‘birthplace unknown’ in the passports of naturalised citizens from 31 Asian and African countries. Drawing on this case and 41 in-depth interviews with people of different citizenship-statuses, we analyse the role of the passport and birthplace information in it for naturalised citizens’ identity-construction. The procedural change led to an experience of devalued citizenship in practical, emotional, and symbolic ways, by those directly affected and others, showing the precariousness of identity for naturalised citizens. We find that the passport matters for identity-construction, as a symbol of national belonging, and suggests more-than-instrumental approaches to citizenship among immigrant populations.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Bortskjemte nordmenn og sultne innvandrere. Arbeidsgiverpreferanser og betydningen av etnisitet i norske arbeiderklasseyrker, I: Jørn Ljunggren & Marianne Nordli Hansen (red.),  Arbeiderklassen.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202646240. Vis sammendrag

  I flere tradisjonelle arbeiderklasseyrker, som fiskeindustri, hotell og deler av byggebransjen, utgjør innvandrere i dag et flertall av arbeidsstokken. Sett fra et arbeidstakerperspektiv har innvandrernes inntog i tradisjonelle arbeiderklasseyrker endret både klasserelasjoner, forhandlingsmakt vis-à-vis arbeidsgivere og betingelser for kollektiv identitet og mobilisering på arbeidsplassen. I dette kapitlet vil vi se nærmere på hvordan innvandring og økt etnisk mangfold også er nært forbundet med arbeidsgiveres strategiske vurderinger i rekruttering av arbeidskraft til ulike typer arbeid, og særlig rette oppmerksomheten mot hvilken rolle etnisitet spiller for oppfatninger om folks egnethet. Med utgangspunkt i feltarbeid og kvalitative intervjuer med norske arbeidsgivere og mellomledere i hotellnæringen, fiskeindustrien og byggebransjen diskuterer vi hvordan tommelfingerregler og stereotypier forbundet med reelle og tilskrevne egenskaper ved innvandrere og nordmenn, former rekruttering og fordeling av arbeidsoppgaver. Mens noen innvandrergrupper oppfattes som særlig attraktive, er andre uønsket – alt etter forhandlingsposisjon og stillingstyper. Når etnisitet blir et strukturerende prinsipp i organiseringen av arbeidet, får imidlertid også «norskhet» en tvetydig status – som uønsket i visse posisjoner og uunnværlig i andre. Siktemålet med kapitlet er å bidra til den sosiologiske forståelsen av forholdet mellom klasse og etnisitet i norsk arbeidsliv.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2021). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility. International Migration Review. . doi: 10.1177/01979183211014829 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.

• Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Comparative Perspectives on Racial Discrimination in Hiring: The Rise of Field Experiments. Annual Review of Sociology. . doi: 10.1146/annurev-soc-090420-035144 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article reviews studies of discrimination against racial and ethnic minority groups in hiring in cross-national perspective. We focus on field-experimental studies of hiring discrimination: studies that use fictitious applications from members of different racial and ethnic groups to apply for actual jobs. There are more than 140 field experimental studies of hiring discrimination against ethno-racial minority groups in 30 countries. We outline seventeen empirical findings from this body of studies. We also discuss individual and contextual theories of hiring discrimination, the relative strengths and weaknesses of field experiments to assess discrimination, and the history of such field experiments. The comparative scope of this body of research helps to move beyond micromodels of employer decision-making to better understand the roles of history, social context, institutional rules, and racist ideologies in producing discrimination. These studies show that racial and ethnic discrimination is a pervasive international phenomenon that has hardly declined over time, although levels vary significantly over countries. Evidence indicates that institutional rules regarding race and ethnicity in hiring can have an important influence on levels of discrimination. Suggestions for future research on discrimination are discussed.

• Brochmann, Grete & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Philosophies of integration? Elite views on citizenship policies in Scandinavia. Ethnicities. . doi: 10.1177/1468796820950453 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Research on the ‘civic turn’ in European citizenship policies suggests that concerns over immigrant integration have fueled the restrictive development of citizenship policies in recent decades. However, few efforts have been made to explore the normative ideas underlying this development. Departing from Favell’s (1998) influential concept of ‘philosophies of integration’, this article draws on elite-interviews with top-level bureaucrats, politicians and citizenship experts in the Scandinavian countries and explores how ideas about nationhood and integration have influenced the divergence in citizenship policies in the region, and what overall purpose the policy-changes reflect. We find that, especially in Denmark, the gradual introduction of ever more demanding civic integration requirements appears to be a part of the broader aim of controlling the inflow of migrants and not to enhance the integration of those already present in the country. Conversely, the Swedish liberal approach to citizenship, which regularly has been analyzed as a steppingstone to societal integration, might in reality have been a reflection of benign neglect. In Norway, immigrant integration has clearly been part of the underlying rationale for changes in naturalization requirements, yet the control dimension have played an increasingly important role. These findings suggests that, although the citizenship institution remains important in nation states’ efforts to solve their ‘ethnic dilemmas’, the underlying rationale behind policy-change is more multifaceted than previously understood.

• Carlsson, Magnus; Finseraas, Henning; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rafnsdòttir, Gudbjörg Linda (2020). Gender Bias in Academic Recruitment? Evidence from a Survey Experiment in the Nordic Region. European Sociological Review. . doi: 10.1093/esr/jcaa050 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Gender disparities in top-level academic positions are persistent. However, whether bias in recruitment plays a role in producing these disparities remains unclear. This study examines the role of bias in academic recruitment by conducting a large-scale survey experiment among faculty in Economics, Law, Physics, Political Science, Psychology, and Sociology from universities in Iceland, Norway, and Sweden. The faculty respondents rated CVs of hypothetical candidates—who were randomly assigned either a male or a female name—for a permanent position as an Associate Professor in their discipline. The results show that, despite the underrepresentation of women in all fields, the female candidates were viewed as both more competent and more hireable compared to their male counterparts. Having children or a stronger CV do not change the overall result. Consequently, biased evaluations of equally qualified candidates to Associate Professor positions do not seem to be the key explanation of the persistent gender gap in academia in the Nordic region.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Brochmann, Grete; Erdal, Marta Bivand; Kruse, Mathias; Jensen, Kristian Kriegbaum; Bevelander, Pieter; Mouritsen, Per & Bech, Emily Cochran (2020). Assessments of citizenship criteria: are immigrants more liberal?. Journal of Ethnic and Migration Studies.  46(13) . doi: 10.1080/1369183X.2020.1756762 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The literature on citizenship policies is flourishing, yet we know little of which naturalisation requirements majorities and minorities find reasonable, and how they view existing citizenship regimes. Drawing on original survey data with young adults in Norway (N = 3535), comprising immigrants and descendants with origins from Iraq, Pakistan, Poland, Somalia and Turkey, as well as a nonimmigrant majority group, this article examines whether perceptions of ideal citizenship criteria and assessments of Norway’s current rules differ between groups. In terms of ideal citizenship criteria, we find a striking similarity across groups when looking at six different dimensions of citizenship policy. When merged into an index and estimated in a multivariate regression model, we find that both immigrants and descendants are significantly more liberal than natives are, yet the differences are small. When assessing the semi-strict citizenship regime in Norway, we find that immigrants are significantly more positive towards the current rules than natives. The results lend little support to recent work on ‘strategic’ and ‘instrumental’ citizenship and point instead to a close to universal conception of the terms of membership acquisition in Norway. This suggests that states may operate with moderate integration requirements while maintaining the legitimacy of the citizenship institution.

• Birkelund, Gunn Elisabeth; Chan, Tak Wing; Ugreninov, Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rogstad, Jon (2019). Do terrorist Attacks Affect Ethnic Discrimination in the Labour Market? Evidence from Two Randomised Field Experiments. British Journal of Sociology.  70(1), s 241- 260 . doi: 10.1111/1468-4446.12344 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Terrorist attacks are known to influence public opinion. But do they also change behaviour? We address this question by comparing the results of two identical randomized field experiments on ethnic discrimination in hiring that we conducted in Oslo. The first experiment was conducted before the 2011 terrorist attacks in Norway; the second experiment was conducted after the attacks. In both experiments, applicants with a typical Pakistani name were significantly less likely to get a job interview compared to those with a typical Norwegian name. But the ethnic gap in call‐back rates were very similar in the two experiments. Thus, Pakistanis in Norway still experienced the same level of discrimination, despite claims that Norwegians have become more positive about migrants after the far‐right, anti‐migrant terrorist attacks of 2011.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Discrimination at Work: The Case of Norway, In Joana Vassilopoulou; Julienne Brabet & Victoria Showunmi (ed.),  Race Discrimination and Management of Ethnic Diversity and Migration at Work : European Countries’ Perspectives.  Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-78714-594-8.  Ch. 8.  s 153 - 173 Vis sammendrag

  This chapter reviews the historical and political context of immigration to Norway, patterns of ethnic inequality in the labour market, as well as how ethnic discrimination has been legislated, publically debated and studied in the Norwegian context. Drawing on the findings of a multimethod study of discrimination in the Norwegian labour market, combining a field experiment with employer-interviews, the chapter furthermore clarifies the extent of discrimination in ethnic minority applicants’ access to the labour market and discusses what mechanisms influence the level of ethnic discrimination ‘at work’. The field experiment reveals that young Norwegians of Pakistani heritage – the by far largest group among immigrant descendants in the country – face substantial discrimination when applying for work. However, it also demonstrates striking differences in the scope of discrimination between the public and the private sector, as well as across occupational contexts, indicating that discrimination should not be seen as mere reflections of individual bias, ethnic preferences or statistical uncertainty, but rather that such individual-level dispositions are mediated through factors at the organizational level. This conclusion has important implications for our theoretical understanding of why discrimination occurs, as well as for the further development of anti-discrimination measures.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Dual Citizenship in an Era of Securitisation: The Case of Denmark. Nordic Journal of Migration Research.  9(3), s 293- 309 . doi: 10.2478/njmr-2019-0014 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article uses the case of Denmark to critically discuss key assumptions in the theoretical literature on dual citizenship. When Denmark surprisingly accepted dual citizenship in 2015, the decision reflected two distinct lines of argument: first, accepting dual citizenship would allow Danes living abroad to keep their Danish citizenship; second, because it is considered illegitimate to make people stateless, allowing dual citizenship would simultaneously allow for citizenship revocation of dual citizens who engage in or support acts of terror. This rationale stands in striking contrast to how dual citizenship has been previously theorised. The gradual acceptance of dual citizenship in Western countries since the early 1990s has been seen either as a symptom of a post-national era or as a pragmatic adjustment to the transnational realities of international migration. By contrast, the case of Denmark shows that dual citizenship may serve as a lever to protect the political community of the nation-state from terrorism and, as such, function as a tool of securitisation.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift.  3(5), s 353- 371 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2019). Ethnic niche formation at the top? Second-generation immigrants in Norwegian high-status occupations. Ethnic and Racial Studies.  42(16), s 177- 195 . doi: 10.1080/01419870.2019.1638954 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  As an increasing number of highly educated second-generation immigrants are entering the labour market, their occupational trajectories are of growing interest. This article examines processes of mainstream inclusion and ethnic niche formation among second-generation individuals in three high-status professions in Norway: medicine, law and business and finance. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of labour migrants from Pakistan, Turkey, Morocco and India, the article identifies processes of ethnic niche formation both within mainstream firms and in the form of ethnic entrepreneurship. These processes do not simply reflect blocked opportunities to access the mainstream or strategic capitalization on ethnic resources but appear largely as unintended consequences of the ethnic competence of the second generation. Theoretically, the article contributes to the literature by offering a framework for studying the prevalence and mechanisms of ethnic niche formation at the top of the labour market hierarchy.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Teigen, Mari (2019). Verdipolarisering i norsk kontekst? Avstand mellom elite og befolkning i holdninger til innvandring og likestilling. Politica - Tidsskrift for politisk videnskab. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I hvilken grad skiller den norske eliten og befolkningen for øvrig seg fra hverandre i synet på innvandring og kjønnslikestilling? Artikkelen analyserer data fra den norske Lederskapsundersøkelsen 2015, en spørreundersøkelse blant dem som besitter topposisjonene i ti sektorer i det norske samfunnet, og sammenligner elitens holdninger med den øvrige norske befolkningen. Vi finner en betydelig holdningsavstand mellom elite og befolkning, men at innvandring er mer polariserende enn kjønnslikestilling. Funnene diskuteres i lys av nyere, komparativ forskning på populisme og en voksende motstand mot liberale og post-materielle verdier, samt litteratur om kjønnslikestilling som en ”nordisk verdi”.

• Quillian, Lincoln; Heath, Anthony; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Fleischmann, Fenella & Hexel, Ole (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others? Evidence from 97 Field Experiments of Racial Discrimination in Hiring. Sociological Science.  6, s 467- 496 . doi: 10.15195/V6.A18 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Comparing levels of discrimination across countries can provide a window into large-scale social and political factors often described as the root of discrimination. Because of difficulties in measurement, however, little is established about variation in hiring discrimination across countries. We address this gap through a formal meta-analysis of 97 field experiments of discrimination incorporating more than 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America. We find significant discrimination against nonwhite natives in all countries in our analysis; discrimination against white immigrants is present but low. However, discrimination rates vary strongly by country: In high-discrimination countries, white natives receive nearly twice the callbacks of nonwhites; in low-discrimination countries, white natives receive about 25 percent more. France has the highest discrimination rates, followed by Sweden. We find smaller differences among Great Britain, Canada, Belgium, the Netherlands, Norway, the United States, and Germany. These findings challenge several conventional macro-level theories of discrimination.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Ethnicity as skill: Immigrant employment hierarchies in Norwegian low-wage labour markets. Journal of Ethnic and Migration Studies.  44(9), s 1463- 1478 . doi: 10.1080/1369183X.2017.1388160 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Immigrants are often concentrated in particular, often low-waged, segments of the labour market and employers tend to assume that immigrants posit (soft) skills which make them particularly suited for specific tasks. Less scholarly attention has been given to the real and perceived content of these skills and how employers may shift their view over time. We contribute to the literature by examining changing ethnic employment hierarchies in two immigrant-intensive labour markets in Norway. Drawing on qualitative data from the hotel and fish processing industries, we describe, first, how different ethnic groups are allocated into specific jobs forming a clear hierarchy in the eyes of employers, and, second, how employers’ preferences for particular groups change as new immigrants enter the labour market. Theoretically, we develop the concept of ‘ethnicity as skill’, which points to the tendency among employers to equate ethnic group membership with a set of informal qualifications.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State. International Migration Review. . doi: 10.1177/0197918318765168 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores how immigrant niches have emerged within two traditional working-class industries in Norway. Drawing on extensive case studies in urban and coastal areas, we analyze how employers perceive the availability and desirability of native-born and immigrant workers and discuss how these perceptions are related to underlying changes in the structure of employment. The article contributes to the literature by developing a general model of the formation of immigrant niches as well as pointing out the context-specific institutional conditions that explain how and why such niches emerge in the first place.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandrernes etterkommere: Teoretiske og komparative perspektiver. Norsk sosiologisk tidsskrift.  1(1), s 5- 14 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Integrasjon av innvandrere har vokst fram som en av de største sosiale, økonomiske og politiske utfordringene i dagens Norge. Innvandringens langsiktige konsekvenser vil imidlertid langt på vei avgjøres av hvordan det går med deres etterkommere. Spørsmålet om etterkommernes skjebne handler ikke bare om deres egne muligheter til livsutfoldelse – det handler også om hva slags samfunn Norge vil være i framtiden. Om den norske samfunnsmodellen og de verdiene og spillereglene den er tuftet på er bærekraftige i møte med økt innvandring, vil avhenge av hvordan innvandrernes barn tilpasser seg og inkluderes i denne modellen. Dette temanummeret – som også er første nummer av det nyoppstartede Norsk sosiologisk tidsskrift – er viet dette viktige spørsmålet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Boundaries of free speech in the political field, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 7.  s 195 - 227 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barriers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, internal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers constitute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of difference’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Nytt Norsk Tidsskrift.  34(2), s 130- 149 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Dette er en skisse til innvandringshistorie som faghistorie. Med utgangspunkt i sentrale tekster og fagdebatter i migrasjonsforskningen fra 1970-tallet og til i dag, viser artikkelen hvordan innvandring har beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. Utviklingen har vært preget av en gradvis forskyvning i faglig dominans og en pendelbevegelse fra innvandringsaktivisme på 1970- og 80-tallet, via kontroverser om rasisme og multikulturalisme på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, til dagens dominerende fokus på innvandringens økonomiske konsekvenser for velferdsstaten.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2017). Gamle minoriteter i det nye Norge, I: Nik. Brandal; Cora Alexa Døving & Ingvill Thorson Plesner (red.),  Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-51580-5.  Kapittel 13.  s 255 - 271 Vis sammendrag

  Norge er i dag både et flerkulturelt og et flerreligiøst samfunn. Samer og ulike nasjonale minoriteter har utgjort et mer eller mindre synlig mindretall i århundrer, men fra slutten av 1960- tallet har det etniske og religiøse mangfoldet økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD- området. Denne utviklingen krever at skolen må kunne behandle spørsmål om respekt og likeverd i forhold til kulturelle og religiøse forskjeller i befolkningen. Læremidlenes omtaler av ulike minoritetsgrupper har betydning for hvordan skolen håndterer sin rolle som normdanner og «fellesskaper» i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst. Dette kapitlet tar utgangspunkt i en analyse av lærebøker i fagene historie og samfunnsfag, samt ti fokusgruppeintervjuer med 45 lærere og elever på skoler i Oslo og Rogaland, og diskuterer hvordan samer og nasjonale minoritetsgrupper omtales i læremidler og oppfattes av lærere og elever. Mer spesifikt drøftes hvorvidt samer og nasjonale minoriteter fremstilles som en del av det flerkulturelle norske samfunnet i dag, eller om «flerkultur» snarere har blitt synonymt med nyere innvandrergrupper mens eldre minoritetsgrupper er noe som tilhører fortiden. Våre funn viser at de gamle, norske minoritetene – og i særlig grad de nasjonale minoritetsgruppene – tildeles en marginal plass i den bredere fortellingen om dagens mangfoldige Norge.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Boundary-making in the public sphere: Contestations of free speech, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 1.  s 13 - 43 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and considered a core value in liberal democracies. However, it is also one of our time’s most contested issues, constantly claimed either to be too wide-ranging, allowing continuous repression of minority groups, or too limited – restricting dissent and democratic deliberation. In this book we depart from conventional approaches of free speech, which tend to focus on whether specific types of public talk should be considered legally allowed or not. Instead, we study how boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. Theoretically, we build on the concepts of boundaries and boundary-work. The study of symbolic and social boundaries has a long tradition in sociological and anthropological research, but is less used in current scholarship on free speech. We believe that this field of research can benefit from employing this perspective because it allows us to study the social processes through which boundaries of free speech are drawn, maintained and changed. How are boundaries of free speech defined – explicitly or implicitly – by institutional elites? And how are these boundaries perceived by the mainstream public and from the margins of the public sphere? These questions direct our attention to fundamental dynamics of the public sphere: Public debates are shaped by social mechanisms which silence certain groups and opinions, while amplifying the voice of others. These mechanisms create boundaries that are not (primarily) defined through judicial paragraphs, but rather barriers made of different types of perceived pressure, self-censorship, exclusion and stigma. Sometimes boundaries of free speech appear bright and clear-cut, based on a strong consensus regarding what opinions and groups are considered legitimate or illegitimate in the public sphere. However, they are more often blurred and ambiguous, leaving room both for explicit conflict over where the boundaries are or should be drawn, and for individual maneuvering in the public sphere based on assumptions about the subtle rules defining ‘the game’ of public participation. In a sociological perspective, we argue, the public sphere can be seen as a locus of ‘boundary struggles’: Constant debates over the boundaries of free speech shape the dynamics of public debates and gradually change what actors and opinions are granted a legitimate space in the public sphere.

• Quillian, Lincoln; Pager, Devah; Hexel, Ole & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Meta-analysis of field experiments shows no change in racial discrimination in hiring over time. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.  114(41), s 10870- 10875 . doi: 10.1073/pnas.1706255114 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This study investigates change over time in the level of hiring discrimination in US labor markets. We perform a meta-analysis of every available field experiment of hiring discrimination against African Americans or Latinos (n = 28). Together, these studies represent 55,842 applications submitted for 26,326 positions. We focus on trends since 1989 (n = 24 studies), when field experiments became more common and improved methodologically. Since 1989, whites receive on average 36% more callbacks than African Americans, and 24% more callbacks than Latinos. We observe no change in the level of hiring discrimination against African Americans over the past 25 years, although we find modest evidence of a decline in discrimination against Latinos. Accounting for applicant education, applicant gender, study method, occupational groups, and local labor market conditions does little to alter this result. Contrary to claims of declining discrimination in American society, our estimates suggest that levels of discrimination remain largely unchanged, at least at the point of hire.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). The making and unmaking of ethnic boundaries in the public sphere: The case of Norway. Ethnicities.  18(3), s 344- 362 . doi: 10.1177/1468796816684149 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article employs theories of ethnic boundary-making to explore when and under what conditions ethnicity and religious background shape minorities’ experiences when participating in the public sphere in Norway. Drawing on in-depth interviews with elite individuals with various ethnic and religious minority backgrounds, the analysis calls into question interpretations made in other studies, which tend to imply an all-encompassing significance of race, ethnicity or religion. Although the analysis support previous findings in that negative comments and harassment do occur, the interviews demonstrate a variety of experiences and positions and that several individuals are able to strategically cross existing ethnic boundaries. Overall, the findings suggest that important changes are occurring in Norway’s mediated public sphere. The question is whether these changes point to broader, societal processes of boundary-blurring or rather are opportunities offered to exceptional individuals while the existing hierarchy of ethnic categories stays intact.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Lidén, Hilde (2016). Kumulativ diskriminering. Sosiologisk Tidsskrift.  24(1), s 3- 26 . doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-01-01 Vis sammendrag

  I denne artikkelen diskuterer vi relevansen av begrepet kumulativ diskriminering for å forstå de langsiktige konsekvensene av etnisk diskriminering i det norske samfunnet. Begrepet sikter til hvordan diskriminering kan gå «i arv» over generasjoner, også i fraværet av direkte diskriminering. I drøftingen bygger vi på en metastudie av forskning om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og nyere innvandrergrupper i Norge, og vi diskuterer på hvilke måter begrepet kan gi ny innsikt til et fragmentert forskningsfelt. Vi konkluderer med at kumulativ diskriminering er et relevant begrep for å forstå situasjonen for samer og nasjonale minoriteter, om enn på forskjellige måter for ulike grupper, mens begrepets relevans for innvandrere og deres etterkommere er et mer åpent spørsmål som avhenger av de langsiktige inkorporasjonsmønstre blant etterkommerne i norsk arbeids- og samfunnsliv.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2016). Ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge. Nytt Norsk Tidsskrift.  33(1-2), s 21- 33 . doi: 10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-03 Vis sammendrag

  Normative diskusjoner om ytringsfrihet bygger gjerne på bestemte empiriske forutsetninger, blant dem antakelser om at offentlig debatt enten har en «rensende» eller en «ekskluderende» karakter. Disse forutsetningene er imidlertid i liten grad undersøkt empirisk. I denne artikkelen bygger vi på surveyundersøkelser og kvalitative data og diskuterer den norske offentlighetens virkemåte, med særlig vekt på erfaringene til etniske og religiøse minoriteter. Funnene gir empirisk surstoff til normative diskusjoner om ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Citizenship, integration and the quest for social cohesion: nationality reform in the Scandinavian countries. Comparative Migration Studies.  3(3) . doi: 10.1007/s40878-015-0002-y Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  After having coordinated their nationality laws since the late 19th century, the Scandinavian countries have moved in distinctly different directions in this field since the turn of the millennium. Today Sweden has one of the most liberal citizenship policies in Europe, while Denmark has one of the most restrictive. Norway occupies an intermediate position between its Scandinavian neighbours. In this article, I compare the differences in Scandinavian nationality law and the political processes that led to these changes. The highly divergent development of nationality law in the Scandinavian region questions the widespread idea that a general convergence towards liberalization of European nationality law is taking place. Although static concepts of nationhood cannot account for the recent changes in Scandinavian nationality law, ideas about national identity and social cohesion are still highly influential in determining the content of nationality law.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Ethnic Penalties In Western Labour Markets: Contributions, Explanations, Critiques. Nordic Journal of Migration Research.  5(4), s 185- 193 . doi: 10.1515/njmr-2015-0022 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article reviews the comparative literature on ethnic penalties in Western labour markets. Although there is considerable variation between ethnic groups, immigrants and descendants, and across national contexts in terms of the magnitude of ethnic penalties, ethnic minorities of non-European origin experience disadvantages in all contexts. Discussing the striking cross-national variation, I highlight the impact of the economy, legacies of immigration policies, historically different citizenship regimes and the occurrence of selectivity in educational systems. In explaining why ethnic disadvantage occurs in all contexts, I pay particular attention to the role of discrimination in employment.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning.  55(1), s 3- 30 Vis sammendrag

  At diskriminering er notorisk vanskelig å måle vitenskapelig, har preget både politikk og forskning på innvandringsfeltet i Norge i en årrekke. Samtidig er omfanget av kunnskap om dette fenomenet etterhvert så stort at det er på tide å bevege seg fra spørsmålet om diskriminering forekommer til hvordan det kan forklares og hva som kan gjøres med det. I denne artikkelen diskuterer jeg state of the art for forskningen på etnisk diskriminering i Norge. Jeg begynner med å definere hva diskriminering er og hvordan det kan måles. Deretter redegjør jeg for hva vi vet om etnisk diskriminering i Norge, basert på en oppsummering av tilgjengelig forskning fra fagfelt som sosiologi, økonomi og sosialpsykologi. På grunnlag av teorier om diskriminering på individ-, organisasjons- og strukturnivå lanserer jeg ulike forklaringer på hvorfor diskriminering forekommer og runder av med en diskusjon av hvilke implikasjoner denne forskningen har for videre studier av diskriminering i det norske samfunnet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Zalety i wady testów dyskryminacyjnych: przykład norweski [Promise and pitfalls of conducting field experiments of discrimination: An example from Norway], I: Kinga Wysieńska-Di Carlo & Krzysztof Śmiszek (red.),  Testy dyskryminacyjne: Praktyczny, Podrecznik, Dle Organizacji, Pozarzadowych.  Polskie Towarzystwo Prawa Antydyskryminacyjnego [Polish Society of Anti-Discrimination Law].  ISBN 978-83-929959-7-5.  Kapittel.  s 31 - 40
• Teigen, Mari & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Kunnskap om kjønnsbalanse, I: Mari Teigen (red.),  Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48415-3.  Kapittel 2.  s 27 - 47 Vis sammendrag

  I dette bokkapittelet presenterer og vurderer vi forskningen på den norske lovgivningen som regulerer kjønnsbalanse i styrene for sentrale deler av næringslivet. For det første studier som har undersøkt endringer i rekrutteringen til bedriftsstyrer som en følge av styrekvoteringslovgivningen. Disse studiene viser at styremedlemmer i hovedsak rekrutteres gjennom personlige, profesjonelle nettverk. For det andre forskning på hva som kjennetegner sammensetningen av styrerepresentantene. I hovedsak hentes kvinnelige og mannlige styrerepresentanter fra de samme miljøene og har viktige fellestrekk. Kvinnene er imidlertid gjennomgående noe yngre enn mennene, de har noe høyere utdanning, de har sjelden bakgrunn som eiere og de representerer i mindre grad eierinteresser gjennom eget eierskap i virksomheten som de representerer. For det tredje sentrale bidrag om virkninger av kjønnsbalanse. Det gjelder studier av hvorvidt det kan identifiseres en positiv sammenheng mellom økende kjønnsbalanse og bedriftenes lønnsomhet. De studiene som finnes på sammenhengen mellom kjønnsbalanse og lønnsomhet, peker i forskjellig retning, og utslagene er relativt svake. Det samme gjelder spørsmålet om kvoteringskravet har ført til at virksomheter har endret selskapsformen fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap. Vi presenterer i tillegg forskning om rekruttering av etniske minoriteter til styreverv og topplederstillinger. Det er et faktum at personer med etnisk minoritetsbakgrunn i liten grad er representert i styreverv og topplederstillinger i det norske samfunnet. Det er likevel flere grunner til at kvotering av etniske minoriteter er mindre relevant, blant annet fordi etnisitet – og hva som vil være rimelige måltall – er vanskeligere å operasjonalisere for etnisk bakgrunn enn kjønn. Samtidig kan vi regne med at dette kommer til å bli en stadig mer aktuell debatt ettersom etterkommergenerasjonen tar høyere utdanning og etablerer seg på det norske arbeidsmarkedet. Særlig vil denne problematikken få oppmerksomhet dersom norske toppstillinger i liten grad gjenspeiler disse endringene på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet som sådan.

Se alle arbeider i Cristin

• Fibbi, Rosita; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Simon, Patrick (2021). Migration and Discrimination. Springer.  ISBN 9783030672812. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This open access short reader provides a state of the art overview of the discrimination research field, with particular focus on discrimination against immigrants and their descendants. It covers the ways in which discrimination is defined and conceptualized, how it is measured, how it may be theorized and explained, and how it might be combated by legal and policy means. The book also presents empirical results from studies of discrimination across the world to show the magnitude of the problem and the difficulties of comparison across national borders. The concluding chapter engages in a critical discussion of the relationship between discrimination and integration as well as pointing out promising directions for future studies. As such this short reader is a valuable read to undergraduate students, as well as graduate students, scholars, policy makers and the general public.

• Korbøl, Aud & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973. Universitetsforlaget.  ISBN 9788215030210.  328 s. Vis sammendrag

  Den kritiske fase er original sosiologisk analyse av arbeidsinnvandringen fra Pakistan til Norge tidlig i 1970-årene. Boken tilbyr en levende beskrivelse av det Norge som møtte de første pakistanske «fremmedarbeiderne», det Pakistan de forlot, kampen for å finne arbeid og bolig, og hvilke tilpasningsstrategier de valgte i møtet med et samfunn som ikke uten videre ønsket dem velkommen. Den kritiske fase er en redigert utgave av Aud Korbøls avhandling fra 1974, som ikke har vært tilgjengelig for allmennheten tidligere. I avhandlingsarbeidet samlet Korbøl inn all tilgjengelig statistikk og lagde de første oversiktene over hvem som kom, og hvorfor. Hun gjennomførte samtidig et banebrytende feltarbeid blant de første pakistanere som ankom. I mars 1971 utgjorde disse til sammen 335 personer. Boken er en unik dokumentasjon av det norske samfunnet i en brytningstid. Den viser hvordan den norske staten, fagbevegelsen, arbeidslivet og mediene håndterte det som ble ansett som et massivt press på grensene. Videre tar den for seg foranledningen for innføringen av innvandringsstoppen i 1975, og gir dermed det historiske bakteppet for innvandringspolitikken Norge har ført siden. Mange av spørsmålene som Korbøl stilte, preger fremdeles den offentlige debatten om innvandring og integrasjon.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (ed.) (2017). Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  323 s. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

Se alle arbeider i Cristin

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Erdal, Marta Bivand; Bertelli, Davide; Kruse, Mathias; Tjønn, Mathias Hatleskog; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Brochmann, Grete; Bevelander, Pieter; Mouritsen, Per; Bech, Emily Cochran & jensen, kristian kriegbaum (2019). Citizenship, Participation and Belonging in Scandinavia: Results from a survey among young adults of diverse origins in Norway, Sweden and Denmark. PRIO Paper. 7.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge: Mobilitet, assimilering, diskriminering. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En stadig større andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn er barn og barnebarn av innvandrere, født og oppvokst i Norge. De langsiktige konsekvensene av innvandringen på samfunnsnivå avgjøres på mange måter av hvordan det går med disse etterkommerne i utdanning og arbeid. I forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway har vi undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det på videregående, i høyere utdanning og i arbeidslivet. Vi har blant annet studert frafall fra videregående skole, hvilke aspirasjoner elever i yrkesfaglig utdanning har, og hvem som tar eliteutdanninger innen medisin, juss og økonomi. Vi har undersøkt overgangen fra utdanning til arbeidsliv, etniske nisjedannelser på toppen av arbeidsmarkedet og opplevelser av diskriminering på arbeidsplassen. Til sammen danner prosjektet et første, helhetlig bilde av de ulike veiene til integrasjon og marginalisering som kjennetegner den første og eldste gruppen av etterkommere i Norge. Her presenterer vi hovedfunnene våre.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Citizenship in the Nordic Countries : past, present, future. TemaNord. 2018:522. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The Nordic countries have a century-long tradition for cooperation within the area of citizenship law. Since the mid-1970s, however, the Nordic countries have moved in different directions. Today, the Nordic countries represent the entire continuum in European citizenship policies – from liberal Sweden to restrictive Denmark, with the other Nordic neighbors in between. This report reviews the historical development and the current citizenship regime in the five Nordic countries, it provides statistics on the acquisition and loss of citizenship in each country over the past 10–15 years, and it offers a comparative analysis of the divergent development of citizenship law in the 2000s. The concluding chapter discusses possible consequences of the different citizenship regimes and the prospects for strengthened cooperation between the Nordic countries in the area of citizenship law.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (red.) (2017). Offentlighetens grenser : hovedfunn fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:07. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit? Denne rapporten oppsummerer hovedfunnene i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere (Midtbøen, Steen-Johnsen og Thorbjørnsrud [red.], 2017). Boken er sluttresultatet av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017. Prosjektet er initiert og finansiert av stiftelsen Fritt Ord og bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om ytringsfrihetens grenser i Norge. Diskusjoner om ytringsfrihet handler gjerne om hvorvidt de grensene som settes av aktuell lov er de adekvate, og om hvilke sosiale og etiske grenser som kan eller bør trekkes innenfor rammene jussen setter. Hvor de sosiale og juridiske grensene for ytringsfriheten går aktualiseres blant annet i spenningsforholdet mellom retten til å ytre seg fritt på den ene siden, og retten til vern mot hatytringer og forfølgelse på etnisk, religiøst eller annet grunnlag, på den andre. Det er dette spenningsforholdet som særlig er temaet for denne rapporten. Rapporten springer ut av prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords Monitorprosjekt», som nå er i sin andre runde. I den første runden av prosjektet studerte vi holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i den norske befolkningen og utvalgte grupper, i en bredt anlagt studie. I denne andre runden går vi dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Lidén, Hilde (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2015:001. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten gjennomgår vi den eksisterende forskningen på likestillings- og diskrimineringsutfordringer som samer, nasjonale minoriteter og innvandrere står overfor i Norge i dag. Forskningen dokumenterer at innvandrere opplever diskriminering på de fleste samfunnsområder, og studier av selvopplevd diskriminering antyder at menn opplever mer diskriminering enn kvinner; yngre mer enn eldre; og enkelte innvandrergrupper mer enn andre. Når det gjelder samer og nasjonale minoriteter er det færre studier. Erfaringsbaserte undersøkelser viser riktignok at mellom en fjerdedel og en tredjedel av samiske respondenter oppgir å ha opplevd diskriminering knyttet til sin samiske bakgrunn, men her skilles det i liten grad mellom ulike arenaer. Studier som direkte undersøker diskriminering av nasjonale minoriteter er generelt mangelvare, men det finnes noe forskningsbasert dokumentasjon på forekomst av diskriminering mot jøder, rom og romani

Se alle arbeider i Cristin

• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Det er en lav andel kvinnelige professorer i Norge. Er diskriminering forklaringen?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Det er en vedvarende lav andel kvinnelige professorer i Norge. Og det er en utbredt oppfatning at en viktig grunn til det er at kvinners kompetanse blir nedvurdert. Har denne oppfatningen hold i forskningen? I høst publiserte vi sammen med nordiske kolleger resultatene fra studie der vi undersøkte spørsmålet ved hjelp av et eksperimentelt design. Vårt utvalg bestod av 775 vitenskapelig ansatte ved universiteter i Norden. De ble bedt om å vurdere kandidater til en fiktiv stilling som førsteamanuensis. Kandidatene hadde identiske kvalifikasjoner, men vi varierte hvilket kjønn deltageren vurderte. Vi hadde en hypotese om at menn ville vurderes som mer kompetente og mer ansettbare enn kvinner, basert på sosialpsykologisk teori og at kvinner er underrepresentert i toppen av akademia. Men det vi fant, var det stikk motsatte: De kvinnelige kandidatene ble vurdert som noe mer kompetente og noe mer aktuelle for ansettelse enn likt kvalifiserte menn. Betyr dette at vi kan skrinlegge alle tiltak for likestilling i akademia? Selvsagt ikke. Men vi advarer mot enkle henvisninger til forskjellsbehandling og nedvurdering av kvinner i tilsettingsprosesser. Det er ikke empirisk belegg for å påstå at dét er hovedforklaringen på den vedvarende lave andelen kvinnelige professorer.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  62(1), s 106- 115 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-09
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme på norsk. Klassekampen. Vis sammendrag

  Politidrapet på George Floyd i fjor ga Black Lives Matter-bevegelsen et globalt nedslagsfelt. Demonstrasjonene som ble arrangert over hele verden var solidaritetshandlinger og uttrykk for avsky mot politivold og strukturell rasisme i USA. Men de var også protester mot erfaringer med rasisme og diskriminering i egne samfunn: I Norge ble den offentlige debatten preget av at unge med synlig minoritetsbakgrunn delte erfaringer fra hverdagslivet med forskjellsbehandling, mistenkeliggjøring og stadige påminnelser om at de ikke egentlig hører til i det norske samfunnet. Som forsker på blant annet etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet er jeg ikke overrasket over at Black Lives Matter har resonans også her. Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står bildet av strukturell rasisme i Norge i kontrast til en annen, mer optimistisk og ikke svakere dokumentert, side av det norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre. I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er da: Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Er i så fall teorier om strukturell rasisme egnet for å fange inn dette motsetningsfylte bildet?

• Brochmann, Grete & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Er statsborgerpolitikk et godt redskap for integrasjon?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Regjeringens ferske vedtak om strengere språkkrav for å få norsk statsborgerskap skapte debatt før sommeren. I regjeringens motivasjon heter det at skjerpede krav vil føre til bedre integrering og mindre utenforskap. Professor Cecilie Hamnes og kolleger hevdet derimot i Bergens Tidende at regjeringen mangler belegg (og legitimitet) for denne reformen, og at økte språkkrav vil føre til dårligere integrasjon. I en nylig publisert artikkel hever vi blikket og spør om integrasjon av innvandrere egentlig er et mål for statsborgerlovgivningen overhodet.

• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kvinners akademiske kompetanse vurderes ikke dårligere enn menns – tvert imot. Khrono.no. Vis sammendrag

  Selv i likestillingslandet Norge er det fortsatt et godt stykke igjen til vi har kjønnslikestilling på professornivå. Tall fra i fjor viste at en snau tredel av norske professorer er kvinner, og de andre nordiske landene har lignende tall. Fra andre land har studier vist at kvinnelige professorer blir vurdert som mindre kompetente enn mannlige kolleger med lignende kvalifikasjoner. Kan en lignende kjønnsskjev vurdering av kvalifikasjoner og kompetanse påvirke ansettelsesprosessene på toppen av norsk akademia? En artikkel vi nylig har publisert i European Sociological Review tyder på at svaret er nei. Tvert imot kan det se ut som kvinnelige kandidater vurderes som noe mer kompetente og mer aktuelle for ansettelse til førsteamanuensisstillinger, sammenlignet med likt kvalifiserte menn.

• Haugsgjerd, Atle & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kontinuitet og kontrovers i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(3), s 271- 271 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-03-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I år er det 60 år siden Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert. Jubileet ble feiret med et spesialnummer (TfS nr. 1/2020), der vitenskapshistorikeren Fredrik Thue ga sin versjon av TfS’ opprinnelse og utvikling (Thue, 2020). 2020 er imidlertid også året for et annet viktig jubileum i norsk samfunnsvitenskap: Institutt for samfunnsforskning (ISF) fyller 70 år. ISF har siden etableringen av TfS i 1960 vært tidsskriftets eier og vertsinstitusjon. Som Thue skriver, reflekterte etableringen av TfS «en reorientering av instituttets program fra atferdsorientert ‘grunnlagsforskning’ til empirisk utforskning av det norske samfunnet» (Thue, 2020, s. 12). Dette faghistoriske symposiet kan ses som en oppfølging av jubileumsutgaven. Vi ser nærmere på etableringen og utviklingen av ISF og inviterer til ytterligere refleksjon over begrepene «problemorientert empirisme» og «opposisjonsvitenskap» som beskrivelser av samfunnsvitenskapenes tidlige faser i Norge.

• Haugsgjerd, Atle; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(4) . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-04-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet.Pikettys flerfaglige tilnærming til studiet av ulikhet – i kombinasjon med hans betydning for det akademiske og offentlige ordskiftet – gjør det naturlig for oss i TfS-redaksjonen å invitere til et symposium om hans siste bokutgivelse. I dette nummeret har vi derfor invitert tre nestorer innenfor norsk samfunnsforskning, statsviteren Øyvind Østerud, sosiologen Marianne Norli Hansen og samfunnsøkonomen Kalle Moene, til å reflektere rundt hva deres fag kan lære av Pikettys siste bok.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Norwegian citizenship gains popularity, but the pandemic slows the application process. Global Citizenship Observatory (GLOBALCIT) Blog. Vis sammendrag

  On January 1 2020, Norway followed its Nordic neighbours and allowed for dual citizenship. The law change led to a massive increase in the number of citizenship applications: 30.000 applications were submitted during the first six months of the year. By contrast, the number of applications have remained stable at around 20.000 annually, from 2014 to 2019. Prospective new citizens have to show more patience than ever before, however. When applying for a Norwegian citizenship, applicants have to meet up in person at one of the police immigration offices, among other things to show identity documents. Since the corona pandemic broke out, the police immigration offices and the Service Center for Foreign Workers have been operating a limited service. Additionally, efforts of automatize the application process have increased the waiting time, as do the general massive increase of applications. The Ministry of Education and Research, which is responsible for issues concerning citizenship and integration, expects an additional 60.000 applications in 2021-2022 as a direct response to the acceptance of dual citizenship in Norway. In its budget proposition, the current Government proposes to increase the funding of the police and the Norwegian Directorate of Immigration (UDI) to speed up the application process in the years to come.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Pedersen, Axel West (2020). Tidsskrift for samfunnsforskning: 'Problemorientert empirisme' gjennom 60 år. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(1), s 5- 11 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-01-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med dette nummeret markerer vi at det er 60 år siden TfS ble etablert. Tidsskriftet skulle bidra til å nå ambisjonene til det da ti år gamle Institutt for samfunnsforskning om å samle fag som sosiologi, statsvitenskap, filosofi og sosialpsykologi i en helhetlig kunnskapsproduksjon som var både samfunnsnyttig, samfunnskritisk og samfunnsreformatorisk. I de seks tiårene som har gått, har TfS hatt rollen som både «flaggskip» og «fellesfjøs» for norsk samfunnsforskning (jf. Gjestland, 2010) med publisering og formidling av norsk, empirisk basert samfunnsvitenskapelig forskning til en bredere offentlighet som viktigste varemerke. TfS har vært en arena for publisering av banebrytende norsk forskning og viktige debatter om aktuelle samfunnsspørsmål på tvers av disiplingrensene.

• Bevelander, Pieter; Erdal, Marta Bivand; Brochmann, Grete; Bech, Emily Cochran; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Mouritsen, Per (2019). Infödda och invandrade ense om krav för medborgarskap. Dagens nyheter. Vis sammendrag

  Skillnaderna är små mellan olika gruppers syn på vilka krav som bör ställas för medborgarskap i skandinaviska länder. Detta trots stora skillnader i politik och debatt mellan länderna. Vår undersökning visar att infödda och invandrare menar att det bör ställas tydliga krav på språkkunskap, samhällsförståelse och deltagande i arbetslivet.

• Brochmann, Grete; Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Statsborger i Skandinavia – hvem bør få innpass?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Hvor høye krav bør det stilles for å få statsborgerskap i Skandinavia? Og er det forskjell i holdninger til dette mellom majoritetsbefolkningen, innvandrere og etterkommere? Den første skandinaviske surveyen som undersøker disse spørsmålene, viser forbausende små forskjeller på tvers av land og grupper til tross for polarisering av både politikk og debatt i regionen.

• Eikenes, Åsmund Husabø; Bratland-Sanda, Solfrid; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Bøhn, Einar Duenger; Snipstad, Sofie; Høgestøl, Sofie A.E. & Knævelsrud, Helene (2019). Forsker Grand Prix vil forandre forskningen din. Forskerforum.no.
• Erdal, Marta Bivand; Knutsen, Carl Henrik & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Diskriminering er et reelt problem. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Begrenset seksuell trakassering og diskriminering er helt normalt i akademia. 40 prosent av de spurte i en ny undersøkelse sier at de har opplevd diskriminering det siste året.

• Erdal, Marta Bivand; Knutsen, Carl Henrik & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Internasjonalisering, mangfold og diskriminering i norsk akademia. Nytt Norsk Tidsskrift.  36(3), s 288- 295 . doi: 10.18261/issn.1504-3053-2019-03-11 Vis sammendrag

  En ny rapport fra Akademiet for yngre forskere (AYF) viser at yngre forskere i Norge har positive holdninger til internasjonalisering i akademia. Samtidig opplever hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn diskriminering og manglende inkludering. AYF etterlyser bred debatt om disse funnene, og målrettede tiltak for å komme utfordringene til livs.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). No longer the ‘last man standing’: Norway decides to allow dual citizenship. Global Citizenship Observatory (GLOBALCIT) Blog. Vis sammendrag

  On December 6 2018, the Norwegian Parliament decided to allow dual citizenship, bringing the country back in line with its Nordic neighbors. The decision breaks with the historical tradition of singular citizenship, but was already proposed by the current conservative Government in its political platform in 2017. The fact that it was a conservative government that proposed the amendment of the Nationality law is testament to a changing rationale for the introduction of dual citizenship in the Nordic region, where retainment of citizenship for emigrants and national security issues are key arguments.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Selv om etterkommernes utdanning og yrkesdeltagelse på mange måter er en suksesshistorie, skjuler det seg en betydelig variasjon både mellom grupper og innad i dem: Etterkommere av innvandrere er overrepresentert både i ‘toppen’ og i ‘bunnen’ sammenlignet med majoriteten på samme alder. Å få grep om årsakene til begge deler er avgjørende for å forstå de langsiktige virkningene av innvandring til Norge.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Pedersen, Axel West (2019). Ubehaget i migrasjonsforskningen. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(1), s 74- 76 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norsk migrasjonsforskning kan se tilbake på en snart 50 år lang historie. Mens det hele startet med sosiologen Aud Korbøls banebrytende studie av de første pakistanske arbeidsinnvandrerne som hadde kommet til Oslo i 1970, er feltet i dag preget av et mangfold av fagdisipliner, teoretiske perspektiver og empiriske innfallsvinkler. Historien om norsk migrasjonsforskning er imidlertid også en historie om faglig konflikt, steile fronter og kamper om definisjonsmakt: Siden 1990-tallet har norske forskere diskutert hva som er de legitime forskningsspørsmålene, hva slags rolle migrasjonsforskere kan og bør innta i offentligheten, om forskning kan løsrives fra politikk og menneskesyn, og om moralske overbevisninger kan skape blindflekker der viktige problemstillinger skyves under teppet. Mette Andersson har med boken Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (Universitetsforlaget, 2018) bidratt til den viktige selvrefleksjonen om migrasjonsforskningens innhold og status – og om migrasjonsforskeres rolle i samfunnsdebatten. Mens Andersson baserer sin studie på anonymiserte migrasjonsforskeres synspunkter på egen rolle i offentligheten, ønsket vi å vende blikket og la representanter for forskerfellesskapet stå frem og reflektere kritisk over bokens analyser. De åtte bidragsyterne – Tordis Borchgrevink, Grete Brochmann, Kjersti Thorbjørnsrud, Sindre Bangstad, Randi Gressgård, Sharam Alghasi, Johan Fredrik Rye og Jon Horgen Friberg – er invitert til å skrive det vi kaller en «meningsbærende anmeldelse», der de vurderer boken basert på egne erfaringer med og synspunkter på utviklingen av migrasjonsforskningsfeltet i Norge.1 Det er altså ikke snakk om tradisjonelle bokanmeldelser, men snarere essays eller kommentarer med utgangspunkt i boken og Anderssons analyser.

• Pedersen, Axel West & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Innvandring og sosial mobilitet – forskere møter fagfeller. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(03), s 285- 287
• Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others?. NCCR on the move - blog. Vis sammendrag

  Studies document the persistence of ethnic and racial discrimination in labor markets. But how does discrimination differ across contexts and groups? Drawing on findings from 97 field experiments of racial and ethnic discrimination in hiring, including over 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America, our study finds significant discrimination against non-white natives in all countries as well as large differences in levels of discrimination across countries.

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Det mangfoldige akademiet. Khrono.no. Vis sammendrag

  I støvet etter en heftige debatt om internasjonalisering av norsk akademia tidligere i år, står forskningssektoren tilbake med jobben å definere, og iverksette tiltak for å håndtere, et økende kulturelt, språklig og etnisk mangfold. Internasjonaliseringsdebatten viste med all tydelighet at dette – ikke ulikt innvandringsdebatten i stort – er et tema med stor sprengkraft. Det skyldes dels at feltet er preget av normativ uenighet om retningen for fremtidig utvikling, dels en notorisk uklarhet om hva som egentlig menes med begreper som internasjonalisering og mangfold i akademia. Akademiet for yngre forskere (AYF) er grunnleggende positive til internasjonalisering, men mener debatten må inn på et mer konstruktivt spor. Vi må diskutere konkrete tiltak for at norsk akademia kan nyttiggjøre seg det økende antallet akademiske migranter som har kommet til Norge det siste tiåret. Samtidig må vi rette fokuset på mangfoldet som ikke er der, og da særlig etterkommere av innvandrere i Norge. Denne voksende grupper er overrepresentert i høyere utdanning, men underrepresentert i akademia.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Etterlyst: En opplyst og åpen politisk debatt. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Et statsborgerskap i en nasjonalstat gir den grunnleggende retten til å ha rettigheter, skriver Hannah Arendt i The Origins of Totalitarianism (1951). Bakgrunnen for Arendts spissformulering var den eksplosive økningen i antallet statsløse personer under andre verdenskrig, men sitatet har igjen fått relevans. Stadig flere land åpner nå for å ta statsborgerskapet fra borgere som er knyttet til en terrororganisasjon eller selv begår terrorhandlinger. 15. mars i år vedtok Stortinget å følge denne internasjonale trenden, men knapt uten en prinsipiell diskusjon om hva det egentlig betyr.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Exit jernburet. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Tiår med forskning på diskriminering i ansettelsesprosesser – i Norge, Europa og USA – har vist at etniske minoriteter møter barrierer på terskelen til arbeidslivet. Vi vet imidlertid langt mindre om hvilke tiltak som virker for å øke representasjonen av underprivilegerte grupper. Det kan ha å gjøre med at mange samfunnsforskere er mer opptatt av å dokumentere urettferdighet enn å bidra til utviklingen av konstruktive løsninger. Eller det kan skyldes en blind tro på at alle gode tiltak vil ha positive virkninger, slik at forskning på effekter oppfattes som mindre viktig. Nyere amerikansk forskning kan tyde på at vi i så fall forregner oss kraftig.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Forskere i kampsonen. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Å delta i offentligheten er risikabelt. De som stikker hodet ut, kan selvsagt oppnå makt og anerkjennelse, og deres synspunkter kan få innflytelse på samfunnsutviklingen. Men avhengig av tema, hvor spissformulert en våger å uttrykke seg og bakgrunnsfaktorer som kjønn og etnisk bakgrunn, kan offentlig deltagelse komme med en høy pris. For forskere kan offentlig deltagelse være et særlig tveegget sverd. Popularisering av forskning gjør resultatene kjent utenfor akademiske sirkler og kan stimulere til debatt og politikkutvikling. Samtidig kan popularisering bidra til at viktige nyanser forsvinner og i noen tilfeller føre til svekket autoritet eller isolasjon, især hvis konklusjonene bryter med rådende konsensus i fagmiljøene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Hvitvasker cv-en for å få jobb. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Kanadisk-amerikanske Erving Goffman (1922–1982) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike sosiologer. Bøker som The Presentation of Self in Everyday Life (1956) og Asylums (1961) er å regne blant samfunnsvitenskapenes moderne klassikere. Den vesle boken Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity (1963) er likevel min personlige favoritt. Her tar Goffman utgangspunkt i samtidens mest stigmatiserte grupper – personer med nedsatt funksjonsevne, homofile, pasienter på mentalsykehus, etniske minoriteter – og viser hvordan de strategisk skjuler eller nedtoner minoritetsstatusen sin for å kunne «passere» som likeverdige mennesker og dermed vinne innpass på storsamfunnets sentrale arenaer. En nylig publisert studie i tidsskriftet Administrative Science Quarterly viser at Goffmans innsikt fremdeles er aktuell. Utgangspunktet er dokumentasjonen på vedvarende diskriminering av etniske minoriteter i USA. Forskerne retter oppmerksomheten mot en understudert konsekvens av denne realiteten, nemlig hvordan jobbsøkere med minoritetsbakgrunn forsøker å unngå forventet diskriminering gjennom såkalt «résumé whitening».

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Innvandringsforskningen som ble lagt bort. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Alle forskningsfelt har sine pionerer. De som gjorde nye oppdagelser, endret våre perspektiver på verden eller simpelthen var først ute med å studere nye fenomener. I norsk sammenheng er sosiologen Aud Korbøl en slik pioner. I 1970 begynte hun å forske på de pakistanske arbeidsinnvandrerne som så smått hadde begynt å komme til Norge. Mens det var 14 pakistanere i Norge i 1967, hadde antallet økt til 989 personer ved utgangen av 1971. I 1973, da Korbøl var i sluttfasen med arbeidet, var det 1439 pakistanere i Norge. I løpet av denne perioden hadde hun skrevet en imponerende avhandling på 500 sider, om den gradvise innstrammingen av innvandringspolitikken, pakistanernes samfunnstilpasning og det Norge som møtte dem. Med tanke på den grunnleggende transformasjonen av det norske samfunnet som har skjedd i kjølvannet av innvandringen er det klart at Korbøls studie fortjener en plass blant de samfunnsvitenskapelige klassikerne i Norge. Avhandlingen er en studie av den spede begynnelsen på nyere norsk innvandringshistorie. Den beskriver den samfunnsmessige og politiske konteksten som innvandringen fant sted innenfor, og den formidler i detalj hvordan situasjonen opplevdes for de første pakistanerne som kom til Norge. I dag har om lag 38 000 nordmenn bakgrunn fra Pakistan. Nesten halvparten av dem er barn og barnebarn av pionergenerasjonen, født og oppvokst i Norge, uten direkte erfaring med – og kanskje heller ikke så mye kjennskap til – hva den kritiske fase tidlig i 1970-årene egentlig innebar. Korbøls avhandling gir et unikt innblikk i det som også er deres historie.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Integreringsteknologi. Morgenbladet. Vis sammendrag

  I 2015 kom 1,3 millioner mennesker til Europa for å søke asyl. Den dramatiske situasjonen fikk politiske konsekvenser i form av en flyktningavtale mellom EU og Tyrkia og et vedtak om byrdefordeling internt i EU (som i praksis viser seg vanskelig å gjennomføre). På nasjonalt nivå, som i Norge og Sverige, er det gjennomført betydelige innstramminger. I dag snakker vi mindre om presset på Europas grenser. Årsaken er at politikken har fungert: Langt færre asylsøkere kommer til Europa – i Norge og Sverige gikk for eksempel antallet asylsøkere i 2016 ned med 89 og 86 prosent sammenlignet med 2015. Verdens flyktningsituasjon, som i realiteten bare utvikles til det verre, er tilsynelatende ikke lenger like prekær. På bakkeplanet – i lokalsamfunn rundt over hele Europa – pågår det imidlertid et storstilt arbeid for å finne bolig og arbeid til hundretusenvis av mennesker som har fått permanent eller midlertidig opphold. Systemet for bosetting av flyktninger og asylsøkere varierer fra land til land. Noen steder sendes de til lokalsamfunn som oppgir å ha kapasitet, andre steder skjer det gjennom tilfeldig trekning for å sikre en rettferdighet fordeling mellom ulike lokalmiljøer. Sjeldnere skjer bosetting gjennom en systematisk kobling av egenskaper ved individene og lokalsamfunnets absorberingsevne. Dette er én av flere forklaringer på at sysselsettingen blant flyktninger ofte er lav. Kan problematikken løses ved hjelp av algoritmer? Kirk Bansak, statsviter ved Stanford, har sammen med kollegaer ved London School of Economics og Center for Comparative and International Studies i Zürich undersøkt dette spørsmålet i en nyskrevet artikkel, publisert i topptidsskriftet Science.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Internasjonalisering i akademia – hva er problemet?. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Den opphetede debatten om internasjonalisering av norsk akademia som raste i avisspaltene i fjor sommer, har denne uken blusset opp igjen. Bakgrunnen er et arrangement i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) som skal avholdes torsdag 18. januar. Arrangementets tittel – «Hvor mange internasjonale forskere tåler Norge?» – har provosert mange. Det samme har arrangementsteksten, som kan gi inntrykk av at DNVA anser internasjonalisering som et stort problem. Også panelsammensetningen, der forskere med utenlandsk bakgrunn opprinnelig glimret med sitt fravær (men nå – heldigvis – ser ut til å bli representert likevel) har måttet tåle velbegrunnet kritikk. DNVA inviterte i desember Akademiet for yngre forskere (AYF), der jeg er medlem, til å stille med en deltager i debatten. Da var tittel og arrangementstekst allerede formulert, og de andre paneldeltagerne invitert. Vi takket likevel ja til å delta i debatten fordi internasjonalisering er et viktig forskningspolitisk spørsmål, og fordi vår særegne sammensetning – 34 unge forskere fra hele spekteret av de akademiske disiplinene, hvorav mange har bakgrunn fra andre land enn Norge – gjør at vi ser flere sider ved internasjonalisering i akademia enn det andre har vektlagt. Utgangspunktet vårt er at internasjonalisering grunnleggende sett er positivt og en nødvendig del av kunnskapsproduksjonen. Økningen i antallet internasjonale forskere i norsk akademia er dessuten i stor grad en ønsket politisk utvikling og i tråd med andre forskningspolitiske ambisjoner, som å fostre forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, øke kvaliteten og omfanget av internasjonal publisering, og stimulere forskere fra Norge til forskningsopphold i utlandet. Alt dette reflekterer et ønske om å heve kvaliteten på norsk forskning. Internasjonalisering reiser likevel noen dilemmaer som det er viktig å diskutere.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Ser til fortiden. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Hvorfor majoritetsbefolkningens holdninger til innvandring varierer mellom europeiske land, er blitt et kjernespørsmål i samfunnsforskningen de senere årene. En vanlig antagelse er at holdninger til innvandring dels har å gjøre med individuelle kjennetegn som utdanningsnivå, religiøsitet og politisk orientering, dels med landspesifikke faktorer som tilstanden på arbeidsmarkedet og innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning. Problemet med denne tilnærmingen er fraværet av historisk perspektiv. Forestillinger om nasjonal identitet i ulike europeiske land er produkter av langsomme, historiske prosesser, der geopolitisk konkurranse, intern konflikt over landområder og vekslende krigføring mellom land har vært av stor betydning for både statsformasjon og nasjonsbygging. Slike historiske prosesser kan være viktige, underliggende forklaringer på variasjoner mellom land i borgernes holdninger til innvandring, men fanges ikke opp i statistikk eller spørreundersøkelser. Kan europeiske lands ulike historiske erfaringer bidra til å kaste lys over dagens variasjoner i innvandringsskeptiske holdninger? Dette spørsmålet stilles av Wesley Hiers, Thomas Soehl og Andreas Wimmer i en nyskrevet artikkel i tidsskriftet Social Forces.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Vedvarende utenforskap. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Assimileringsbegrepet – utskjelt for normativ etnosentrisme og assosiert med undertrykkende minoritetspolitikk – er på full fart tilbake i forskningen. I migrasjonssosiologien oppsto begrepet i mellomkrigstiden, men sin kanoniske form fikk det først med utgivelsen av Milton Gordons Assimilation in American Life i 1964. Ifølge Gordons opprinnelige teori vil ta tre generasjoner før vi vet om den gamle masterfortellingen holder vann også for ikke-europeiske innvandrergrupper. Dette er utgangspunktet til Tomás R. Jimenéz og kolleger som i en nyskrevet artikkel i International Migration Review for første gang inkluderer innvandrernes barnebarn –«tredjegenerasjonen» – i forskningen.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Hvem skal få bli statsborgere?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Aldri før har så mange fått norsk statsborgerskap som i fjor. Tilsammen ble 21.600 personer norske statsborgere i 2017, et stort flertall av dem fra ikke-europeiske land. «Det er på tide at vi slutter å dele ut statsborgerskap som om det er sukkertøy», uttalte Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim da tallene ble offentliggjort – til kraftig motbør fra Sandra Bruflot i Unge Høyre. Statsborgerskapspolitikk er ikke lenger et tradisjonelt høyre/venstre-spørsmål: Nye politiske allianser dannes i spørsmål om statsborgerskap. Det er nå flertall på Stortinget for å tillate dobbelt statsborgerskap, noe som også vil åpne for å kunne ta statsborgerskapet fra borgere som har utført handlinger til skade for Norges vitale interesser. Statsborgerskapspolitikken er med andre i ord i rask endring. Det er derfor på tide å spørre: Hva ønsker man med fremtidens norske statsborgerskapspolitikk i en globalisert verden?

• Storeng, Katerini Tagmatarchi; Lind, Guro Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Hølleland, Halvard; Knutsen, Carl Henrik & De Moor, Katrien (2018). Unge forskere i Norge: karriereveier og ambisjoner: en rapport fra Akademiet for yngre forskere, 2018.
• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). ‘Birth place unknown’: Citizenship, naturalization and the precariousness of identity. Vis sammendrag

  Naturalization is understood as a prerequisite for becoming a full-fledged member of the nation-state. When naturalized citizens receive their passport, it is symbolic proof of membership as an equal citizen in the nation-state; tying the individual emotionally to the collective of the nation; and providing important mobility resources. The birth place is a key dimension of identity, formally to be found on the passport’s identity page. For naturalized citizens birth place and country appear in the passport, as markers of identity and roots. This information may also be seen as an acknowledgement that a birth place abroad is compatible with becoming a citizen, all the while that ‘identity cannot be legislated’ (Joppke 2007). What then might be the implications of removing details on birth place in passports of naturalized citizens? A procedural change in Norway (2016) led to details on birth place being removed in newly issued passports of citizens born in 31 countries, mostly Asian and African. Drawing on this example, we discuss the roles of the passport and place of birth information for naturalized citizens’ identity constructions. Norway’s single-citizenship regime, requiring the renunciation of former citizenship when naturalizing, presents a particular backdrop. We argue that the procedural change rendered many naturalized citizens to a position of B-status citizens, where their citizenship was devalued in practical, emotional and symbolic ways. By demonstrating how a procedural change in legislation can reveal the precariousness of identity for naturalized citizens, we contribute to current theoretical debates on the identity aspect of citizenship.

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Å frata folk statsborgerskapet går ut over den enkeltes rettssikkerhet. Dagbladet. Vis sammendrag

  Statsborgerskapet er den formelle bekreftelsen på båndet mellom stat og borger. Regjeringens nye lovforslag om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold og hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, er i så måte svært dramatisk. Bakteppet for lovforslaget er ikke mindre dramatisk: Faren for terrorhandlinger og den økende oppmerksomheten om fremmedkrigere er forhold som kan legitimere nytenkning om straffetiltak. Ingen forskning vi kjenner til kan imidlertid dokumentere at innføring av tap av statsborgerskap har en forebyggende effekt på deltakelse i terrorvirksomhet. Lovforslaget legger en slik effekt til grunn, men dette bygger verken på forskning eller forarbeidene i NOU2015:4 Tap av statsborgerskap.

• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). En bauta i norsk samfunnsforskning - fremdeles?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(2), s 224- 225 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-02-05 Vis sammendrag

  Bokverket Det norske samfunn (DNS) er en institusjon i norsk samfunnsforskning. Verket utkom første gang i 1968 med en av samfunnsforskningens pionerer, Natalie Rogoff Ramsøy, som redaktør. Blant forfatterne av de tolv kapitlene var kjente størrelser som Vilhelm Aubert, Johan Galtung, Ørjar Øyen, Nils Christie og Thomas Mathiesen. Den ambisiøse tittelen og et toppet forfatterlag finner i førsteutgaven sitt motsvar i redaktørens forord: Ifølge Ramsøy skulle DNS «gi et detaljert og objektivt bilde av Norges nåværende institusjonelle og strukturelle oppbygging». Det er en forrykende ambisjon, og talende for selvtilliten til det som på slutten av 1960-tallet fortsatt var et nokså ungt sosiologifag. Opprettholdes ambisjonsnivået nå som DNS har kommet i sin syvende utgave? Da DNS ble publisert for første gang, vakte utgivelsen fortjent oppmerksomhet i fagmiljøene. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) publiserte i 1969 et symposium om bokverket. Som våre forgjengere i redaktørstolen i 1969, har vi i anledning nyutgivelsen initiert et boksymposium i TfS. Vi har tatt kontakt med noen av landets fremste sosiologer og bedt dem besvare følgende spørsmål: Hva sier den nye utgaven av DNS om det norske samfunnet anno 2016? Hva sier den ikke? Og hva forteller bokverket om den norske samfunnsforskningen? Boksymposiet supplerer og utvider de diskusjonene som allerede er publisert om DNS i sin nyeste tapning (se Hansen 2017; Kjølsrød & Frønes 2016; Slagstad 2016). Symposiet rommer tre anmeldelser, skrevet av Gunnar C. Aakvaag, Mari Teigen og Arve Hjelseth. Til slutt – i redelighetens navn og i motsetning til våre forgjengere – har vi latt redaktørene Ivar Frønes og Lise Kjølsrød få anledning til å imøtekomme kritikken med et tilsvar.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Dual Citizenship in an Era of Securitization. Vis sammendrag

  This paper discusses a trend in Western countries’ citizenship policies toward revoking citizenship of individuals who engage in terrorist acts. This trend has received some attention in the scholarly literature, but one important point has been left unnoticed: Because it is illegitimate to make people stateless, a precondition for citizenship revocation is that dual citizenship is accepted in the first place. This precondition becomes visible in traditional single-citizenship countries, like Denmark. When Denmark allowed dual citizenship in 2015, the decision reflected two distinct lines of argument: First, accepting dual citizenship would allow Danes living abroad to keep their Danish citizenship, and, second, it would justify a change in Danish legislation, allowing for citizenship revocation of dual citizens who engage in or support acts of terror. This rationale stands in stark contrast to how dual citizenship previously has been theorized. The gradual acceptance of dual citizenship in Western countries since the early 1990s has been seen either as a symptom of an emerging post national era or as a pragmatic adjustment to the transnational realities of migration. The case of Denmark shows that acceptance of dual citizenship can reflect a nation state’s will to punish and expel citizens who have engaged in terror, and as such it can be seen as a tool of securitization and state control rather than an act of liberalization.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Et innvandringsparadoks?. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Sosiologiske teorier om sosial reproduksjon har blitt utfordret av de siste tiårenes forskning på etterkommere av arbeidsinnvandrere i USA og Europa. Selv om arbeidsinnvandrerne ofte hadde nokså lav utdannelse og de hovedsakelig fikk jobber i tradisjonelle arbeiderklasseyrker preget av hardt arbeid og lave lønninger, gjør barna det godt i utdanningssystemet. De har jevnt over høyere aspirasjoner enn majoriteten på samme alder, og de er overrepresentert innen elitestudier som jus og medisin. Etterkommernes sosiale mobilitet har i litteraturen blitt beskrevet som et «innvandringsparadoks» og setter grunninnsikten om sosial reproduksjon på prøve. Ny forskning fra sosiologene Cynthia Feliciano og Yader R. Lanuza, publisert i American Sociological Review tidligere i år, tyder imidlertid på at klassiske teorier om sosial reproduksjon fortsatt har relevans. Forskerne kombinerer en longitudinell surveyundersøkelse blant amerikanske ungdommer med omfattende data om gjennomsnittlig utdanningsnivå i 146 land i perioden 1950-2010. De finner at (særlig asiatiske) innvandrere i USA gjennomgående har langt høyere utdannelse enn gjennomsnittet i hjemlandet. Med andre ord: Innvandrere er ikke en tilfeldig gruppe, men ofte positivt selektert og vil i mange tilfeller komme fra middelklassen i landet de reiste fra – selv om utdanningsnivået kan være lavt i våre øyne. Positiv seleksjon innebærer at vi må tenke nytt om hvem vi sammenligner med når vi vurderer innvandreres sosiale bakgrunn. Hvis vi kun bruker antall år med høyere utdanning som utgangspunkt for våre analyser og sammenligner innvandrerne med majoritetsbefolkningen, vil mange innvandrere regnes som arbeiderklasse. Da vil etterkommernes utdanningsprestasjoner fremtre som en betydelig klassereise. Sammenligner vi isteden innvandrernes utdanning med det gjennomsnittlige utdanningsnivået i landet de reiste fra – det relative utdanningsnivået – trer et annet bilde frem: Da er etterkommernes utdanningsprestasjoner mer i tråd med hva vi kan forvente utfra klassiske teorier om sosial reproduksjon. Selv om mange innvandrere befinner seg langt nede i yrkes- og inntektshierarkiet i landet de flyttet til, er barnas utdanningsvalg og -prestasjoner ofte uttrykk for en reproduksjon av middelklasseposisjonen foreldrene hadde i hjemlandet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Forskerne og innvandrerne. Klassekampen. Vis sammendrag

  Helt siden Aud Korbøl gjennomførte de første undersøkelsene om «fremmedarbeiderne» på 1970-tallet, har Institutt for samfunnsforskning forsket på migrasjon. Gradvis har migrasjonsforskningen beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. I dag forskes det på innvandring og integrasjon ved alle universiteter og de fleste samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter. Utviklingen har samtidig vært preget av en forskyvning i faglig dominans og beveget seg fra personlig engasjement, via åpne konflikter om rasisme og multikulturalisme, til dagens dominerende fokus på innvandringens konsekvenser for velferdsstaten.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Immigrant Niches and Ethnic Hierarchies In Norwegian Low-Wage Labour Markets. Vis sammendrag

  Increased migration from outside and within Europe have led to the development of immigrant niches in low-wage labour markets. A standard (economic) human capital approach would assume that processes of niche formation reflect the differences in skills that immigrant workers bring to the market. Sociological literature, on the other hand, have convincingly showed that immigrants’ social networks and processes of social closure, as well as employers’ stereotypes about immigrants’ skills, are equally important. However, less focus has been put on how immigrant niches emerge in the first place, and how ethnic employment hierarchies change as new immigrant groups enter the labour market. This talk has three objectives: First, to shed new light on processes of immigrant niche formation, paying particular attention to the role of native workers. Second, to explore the real and perceived content of employers’ perceptions about the soft skills of various immigrant groups. Third, to demonstrate how ethnic employment hierarchies change over time.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Vis sammendrag

  Hvordan har vi som forskere forstått innvandring som fenomen? Hvilke fagdisipliner har vært dominerende? Hvilke spørsmål har vi stilt, hvilke spørsmål har vi ikke våget å stille – og hvordan har dette endret seg over tid? Dette foredraget er en slags skisse til en innvandringshistorie som faghistorie. Det innebærer et dypdykk i noen av de tidligste publiserte tekstene om innvandringen til Norge. Og det krever en oppmerksomhet om sentrale kontroverser og kamper om definisjonsmakt som har preget forskningen på innvandringsfeltet, fra 1970-tallet og til i dag. For innvandring har en tendens til å skape konflikt, også fagfolk i mellom.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Introduksjon: Offentlighetens grenser, I: Arnfinn Haagensen Midtbøen (red.),  Offentlighetens grenser : hovedfunn fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017.  Institutt for samfunnsforskning.  Kap. 1.  s 7 - 11 Vis sammendrag

  Ytringsfrihetens kanskje viktigste funksjon er å verne om og tilrettelegge for en aktiv og kritisk offentlighet – selve grunnlaget for demokratiet. En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, den bygger på utveksling av rasjonelle argu­ menter, og den er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – det sies gjerne at det er meningene vi ikke liker som har størst behov for beskyttelse – og meningsmangfoldet bør være stort. Dette er idealet. I praksis er offentligheten et sosialt rom som reguleres like mye av konflikt, dragkamper og uformelle normer for hva man kan si og hvem som får delta, som av juridiske spilleregler.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Naturkatastrofenes sosiologi. Morgenbladet.  s 20- 20 Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet RISK: Resilience in Survivors of Katrina er en storskala studie av de menneskelige konsekvensene av orkanen Katrina, en naturkatastrofe som krevde 1833 menneskeliv, førte til enorme materielle ødeleggelser og bidro til evakueringen av flere mennesker enn noen annen naturkatastrofe i nyere amerikansk historie. En oppsummering av hovedfunn i tidsskriftet Sociological Forum, forfattet av Harvard-professor Mary Waters, viser at selv om alle som ble rammet av Katrina hadde større sjanse for å få svekket psykisk helse og utvikle posttraumatisk stress enn de som unngikk stormen, spiller sosiale forhold en viktig rolle: Individer med lav inntekt og få venner, dårlige boligforhold og svak psykisk helse i utgangspunktet var mest utsatt for traumer og svekket psykisk helse i etterkant av orkanen. Motsatt klarte de som eide sin egen bil, hadde høyere inntekt og tilhørte et bredt sosialt nettverk i større grad å evakuere før stormen satte inn. Forskerne finner også at de som fortsatt ikke hadde kunnet returnere til New Orleans fire år etter Katrina hadde større sannsynlighet for å få vedvarende psykiske helseproblemer enn de som hadde flyttet hjem. Også her spiller sosiale forhold inn, for det er ikke tilfeldig hvem som har kunnet vende tilbake: De som ble rammet hardest var unge afroamerikanere bosatt i utleieboliger i fattige områder i indre by. Oppbyggingen av byen har imidlertid ført til gentrifisering og en tredobling av leieprisene, noe som har gjort det umulig for mange av dem å flytte tilbake. Med andre ord: New Orleans er eldre, rikere og hvitere enn det var før katastrofen inntraff.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Noen sniker i køen!. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Noen som husker Tea Party-bevegelsen? Denne løst sammensatte gruppen av foreninger langt til høyre i det amerikanske politiske landskapet, ble etablert i kjølvannet av at Barack Obama ble innsatt som USAs president i januar 2009. Tea Party-bevegelsens kjernesaker er motstand mot alt som minner om en aktiv stat: De er mot skatter og avgifter, mot offentlig helseforsikring, mot foreldrepermisjoner. I tillegg er de mot selvbestemt abort og likekjønnet ekteskap, de vil få slutt på affirmative action, de vil deportere udokumenterte innvandrere – og hindre nye i å komme til landet. Rundt 350.000 amerikanere er i dag aktive medlemmer i bevegelsen, men rundt 20 prosent av befolkningen – 45 millioner – uttrykker sin støtte. Oppslutningen om Tea Party-bevegelsen blant hvite amerikanere i sørstatene og Midtvesten, er blitt omtalt som ‘det store paradokset’ i amerikansk politikk: Hvordan kan det ha seg at amerikanere som bor i stater der fattigdommen er mest utbredt, helseproblemene størst, arbeidsledigheten høyest og forurensningen fra industrien mest omfattende, stemmer imot sin økonomiske egeninteresse og en politikk som ønsker å gjøre noe med disse problemene? En av nestorene i amerikansk sosiologi, Berkeley-professoren Arlie Russell Hochschild, reiste i 2010 på et fem års langt feltarbeid i Louisiana for å finne et svar på dette spørsmålet. Hun intervjuet lederskikkelser i Tea Party-bevegelsen og vanlige folk som sympatiserte med deres synspunkter. Målet var å overstige veggen av manglende empati som skiller amerikanere fra hverandre i det polariserte USA. Resultatet av prosjektet ble boken Strangers in Their Own Land: Anger and Mourning On the American Right, publisert i fjor høst – etter mitt syn er dette den beste analysen av bakgrunnen for Trumps valgseier.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). The Persistence of Racial and Ethnic Discrimination: Evidence from Europe and the US. Vis sammendrag

  Labour market discrimination against racial and ethnic minority groups is present in most countries around the world. Yet little is established about change over time in the level of discrimination, or how discrimination rates vary across countries and the influence of national conditions on discrimination rates. The first part of the talk addresses this gap by building on cross-national meta-analyses of field experiments. Field experiments of hiring discrimination are experimental studies in which fictionalized candidates from different race or ethnic group apply for jobs. I focus, first, on trends in hiring discrimination over time by presenting results from a meta-analysis of every available field experiment of hiring discrimination against African Americans or Latinos in the US (n = 28). Together, these studies represent 55,842 applications submitted for 26,326 positions. I focus on trends since 1989 (n = 24 studies), when field experiments became more common and improved methodologically. Second, I show evidence of substantial variation in hiring discrimination across countries, focusing on nine countries with extensive numbers of field experiments: Belgium, Canada, France, Germany, Great Britain, the Netherlands, Norway, Sweden, and the US. The analysis is based on 81 field experiments containing 136 estimates of hiring discrimination against racial or ethnic minority groups. In the second part of the talk I discuss potential theoretical implications of the findings presented, distinguishing between historical, situational, and institutional theories of discrimination. Historical theories view discrimination in the present as a direct result of historical legacies of racial or ethnic oppression in the past. Situational theories emphasize immediate effects of the social context that can produce discrimination between historically established racial and ethnic groups. Institutional theories emphasize the role of institutional practices and legal rules regarding race, ethnicity, and employment. In conclusion, I discuss potential ways forward in studies of racial and ethnic discrimination in Europe and the US.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet, I: Arnfinn Haagensen Midtbøen (red.),  Offentlighetens grenser : hovedfunn fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017.  Institutt for samfunnsforskning.  Kap. 7.  s 37 - 41 Vis sammendrag

  Et nyttig skille i studier av opplevd ytringsfrihet i det politiske feltet går dermed eksterne og interne barrierer mot deltakelse. Dette skillet samsvarer med de sosiale mekanismene som regulerer deltakelse i offentligheten generelt, nemlig utstøtingsmekanismer – som følge av trusler og hets utenfra, og selvsensur – som følge av konformitetspress internt i gruppen man tilhører. Dette kapittelet omhandler spørsmålet om politikeres opplevelse av egen ytringsfrihet og erfaringer med offentlig deltakelse ut fra en antakelse om at forhold både eksternt og internt påvirker politikeres ytringsrom. Kapittelet bygger på kvalitative intervjuer med lederne av de ungdomspolitiske partiene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Utstøting og selvsensur truer ytringsfriheten i Norge. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar trusler, stigmatisering og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter forsvinner? Etter over fire års empirisk arbeid i prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge er vår konklusjon at den norske offentligheten ikke lever opp til slike idealer. Utstøting og selvsensur er to sentrale mekanismer som regulerer hvem som deltar og hva som ytres i norsk offentlighet.

• Quillian, Lincoln; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hexel, Ole (2017). Hiring Discrimination Against Black Americans Hasn’t Declined in 25 Years. Harvard Business Review. Vis sammendrag

  Many white Americans believe that race is no longer central to one’s opportunities in life, and that we’re well on our way to systemic racial equality. Are these beliefs accurate? While it’s often difficult to measure levels of discrimination over time, research into hiring discrimination shows that black Americans still face discrimination in the hiring process. A meta-analysis of callback rates from all existing field experiments (24 total, including data from more than 54,000 applications across more than 25,000 positions) showed evidence of discrimination against both black and Latino applicants. Since 1990 white applicants received, on average, 36% more callbacks than black applicants and 24% more callbacks than Latino applicants with otherwise identical résumés. When it comes to Latinos, there is some evidence of a decline in discrimination over the past 25 years. Due to the small number of field experiments including Latinos, statistical tests indicate the evidence of decline is inconclusive. For blacks, however, researchers found no change in hiring rates over time.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Structuring Liquid Migration: The Role of Labour Demand in Shaping Patterns of Mobility. Vis sammendrag

  This paper explores the role of labour demand in shaping the temporal outcome of labour migration from Central and Eastern Europe to Norway. We argue that within demand based migration regimes – such as EU free movement – material conditions of production, and thus the types and durability of employment that migrants are able to access, are crucial for determining temporal outcomes of migration. First, we provide in-depth qualitative descriptions of dynamics of labour demand within major immigrant labour markets in Norway, based on interviews with employers, workers and mid-level managers within construction, hotel and fish processing. Fish-processing represents a well-suited natural experiment, as wild-caught whitefish and farmed redfish gives rise to highly different temporal dynamics of demand, despite otherwise similar conditions of work. Based on these descriptions, we predict that migrants will demonstrate different patterns of return and settlement depending on sector of employment. We test our hypothesis using data from the Norwegian tax-register. By sampling all migrants who arrived a given year, we identify how many of them are settled in Norway and how many have returned home after a fixed time period. We argue that the “liquid migration” perspective indeed has merits, but that the significance of material conditions of production and dynamics of labour demand is overlooked in current debates about free movement in Europe.

• Høgestøl, Sofie A.E.; Lind, Guro Elisabeth; De Moor, Katrien; Storeng, Katerini Tagmatarchi; Knutsen, Carl Henrik; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hølleland, Herdis (2016). Karrièreusikkerhet tærer på unge forskere. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  s 16- 17
• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Et tidsskrift for bredden i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  57(4), s 465- 467 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2016-04-06 Vis sammendrag

  Da Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert i 1960, var studier av internasjonal politikk, politisk økonomi og Norges rolle i verden en del av en samlet norsk samfunnsforskning. I dag publiserer TfS i all hovedsak artikler, forskningskommentarer og bokanmeldelser med empirisk grunnlag fra Norge. Sosiologi og statsvitenskap er fagområdene som er mest fremtredende, men også sosialantropologi, historie og – i økende grad – medievitenskap er representert. Det er imidlertid noen viktige hull: Økonomi og samfunnsgeografi er for eksempel for lite synlig i våre spalter. Det samme gjelder den tverrfaglige fredsforskningen, statsvitenskapelige studier av internasjonal politikk, og den historiske forskningen på norsk, politisk utvikling. At vi i dette nummeret velger å publisere et boksymposium med utgangspunkt i Torbjørn L. Knutsen, Halvard Leira og Iver B. Neumanns bok Norsk utenrikspolitisk idéhistorie 1890–1940 (Universitetsforlaget, 2016), er et signal om at TfS skal være et tidsskrift for hele spekteret av samfunnsforskningen. Dette betyr ikke at vi vil nedprioritere den empiriske forskningen på norske samfunnsforhold – tyngdepunktet vil fremdeles ligge der. Men vi ønsker oss en utvidelse av perspektivet på hva samfunnsforskning er, skal og kan være, trekke forbindelseslinjer mellom ulike samfunnsvitenskapelige disipliner, og ikke minst bidra til økt refleksjon over Norges rolle i verden, og hvordan utviklingstrekk internasjonalt har preget Norge gjennom historien – og fremdeles gjør det. Historiske og komparative perspektiver gjør oss bedre i stand til å forstå hvilke fellestrekk Norge har med andre land, og hva som gjør Norge særegent. Uavhengig av fagdisiplin og interesseområde vil slike perspektiver bidra til å gjøre samfunnsforskningen viktigere og mer interessant.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Aksept for dobbelt statsborgerskap? Nye begrunnelser og uhellige allianser. Forskning.no. Vis sammendrag

  Aksept for dobbelt statsborgerskap har blitt ansett som en politisk anerkjennelse av en genuin transnasjonal erfaring. Hva kan da forklare at Carl I. Hagen, den tidligere lederen av et parti som har hatt sakseierskap på innvandringskritikk og bestandig har stått for et sterkt vern om nasjonale grenser, til å argumentere for at Norge for første gang i historien burde akseptere dobbelt statsborgerskap?

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). [Book review of] Bangstad, Sindre (2015), The Politics of Mediated Presence: Exploring the Voices of Muslims in Norway’s Mediated Public Spheres, Oslo: Spartacus Forlag/Scandinavian Academic Press. Nordic Journal of Migration Research.  6(2), s 132- 133 . doi: 10.1515/njmr-2016-0010 Vis sammendrag

  This book dwells on the experiences of young individuals of Muslim background who, over the past years, have exercised their freedom of expression by their extensive involvement in public debates over Islam in Norway – and the price they have paid for this engagement. In the recent decade, we have witnessed an increasing number of Muslim youth voicing their views on how Muslims are portrayed in the mainstream and new social media and what they conceive the role of Islam to be in defining their way of life. Often, young Muslims contrast their experiences to former ‘spokespersons’ from their parents’ generation who are seldom viewed as representative for the new or ‘second’ generation, born and bred in Norwegian society and with Norway as their primary frame of reference. In parallel to this development, a range of ‘critical events’ have brought challenges of Muslim integration and growing anti-Muslim sentiments in Western Europe into core political issues of our time. Suffice it to say, Sindre Bangstad has chosen a topic of extremely high relevance.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). The Making and Unmaking of Ethnic Boundaries in the Public Sphere: The Case of Norway. Vis sammendrag

  In this paper, I use theories of ethnic boundary-making to explore when and under what conditions ethnicity and religious background shape minorities’ experiences when participating in the public sphere in Norway. I draw on two complementary data sources: first, survey data on the access to and the experiences with the public sphere in Norway among immigrants, children of immigrants and the majority population in Norway; and second, in-depth interviews with active, media-experienced individuals with various ethnic and religious minority backgrounds regularly participating in public debates. The analysis calls into question some of the interpretations made in other studies, which too often have highlighted the all-encompassing significance of race, ethnicity or religion. Indeed, both the survey data and the qualitative interviews support previous findings in that racist, anti-Muslim and discriminatory speech frequently occurs, and that such experiences make ethnic and religious minorities more likely self-censor and even to withdraw from public debates. However, the in-depth interviews demonstrate a variety of experiences and positions and that several individuals, particularly those of the ‘second’ generation, are able to strategically cross existing ethnic boundaries. Overall, the findings suggest that important changes are occurring in Norway’s mediated public sphere. The question is whether these changes point to broader, societal processes of boundary-blurring or rather are opportunities offered to single individuals while the existing hierarchy of ethnic categories stays intact.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Hvor går ytringsfrihetens grenser?. Vox publica. Vis sammendrag

  Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo stiller mange spørsmålet om ytringsfriheten i Norge trues av selvsensur og en polarisert offentlig debatt. I en ny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for hva som kan og bør ytres i Norge. Avhen­ger for eksem­pel tak­høy­den for kritikk av reli­gion av hvil­ken form den har og hvil­ken reli­gion kri­tik­ken ret­tes mot? Og er det for­skjell på kri­tikk av reli­gion og kri­tikk av kon­krete grup­per av tro­ende, som mus­li­mer eller kristne? Dette er noen av spørs­må­lene vi stilte da vi høs­ten 2015 gjen­nom­førte en ny befolk­nings­un­der­sø­kelse om hvor gren­sene går for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Sommes-nous Charlie?. ReligionGoingPublic. Vis sammendrag

  Publisering av karikaturtegninger har det siste tiåret formet globale debatter om ytringsfrihetens grenser. Angrepet på Charlie Hebdo i 2015 satte igjen karikaturspørsmålet på medienes dagsorden.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Åpne for krenkelser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  s 11- 11
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Bokanmeldelse av Hans Erik Næss: Globografi. En kort innføring i flerlokalitetsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  56(3), s 375- 377 Vis sammendrag

  Den utrettelige sosiologen Hans Erik Næss har gjort det igjen. Til tross for at han bare helt nylig disputerte for doktorgraden og fremdeles er godt under 40 år, har han allerede forfattet eller redigert ikke mindre enn åtte bøker, om alt fra rallysport og EUs kulturpolitikk, til globaliseringens påvirkning på det norske samfunnet og generell innføring i sosiologifaget. En publiseringsiver av dette slaget er jo til å svime av, men samtidig reiser det seg noen spørsmål. Er det mulig å produsere bøker i denne hastigheten uten at det forringer kvaliteten? Eller blir det tekstproduksjon for tekstproduksjonens skyld? Boken er skrevet innenfor en tradisjonell sjanger og skiller seg på overflaten lite fra tilsvarende publikasjoner i floraen av metodebøker på norsk. Ved nærmere ettersyn viser det seg imidlertid at den i større grad bærer preg av å være et forsvarsskrift for, eller innsalg av, globografi som en særegen form for metode, enn bøker det er naturlig å sammenligne med. Å definere boken som en blanding av innføringsbok og håndbok gir Næss anledning til å veksle mellom konkrete tips til studenter, faghistoriske sveip og anekdoter fra eget og andres feltarbeid. Rent personlig ville jeg foretrukket et klarere sjangervalg. Jeg er dessuten usikker på hvor egnet den er som håndbok; til det er den litt for springende og lite konkret. Likevel: Boken er morsom og underholdende lesning. Den vil sikkert bli lest med glede av studenter i sosiologi eller antropologi som er interessert i eller skal gjøre feltarbeid på såkalt translokale fenomener. Samtidig preges den slett ikke av å være venstrehåndsarbeid som man jo kunne frykte med den publiseringstakten Næss har hatt de siste årene. At han har klart å skrive denne boken med energi og entusiasme midt oppi ferdigstillelsen av doktorgradsarbeidet sitt, og på en såpass overbevisende måte, er det bare å ta av seg hatten for.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Ethnic Penalties in Western Labour Markets: Contributions, Explanations, Critiques.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2015). Hvorfor får ikke Ahmed jobb?. LO-aktuelt : organ for Landsorganisasjonen i Norge.  110(9), s 54- 55 Vis sammendrag

  Både i forskning og politisk debatt forklares sysselsettingsgapet mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen med en serie av faktorer, som at det norske arbeidsmarkedet generelt kjennetegnes av høye kompetansekrav, at innvandrerbefolkningen i snitt har et lavere utdanningsnivå enn majoritetsbefolkningen, språkbarrierer og vanskeligheter med å få konvertert utenlandsk utdannelse til norske forhold, samt at sysselsettingen gjerne er lav for innvandrere med kort botid. Det integrasjonspolitiske svaret på sysselsettingsutfordringene har derfor i hovedsak dreid seg om å styrke norskopplæringen, øke kvalifiseringsnivået og aktivisere de deler av innvandrerbefolkningen som av ulike grunner har en særlig svak tilknytning til arbeidslivet. Betyr det at diskriminering ikke spiller noen rolle i å opprettholde ulikhet langs etniske skillelinjer i det norske arbeidsmarkedet? I en artikkel jeg nylig publiserte i Tidsskrift for samfunnsforskning (nr. 1/2015) oppsummerer jeg hva vi vet om forekomsten av etnisk diskriminering i det norske arbeidsmarkedet, basert på forskningen som er gjort innen fag som sosiologi, økonomi, antropologi og sosialpsykologi. Bildet som tegnes er nokså utvetydig: Undersøkelser der en har spurt ulike innvandrergrupper om de har opplevd negativ forskjellsbehandling på grunn av sin bakgrunn, viser at mange har erfaringer med diskriminering og rasisme i jobbsøkerprosesser. Likestillings- og diskrimineringsombudet har registrert hundrevis av klager om etnisk diskriminering i arbeidslivet siden opprettelsen i 2006, og om lag halvparten av dem har blitt vurdert som diskriminerende. Intervjuundersøkelser viser at mange arbeidsgivere forteller åpent at søkere med utenlandske navn har dårligere sjanse for å bli ansatt sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn. Ni av ti respondenter i en representativ befolkningsundersøkelse mener at diskriminering i ansettelser forekommer. Og ulike eksperimenter viser at sannsynligheten for å kalles inn til et jobbintervju er betraktelig lavere for søkere med utenlandske navn enn for identisk kvalifiserte for søkere med norske navn, selv om de er født og oppvokst i landet. Dette er den kraftfulle konklusjonen etter om lag to tiår med forskning på etnisk diskriminering i Norge. Vi vet altså at diskriminering spiller en viktig rolle i etniske minoriteters tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Likevel er det et slående fravær av oppmerksomhet om diskrimineringsmekanismer i debatter om norsk integrasjons- og velferdspolitikk.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2015). Ethnic boundaries and the public sphere: Minority experiences with public debate in multicultural Norway. Vis sammendrag

  A major challenge in liberal democracies is to preserve the fundamental principle of freedom of speech while simultaneously protecting ethnic and religious minorities from hate speech, racism and discrimination. Often, studies related to freedom of speech in multicultural contexts employ a normative-legal perspective, discussing the constitutional and legal limits to public speech and the extent to which such limits are justifiable in light of the principles of liberal democracy. This paper offers a more sociological approach, drawing on two complementary data sources: First, we use survey data to study differences in the access to and the experiences with the public sphere in Norway among the white majority population and in a subsample of the ‘non-Western’ immigrant population. Second, we use qualitative interviews with 17 media-experienced individuals with different ethnic and religious minority backgrounds to explore more in depth the personal costs of participating in public debates. The survey data reveal that non-Western migrants tend to receive negative comments attributed to their race, religion and ethnic background, while the white majority report that negative comments are mainly based on the content of their argument. Further, while 19 per cent in the majority sample hesitate to participate in the public sphere again if they have had negative experiences, the same goes for 36 per cent of the minority sample. Focusing on the access to the mediated public sphere as well as the experiences with and the consequences of public engagement, the qualitative data provides more nuances to this picture: Minority interviewees born and raised in Norway tend to experience the public sphere as more inclusive than the immigrant generation. And although all interviewees report having negative experiences, the gravity of these experiences seems mediated by their gender, the topics they usually debate, and their positions in controversial issues. We use theories of ethnic boundary-making and particularly Alba’s (2005) distinction between bright and blurred boundaries in order to discuss the implications of these findings. The fact that many descendants of immigrants in Norway today participate in public debates and posit a range of different political, religious and ideological positions, is in itself a token of a changing ‘mainstream’ and contributes to blur ethnic boundaries. Still, all interviewees have experiences in which their belonging and loyalty to Norway are questioned. This demonstrates that seemingly blurred boundaries may turn bright in specific situations and that the power to draw lines of inclusion and belonging ultimately is held by the white majority.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2015). Ytringsfrihet. Sosiologi i dag.  45(4), s 5- 10 Vis sammendrag

  Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i liberale demokratier. Som juridisk prinsipp skal den beskytte individer mot statlig inngripen, det det vil si mot statens eventuelle bruk av maktmidler for å sensurere uønskede meninger. Foruten en grunnlovfestet juridisk beskyttelse av ytringsfriheten, har et velfungerende demokrati også en ytringsfrihetskultur som fremmer den enkeltes selvstendige meningsdannelse og som gir rom for et mangfold av ytringer. Forskningen på ytringsfrihet har hatt som hovedanliggende å diskutere hvor grensene for ytringsfriheten skal og bør gå – og om det skal være noen grenser overhodet. Dette er diskusjoner som har vært dominert av juridiske og etisk-filosofiske perspektiver. Selv om det er liten tvil om at ytringsfrihet som prinsipp, både rettslig og normativt, egner seg godt for juridiske betraktninger og filosofisk refleksjon, er det etter vår oppfatning imidlertid også nødvendig med sosiologiske tilnærminger. Å vurdere den reelle ytringsfriheten til borgerne i et samfunn handler ikke bare om ytringsfrihetens juridiske prinsipper og håndhevelse, også om hvilke uformelle forhold som avgjør hva som ytres, og hvordan. Hva er rommet for offentlig meningsmangfold i et pluralistisk samfunn, og hvilke mekanismer definerer grensene? Hva regulerer den enkeltes bruk av ytringsfrihet? Hvor trekkes ytringsfrihetens grenser – i praksis? Når det er sagt mener vi selvsagt ikke at sosiologien skal og bør fortrenge perspektiver fra andre fagfelt. Ytringsfrihet er et forskningsområde der det er spesielt sterkt behov for å trekke på juridiske, filosofiske, medievitenskapelige og sosiologiske innsikter parallelt, blant annet fordi vilkårene for ytringsfriheten dannes i ulike samfunnssfærer, og fordi empiriske studier av hvordan ytringsfriheten virker i praksis kan gi næring til fornyede normative diskusjoner om hvor ytringsfrihetens grenser bør trekkes. At ytringsfrihet som akademisk felt er og skal være genuint flerfaglig, understrekes av dette temanummeret av Sosiologi i dag, der filosofer, retorikere, sosiologer og antropologer er representert med viktige bidrag. Til sammen består nummeret av fire forskningsartikler og tre bokanmeldelser.

Se alle arbeider i Cristin