Norwegian
version of this page
Completed project
Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway
Project Aim
What pathways to integration characterise the transition from education to work among descendants of immigrants in Norway? Are they socially isolated and incorporated into marginalized sectors of the economy? Or are their achievements in education translated into relevant work and prominent positions in social life, contributing to a ‘remaking’ of mainstream society, in which ethnic background will play a less significant role in determining individual life chances in the future?
In this project, an interdisciplinary team of sociologists, economists and anthropologists will use both quantitative and qualitative data to explore the dynamics of generational change, focusing on the pathways to integration experienced by male and female descendants of immigrants in Norway.
Project Approach
The project has four closely related subprojects. First, we will investigate whether the immigrant parents’ success or failure in the Norwegian labour market affect the labour market integration of the second generation.
Second, we will study the extent to which descendants of immigrants’ efforts in the educational sector is transferred into relevant work, and how family obligations and transnational marriages affect employment patterns of second generation men and women.
Third, we will explore whether an elite of descendants of immigrants is in the making, by conducting comprehensive qualitative case studies among students in medicine, law and economics, as well as among lawyers, doctors and economists that have managed to gain positions in the labour market. Fourth, we will study descendants of immigrants enrolled in vocational education, following 1) those who invest in more education, 2) those who end up working in vocational professions, and 3) those who are tracked into less privileged positions or even into permanent positions outside the labour market. The project will provide new and highly policy-relevant knowledge about the processes of integration and ultimately on the long-term effects of migration on the Norwegian society.
The third subproject is part of an ongoing, comparative study of elite formation among descendants of immigrants in the Netherlands, Germany, France, Italy, Sweden and the US. This project,ELITES: Pathways to Success, is led by Professor Maurice Crul at the Erasmus University in Rotterdam. Professor Crul is also part of the Norwegian project’s international advisory board, along with Professor Richard Alba from the Graduate Centre at the City University of New York and Dr. Katharine Charsley from the University of Bristol.
In the media
Seminar: See the live stream from the seminar Pathways to Integration, held in english (livestream.com), November 15, 2018.
Participants
Arnfinn H. Midtbøen
Jørn Ljunggren
Sahra Ali Abdullahi Torjussen
Publications
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan
(2021).
Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility.
International Migration Review.
56(1),
p. 97–122.
doi:
10.1177/01979183211014829.
Full text in Research Archive
Show summary
A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.
-
-
Kitterød, Ragni Hege & Nadim, Marjan
(2020).
Embracing gender equality: Gender-role attitudes among second-generation immigrants in Norway.
Demographic Research.
42,
p. 411–440.
doi:
10.4054/DemRes.2020.42.14.
Full text in Research Archive
Show summary
BACKGROUND: The consequences of immigration for gender equality is of high public concern. A key issue is to what extent the children of immigrants adopt the more gender-egalitarian work–family attitudes and practices prevalent in the societies where they have grown up.
OBJECTIVE: This study examines the support for gender-equal work–family practices among second-generation immigrants in Norway, a country with high gender-equality ambitions. We analyze attitudes toward the role of both genders in the family and the labor market among descendants of Sri Lankan, Vietnamese, Turkish, and Pakistani origin, and make comparisons with the majority population and same-age immigrants.
METHODS: Cross-sectional data (N = 1,049/586 for descendants/immigrants) comes from the Survey on living conditions among persons with an immigrant background 2016 in Norway.
RESULTS: Second-generation immigrants embrace the ideas of the working mother, shared breadwinning, and shared care to the same extent as the majority population, but express somewhat more support for the homemaker role. There are few consistent dividing lines among descendants, although women express more gender-egalitarian attitudes than men, and men of Pakistani origin are less supportive than other male descendants. Religiosity and the composition of the friendship network matter for some groups. Descendants express slightly more gender-egalitarian work–family attitudes than same-age immigrants.
CONTRIBUTION: This study reveals that second-generation immigrants in Norway express overwhelming support for the dual-earner/dual-carer family model, suggesting that exposure to a gender-egalitarian institutional and cultural context is important in shaping gender-role attitudes post migration.
-
Quillian, Lincoln; Heath, Anthony; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Fleischmann, Fenella & Hexel, Ole
(2019).
Do Some Countries Discriminate More than Others? Evidence from 97 Field Experiments of Racial Discrimination in Hiring.
Sociological Science.
6,
p. 467–496.
doi:
10.15195/V6.A18.
Full text in Research Archive
Show summary
Comparing levels of discrimination across countries can provide a window into large-scale social and political factors often described as the root of discrimination. Because of difficulties in measurement, however, little is established about variation in hiring discrimination across countries. We address this gap through a formal meta-analysis of 97 field experiments of discrimination incorporating more than 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America. We find significant discrimination against nonwhite natives in all countries in our analysis; discrimination against white immigrants is present but low. However, discrimination rates vary strongly by country: In high-discrimination countries, white natives receive nearly twice the callbacks of nonwhites; in low-discrimination countries, white natives receive about 25 percent more. France has the highest discrimination rates, followed by Sweden. We find smaller differences among Great Britain, Canada, Belgium, the Netherlands, Norway, the United States, and Germany. These findings challenge several conventional macro-level theories of discrimination.
-
-
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege
(2019).
Beskytter assimilering mot diskriminering?
Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet.
Norsk sosiologisk tidsskrift.
3(5),
p. 353–371.
doi:
10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04.
Full text in Research Archive
Show summary
Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.
-
Nadim, Marjan
(2017).
Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid.
Norsk sosiologisk tidsskrift.
1(1),
p. 35–52.
doi:
10.18261/issn.2535-2512-2017-01-03.
Full text in Research Archive
Show summary
Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2017).
Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning.
Nytt Norsk Tidsskrift.
34(2),
p. 130–149.
Full text in Research Archive
Show summary
Dette er en skisse til innvandringshistorie som faghistorie. Med utgangspunkt i sentrale tekster og fagdebatter i migrasjonsforskningen fra 1970-tallet og til i dag, viser artikkelen hvordan innvandring har beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. Utviklingen har vært preget av en gradvis forskyvning i faglig dominans og en pendelbevegelse fra innvandringsaktivisme på 1970- og 80-tallet, via kontroverser om rasisme og multikulturalisme på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, til dagens dominerende fokus på innvandringens økonomiske konsekvenser for velferdsstaten.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2016).
The making and unmaking of ethnic boundaries in the public sphere: The case of Norway.
Ethnicities.
18(3),
p. 344–362.
doi:
10.1177/1468796816684149.
Full text in Research Archive
Show summary
This article employs theories of ethnic boundary-making to explore when and under what conditions ethnicity and religious background shape minorities’ experiences when
participating in the public sphere in Norway. Drawing on in-depth interviews with elite individuals with various ethnic and religious minority backgrounds, the analysis calls into question interpretations made in other studies, which tend to imply an all-encompassing significance of race, ethnicity or religion. Although the analysis support previous findings in that negative comments and harassment do occur, the interviews demonstrate a variety of experiences and positions and that several individuals are able to strategically cross existing ethnic boundaries. Overall, the findings suggest that important changes
are occurring in Norway’s mediated public sphere. The question is whether these changes point to broader, societal processes of boundary-blurring or rather are opportunities offered to exceptional individuals while the existing hierarchy of ethnic categories stays intact.
View all works in Cristin
-
Korbøl, Aud & Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2018).
Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973.
Universitetsforlaget.
328 p.
Show summary
Den kritiske fase er original sosiologisk analyse av arbeidsinnvandringen fra Pakistan til Norge tidlig i 1970-årene. Boken tilbyr en levende beskrivelse av det Norge som møtte de første pakistanske «fremmedarbeiderne», det Pakistan de forlot, kampen for å finne arbeid og bolig, og hvilke tilpasningsstrategier de valgte i møtet med et samfunn som ikke uten videre ønsket dem velkommen. Den kritiske fase er en redigert utgave av Aud Korbøls avhandling fra 1974, som ikke har vært tilgjengelig for allmennheten tidligere. I avhandlingsarbeidet samlet Korbøl inn all tilgjengelig statistikk og lagde de første oversiktene over hvem som kom, og hvorfor. Hun gjennomførte samtidig et banebrytende feltarbeid blant de første pakistanere som ankom. I mars 1971 utgjorde disse til sammen 335 personer. Boken er en unik dokumentasjon av det norske samfunnet i en brytningstid. Den viser hvordan den norske staten, fagbevegelsen, arbeidslivet og mediene håndterte det som ble ansett som et massivt press på grensene. Videre tar den for seg foranledningen for innføringen av innvandringsstoppen i 1975, og gir dermed det historiske bakteppet for innvandringspolitikken Norge har ført siden. Mange av spørsmålene som Korbøl stilte, preger fremdeles den offentlige debatten om innvandring og integrasjon.
View all works in Cristin
-
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2021).
Strukturell rasisme på norsk.
Klassekampen.
Show summary
Politidrapet på George Floyd i fjor ga Black Lives Matter-bevegelsen et globalt nedslagsfelt. Demonstrasjonene som ble arrangert over hele verden var solidaritetshandlinger og uttrykk for avsky mot politivold og strukturell rasisme i USA. Men de var også protester mot erfaringer med rasisme og diskriminering i egne samfunn: I Norge ble den offentlige debatten preget av at unge med synlig minoritetsbakgrunn delte erfaringer fra hverdagslivet med forskjellsbehandling, mistenkeliggjøring og stadige påminnelser om at de ikke egentlig hører til i det norske samfunnet. Som forsker på blant annet etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet er jeg ikke overrasket over at Black Lives Matter har resonans også her. Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står bildet av strukturell rasisme i Norge i kontrast til en annen, mer optimistisk og ikke svakere dokumentert, side av det norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre. I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er da: Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Er i så fall teorier om strukturell rasisme egnet for å fange inn dette motsetningsfylte bildet?
-
Orupabo, Julia & Ljunggren, Jørn
(2020).
Yrkesfag – en alternativ vei til integrering.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
-
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2019).
Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
Show summary
Selv om etterkommernes utdanning og yrkesdeltagelse på mange måter er en suksesshistorie, skjuler det seg en betydelig variasjon både mellom grupper og innad i dem: Etterkommere av innvandrere er overrepresentert både i ‘toppen’ og i ‘bunnen’ sammenlignet med majoriteten på samme alder. Å få grep om årsakene til begge deler er avgjørende for å forstå de langsiktige virkningene av innvandring til Norge.
-
Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2019).
Do Some Countries Discriminate More than Others?
NCCR on the move - blog.
Show summary
Studies document the persistence of ethnic and racial discrimination in labor markets. But how does discrimination differ across contexts and groups? Drawing on findings from 97 field experiments of racial and ethnic discrimination in hiring, including over 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America, our study finds significant discrimination against non-white natives in all countries as well as large differences in levels of discrimination across countries.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2018).
Innvandringsforskningen som ble lagt bort.
Morgenbladet.
Show summary
Alle forskningsfelt har sine pionerer. De som gjorde nye oppdagelser, endret våre perspektiver på verden eller simpelthen var først ute med å studere nye fenomener. I norsk sammenheng er sosiologen Aud Korbøl en slik pioner. I 1970 begynte hun å forske på de pakistanske arbeidsinnvandrerne som så smått hadde begynt å komme til Norge. Mens det var 14 pakistanere i Norge i 1967, hadde antallet økt til 989 personer ved utgangen av 1971. I 1973, da Korbøl var i sluttfasen med arbeidet, var det 1439 pakistanere i Norge. I løpet av denne perioden hadde hun skrevet en imponerende avhandling på 500 sider, om den gradvise innstrammingen av innvandringspolitikken, pakistanernes samfunnstilpasning og det Norge som møtte dem.
Med tanke på den grunnleggende transformasjonen av det norske samfunnet som har skjedd i kjølvannet av innvandringen er det klart at Korbøls studie fortjener en plass blant de samfunnsvitenskapelige klassikerne i Norge. Avhandlingen er en studie av den spede begynnelsen på nyere norsk innvandringshistorie. Den beskriver den samfunnsmessige og politiske konteksten som innvandringen fant sted innenfor, og den formidler i detalj hvordan situasjonen opplevdes for de første pakistanerne som kom til Norge. I dag har om lag 38 000 nordmenn bakgrunn fra Pakistan. Nesten halvparten av dem er barn og barnebarn av pionergenerasjonen, født og oppvokst i Norge, uten direkte erfaring med – og kanskje heller ikke så mye kjennskap til – hva den kritiske fase tidlig i 1970-årene egentlig innebar. Korbøls avhandling gir et unikt innblikk i det som også er deres historie.
-
Kitterød, Ragni Hege
(2018).
En symmetrisk familiemodell - en selvfølge blant unge etterkommere? .
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2017).
Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning.
Show summary
Hvordan har vi som forskere forstått innvandring som fenomen? Hvilke fagdisipliner har vært dominerende? Hvilke spørsmål har vi stilt, hvilke spørsmål har vi ikke våget å stille – og hvordan har dette endret seg over tid?
Dette foredraget er en slags skisse til en innvandringshistorie som faghistorie. Det innebærer et dypdykk i noen av de tidligste publiserte tekstene om innvandringen til Norge. Og det krever en oppmerksomhet om sentrale kontroverser og kamper om definisjonsmakt som har preget forskningen på innvandringsfeltet, fra 1970-tallet og til i dag. For innvandring har en tendens til å skape konflikt, også fagfolk i mellom.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2017).
Et innvandringsparadoks?
Morgenbladet.
Show summary
Sosiologiske teorier om sosial reproduksjon har blitt utfordret av de siste tiårenes forskning på etterkommere av arbeidsinnvandrere i USA og Europa. Selv om arbeidsinnvandrerne ofte hadde nokså lav utdannelse og de hovedsakelig fikk jobber i tradisjonelle arbeiderklasseyrker preget av hardt arbeid og lave lønninger, gjør barna det godt i utdanningssystemet. De har jevnt over høyere aspirasjoner enn majoriteten på samme alder, og de er overrepresentert innen elitestudier som jus og medisin. Etterkommernes sosiale mobilitet har i litteraturen blitt beskrevet som et «innvandringsparadoks» og setter grunninnsikten om sosial reproduksjon på prøve. Ny forskning fra sosiologene Cynthia Feliciano og Yader R. Lanuza, publisert i American Sociological Review tidligere i år, tyder imidlertid på at klassiske teorier om sosial reproduksjon fortsatt har relevans. Forskerne kombinerer en longitudinell surveyundersøkelse blant amerikanske ungdommer med omfattende data om gjennomsnittlig utdanningsnivå i 146 land i perioden 1950-2010. De finner at (særlig asiatiske) innvandrere i USA gjennomgående har langt høyere utdannelse enn gjennomsnittet i hjemlandet. Med andre ord: Innvandrere er ikke en tilfeldig gruppe, men ofte positivt selektert og vil i mange tilfeller komme fra middelklassen i landet de reiste fra – selv om utdanningsnivået kan være lavt i våre øyne. Positiv seleksjon innebærer at vi må tenke nytt om hvem vi sammenligner med når vi vurderer innvandreres sosiale bakgrunn. Hvis vi kun bruker antall år med høyere utdanning som utgangspunkt for våre analyser og sammenligner innvandrerne med majoritetsbefolkningen, vil mange innvandrere regnes som arbeiderklasse. Da vil etterkommernes utdanningsprestasjoner fremtre som en betydelig klassereise. Sammenligner vi isteden innvandrernes utdanning med det gjennomsnittlige utdanningsnivået i landet de reiste fra – det relative utdanningsnivået – trer et annet bilde frem: Da er etterkommernes utdanningsprestasjoner mer i tråd med hva vi kan forvente utfra klassiske teorier om sosial reproduksjon. Selv om mange innvandrere befinner seg langt nede i yrkes- og inntektshierarkiet i landet de flyttet til, er barnas utdanningsvalg og -prestasjoner ofte uttrykk for en reproduksjon av middelklasseposisjonen foreldrene hadde i hjemlandet.
View all works in Cristin
Tags:
Working Life,
Gender Equality,
Migration
Published Aug. 10, 2015 2:24 PM
- Last modified Feb. 18, 2020 10:00 AM
