Norwegian
version of this page
Ongoing project
The Norwegian Local Election Studies of 2019 and 2023
Project Approach
This project aims to provide both continuity and innovation to the Norwegian Local Election Studies, which have been carried out since 1995. Throughout this period, this project has been led from the Institute for Social Research, Oslo, in close collaboration with other research institutions. We build on this series of earlier studies. We still use a post-election survey as the main data source in the project.
Project Aim
The main publication from both the 2019 and 2023 studies will be a book in Norwegian that aims to provide high-quality readily accessible research results relevant for policy-makers, students and the general public including the media.
An equally important goal is to renew the field of local election studies in Norway. New methodological approaches are introduced, and research on new topics picks up developments in Norwegian local politics. The Local Government Reform is an important backdrop for the study. Since most municipal amalgamations take place between 2019 and 2023, it is a unique opportunity to examine how they affect political behaviour and political attitudes.
The main renewal of the 2019-2023 project, however, is increased internationalization. No international network of local election studies exists. International cooperation between local election studies in different countries must start from scratch, and we will contribute to building such a network. Our starting point will be the Danish Local Election Studies, where comparable surveys are carried out.
Moreover, the Danish project is currently in the process of establishing an international network of local election studies, in cooperation with Polish and Belgian researchers. Comparing Norway with Denmark will make it possible to exploit the comparative potential of the Norwegian Local Election Studies better than has usually been the case, placing the project at the forefront of comparative local election research.
Data Management Plan
A data management plan has been made for the project. For more information about the plan, contact the project leaders.
See also:
Participants
Publications
-
Segaard, Signe Bock; Kjaer, Ulrik & Saglie, Jo
(2022).
Why Norway has more female local councillors than Denmark: a crack in the Nordic gender equality model?
West European Politics.
46(2),
p. 401–424.
doi:
10.1080/01402382.2022.2050590.
Full text in Research Archive
Show summary
The article explores why women are better represented in municipal councils in Norway than in Denmark. This comparative case study offers a most similar systems design, as these two countries are similar on most relevant institutional variables, such as local government systems, electoral systems, party systems and societal gender equality, but they deviate on the dependent variable of women’s representation. Two unique comparative data sets are analysed: representative voter surveys and register data on all candidates (from the 2019 Norwegian and 2017 Danish municipal elections). The study focuses on demand-side explanations and concludes that institutional explanations do not appear relevant. Instead, the parties’ candidate selection matters: Norwegian parties are more concerned with gender balance than their Danish counterparts. Finally, the article discusses why this is the case and asks whether gender equality plays a more prominent role on the societal agenda in Norway than in Denmark.
-
-
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Hva kjennetegner velgere med høy lokalpolitisk tillit?
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 229–252.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari
(2021).
Nyheter, sosiale nettverk og lokalpolitisk orientering i lokalvalgkamp.
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 117–142.
doi:
10.23865/noasp.134.ch5.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Kommunereformen – en reform uten konsekvenser?
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 143–169.
doi:
https%3A/doi.org/10.23865/noasp.134.ch6.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Arnesen, Sveinung; Fimreite, Anne Lise & Aars, Jacob
(2021).
Loddet er kastet: Om bruken av innbyggerpaneler i lokalpolitikken.
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 253–283.
doi:
10.23865/noasp.134.ch10.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte & Aars, Jacob
(2021).
Nasjonale partier og lokale lister i kommunestyrevalgene 2015 og 2019.
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 63–85.
doi:
10.23865/noasp.134.ch3.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Saglie, Jo; Bergh, Johannes; Gitlesen, Jens Petter & Rommetvedt, Hilmar
(2021).
Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner.
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 27–61.
doi:
10.23865/noasp.134.ch2.
Full text in Research Archive
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar
(2021).
Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon.
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 171–200.
doi:
10.23865/noasp.134.ch7.
Full text in Research Archive
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Bakke, Elisabeth & Folkestad, Bjarte
(2021).
Representasjon i nye storkommunar: Forgubbing og sentrumsdominans eller status quo?
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 201–208.
doi:
https%3A/doi.org/10.23865/noasp.134.ch8.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge
(2021).
Mobiliseringsvalget 2019: Hadde kommunereformen noen betydning? .
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 87–115.
doi:
10.23865/noasp.134.ch4.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo
(2020).
A gender-generation gap in political representation? The contingent impact of preference voting in Norwegian municipal elections.
Local Government Studies.
47(1),
p. 145–165.
doi:
10.1080/03003930.2020.1797691.
Full text in Research Archive
Show summary
The article analyses the impact of preference votes on the gender balance in municipal councils in Norway, and to what extent this impact varies with candidates’ age, party and local context. We compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome. The analyses show that both local political representation and the impact of preference votes are characterised by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Young female candidates benefit from preference voting in larger municipalities, whereas the older generation of women loses out in both large and small municipalities. In conclusion, we argue that an intersectionality approach should pay more attention to variables other than ethnicity, including age and local context. Moreover, research on gender and political representation should take into account a gender-generation perspective.
-
-
-
Bakke, Elisabeth
(2019).
Etter kommunereformen: partiorganisering og nominasjon i «nye Asker».
In Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Ed.),
Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks.
Universitetsforlaget.
p. 57–69.
Full text in Research Archive
Show summary
"Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet
og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv.
"Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer.
Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.
-
Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E.
(2019).
When is a reminder enough? Text message voter mobilization in a European context.
Political Behavior.
p. 1–21.
doi:
10.1007/s11109-019-09578-1.
Full text in Research Archive
Show summary
Sending text messages reminding people to vote has only been examined as a mobilization tool in three studies, two of them done in the United States. The results from these studies are mixed. We investigate this tool’s effectiveness using a field experiment in a different context, municipal elections in Norway. We find strong mobilization effects among groups traditionally low in participation (immigrants and youth voters). Young native Norwegians show an intent-to-treat (ITT) effect of 4.58% points, foreign nationals who have recently established Norwegian residency show an ITT effect of 2.93% points, and among immigrants who have lived in Norway for 7 years or more the treatment effect is 2.7% points. Even among native Norwegian voters over 30, with a baseline turnout of 73%, text messages generate a 0.96% points increase in turnout.
View all works in Cristin
-
Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne
(2021).
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?
Cappelen Damm Akademisk.
288 p.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
View all works in Cristin
-
-
Saglie, Jo; Solvang, Øystein & Winsvold, Marte Slagsvold
(2022).
Does municipal amalgamation affect trust in local politicians?
Show summary
In this paper, we explore to what extent the Norwegian Local Government Reform of the 2010s affected local political trust. We regard a large-scale municipal amalgamation reform as a quasi-experiment, which makes it possible to compare trends in merged and non-merged municipalities, and thereby separate the effects of changes in size from other trends. We use data from the Norwegian Local Election Studies of 2011 and 2019 (before and at the time of the merger), and compare the development of trust in both local and national politicians in 1) unmerged municipalities, 2) ‘senior partners’ in merged municipalities, and 3) ‘junior partners’ in merged municipalities. Unlike earlier studies from Denmark, we do not find strong evidence that the Local Government Reform has had significant negative effects on political trust. We argue that a possible reason for the difference between the Danish and Norwegian findings is that previous studies have not been able to separate the effect of the reform process from the effect of size as such. The reforms were implemented differently in the two countries, with potentially different consequences for political trust.
-
Saglie, Jo; Solvang, Øystein & Winsvold, Marte Slagsvold
(2022).
Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? The case of Norway.
Show summary
Studies of the municipal amalgamation reform in Denmark has demonstrated that political trust is vulnerable to changes in jurisdictional borders. In this paper, we explore the extent to which the large-scale municipal amalgamation reform in Norway of the 2010s affected citizens’ trust in local and national elected assemblies. Using data from before the merger and at the time of the merger, we compare the development of trust in local and national political assemblies in unmerged municipalities, ‘senior partners’ in merged municipalities, and ‘junior partners’ in merged municipalities. We regard the reform as a quasi-experiment and compare trends in merged and non-merged municipalities in order to examine the effect of size on political trust. Because trust in both the national government and local government could be affected by the reform, but only the local government changes in size, we compare trust in the two levels in order to separate the effects of size from the effects of reform in itself. Unlike results from studies of a similar reform in Denmark, we do not find evidence that the Local Government Reform has had significant negative effects on political trust. We argue that the likely reason for the difference between the Danish and Norwegian findings may be differences in the procedural aspects of the two reforms, but also that previous studies may not have been able to separate the effect of the reform process from the effect of size as such.
-
Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2022).
What determines citizens’ attitudes to municipal mergers?
Show summary
Local amalgamation decisions are often highly salient and contentious issues, which means that local opinion often is more decisive for the eventual decision than what is the case with many other issues on the local political agenda. Therefore, understanding what shapes citizen’s attitudes to local government mergers is key to understanding the outcomes of many merger reforms. In order to improve current understanding about popular opinion formation on jurisdictional mergers, the paper analyses data from a survey to citizens of 119 Norwegian local governments in the fall of 2019, just a few months before merger of their own unit with one or more neighboring units was implemented, as the result of a national local government reform decided more than two years in advance. The overarching research question is: To what extent can citizens’ attitudes to municipal mergers be explained by costs and benefits incurred by merging with a specific consortium of neighboring units? In line with previous studies, we find that citizens tend to prefer merging with similar local governments, and that they prefer to merge with wealthier neighbors rather than poorer. These results lend support to theories about jurisdictional heterogeneity and about redistributive effects of merger. But citizens seem to emphasize societal characteristics of their neighboring units than traits of the municipalities as politico-administrative system. Opinions seem also contingent on whether their existing municipality is set to become the a junior or the senior partner in the new, merged unit.
-
Segaard, Signe Bock
(2022).
Evropska četrt 107: Lessons from Norway – Achieving gender equality in politics.
[Internet].
Podcast på Evropska četrt 107: Lessons from Norway – Achievi.
Show summary
With Signe Bock Segaard, senior research fellow at the Institute for Social Research (Oslo, Norway), about the state of gender equality in Norwegian politics.
We discuss the regulation in place to deal with inequalities and systemic shortcomings, representation of female politicians in Norwegian national as well as local politics and political activation among young voters.
-
-
Saglie, Jo
(2022).
Lokalvalget i 2019: Nasjonale trender og lokale variasjoner .
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Tillit og selvtillit i kommunepolitikken.
Kommunal rapport.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Sådan blev Norge klar til at holde valg med høje smittetal.
[Radio].
Danmarks Radio, P1 Morgen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Norsk forsker: I Norge har vi alder på stemmesedlerne.
[Radio].
Danmarks Radio, P1 Morgen.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Demokratiet må utvikle seg i tråd med tiden .
Kommunal rapport.
p. 19–19.
-
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Stressede byrødder .
[Radio].
DR Fyn.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Pendlerboligsaken påvirker folks tillit til statsapparatet .
[Newspaper].
Aftenposten.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Folkestad, Bjarte
(2021).
Kommunereforma påverka ikkje valet i 2019.
[Newspaper].
Nynorsk Pressekontor.
-
Folkestad, Bjarte
(2021).
De minste kommunene ble overrepresentert i de sammenslåtte kommunene.
[Newspaper].
Kommunal Rapport.
-
Folkestad, Bjarte
(2021).
Kommunevalget i 2019: Kjønn og alder ble byttet ut med geografi.
[Newspaper].
Nationen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Det gode lokaldemokrati? Selvstyre, velferd og politisk tillit.
-
Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo
(2021).
Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model .
Show summary
The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.
-
Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo
(2021).
Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model .
Show summary
The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.
-
Folkestad, Bjarte
(2021).
Kommunesammenslåing: lokalvalg i sammenslåtte kommuner.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Valgforskere i ny bok: Klima var viktigste sak ved valget i 2019.
[Internet].
Naturpress.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Spiste gubbevelldet til frokost.
[Newspaper].
Budstikka.
-
Saglie, Jo
(2021).
Hva skjedde ved lokalvalget i 2019?
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Betyr det egentlig noe hvem som bestemmer i en sammenslått kommune?
[Newspaper].
Fosna-Folket.
-
Rommetvedt, Hilmar
(2021).
Betyr det egentlig noe hvem som bestemmer i en sammenslått kommune?
[Newspaper].
Fosna-Folket.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Norsk lokalvalg - og noen paralleller til Danmark.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Danskene er lei av gamle politikere. Valgforskere vil ha alder med på stemmeseddelen. .
[Internet].
Aftenposten online.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Vil ta grep for å få flere unge politikere valgt.
[Newspaper].
Aftenposten.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Bør vi stole på politikere og media?
[Newspaper].
Tønsbergs Blad.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Det må bli et klimavalg.
[Newspaper].
Dagsavisen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Kuppet makten med hemmelige frokoster og møter på do.
[Newspaper].
Budstikka Pluss.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Politiske spørsmål om kultur gir ikke valgkamp.
[Newspaper].
Vårt Land Pluss.
-
-
-
Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2021).
Lokalvalget 2019: Et fremoverskuende valg? .
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 9–25.
doi:
10.23865/noasp.134.ch1.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
-
Christensen, Dag Arne
(2021).
Mobiliseringsvalget 2019.
-
Christensen, Dag Arne
(2021).
Valgdeltakelse og mobilisering.
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2020).
De svake stemmene – en ubrukt ressurs.
Kommunal rapport.
-
Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Rommetvedt, Hilmar
(2020).
Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner.
-
Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar
(2020).
Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon.
Show summary
I dette paperet undersøker vi velgernes syn på politisk representasjon i lokalpolitikken. Basert på en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført i forbindelse med det norske lokalvalget 2019, studerer vi velgernes oppfatning om politisk representasjon dels fra et holdningsperspektiv og dels fra et handlingsperspektiv. Holdningene avspeiler hvor viktige ulike former for representasjon oppfattes: kjønnsmessig, aldersmessig, etnisk, geografisk og partipolitisk representasjon. Spørsmålet om holdninger får konsekvenser for handling besvares ved å undersøke hva velgernes faktisk legger vekt på når de gir personstemme: Er det samsvar mellom velgernes vektlegging av representasjonsform og kjennetegn ved de kandidatene som velgerne gir personstemmer? Søkelyset settes særlig på geografi og lokal tilknytning ettersom lokalvalget i 2019 innebar at mange velgere skulle velge kommunestyrer til nye, sammenslåtte kommuner. Spørsmålet er om geografi var viktigere for disse velgere, enn for velgere som ikke på samme måte var direkte berørt av kommunesammenslåingene.
Paperet er et utkast til et kapittel i den kommende boken fra den norske lokalvalgsundersøkelsen som er planlagt publisert sommeren 2021.
-
-
Folkestad, Bjarte
(2020).
Volda sitt demokratiproblem.
[Newspaper].
Møre-Nytt.
-
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2020).
Local Elections and Voting in Norway.
-
Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo
(2019).
A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections.
Show summary
The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to combine a gender-generation approach and an intra-state context (municipal size) perspective. We ask: what is the impact of preferential votes on gender representation, and to what extent does the impact vary between age groups and municipalities? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women lose in both large and small municipalities.
-
Folkestad, Bjarte
(2019).
Lokalvalet 2019: kva kan 20 år med lokalvalforsking fortelje oss?
.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Refleksjoner over valgkampen 2019.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Debatten - deltagelse i panel om det norske lokalvalg.
[TV].
NRK1.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Orientering - intervju om det norske lokalvalg.
[Radio].
Danmarks Radio P1.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Orientering - intervju om bonpengelistene rolle i det norske lokalvalg.
[Radio].
Danmarks Radio P1.
-
Rommetvedt, Hilmar
(2019).
Kommune- og fylkestingsvalget 2019: Lokalvalg eller riksgallup?
View all works in Cristin
Tags:
Elections and Democracy
Published Mar. 28, 2019 10:43 AM
- Last modified Jan. 31, 2022 3:47 PM
