Øyvind Søraas Skorge

• Giani, Marco; Hope, David & Skorge, Øyvind Søraas (2021). Household education gaps and gender role attitudes. Political Science Research and Methods. . doi: 10.1017/psrm.2021.16
• Skorge, Øyvind Søraas & Rasmussen, Magnus Bergli (2021). Volte-Face on the Welfare State: Social Partners, Knowledge Economies, and the Expansion of Work-Family Policies. Politics & Society.  s 1- 33 . doi: 10.1177/00323292211014371
• Iversen, Torben; Rosenbluth, Frances Mccall & Skorge, Øyvind Søraas (2020). The dilemma of gender equality: How labor market regulation divides women by class. Daedalus.  149(1), s 86- 99 . doi: 10.1162/DAED_a_01775 Full text in Research Archive. Show summary

  Women shoulder a heavier burden of family work than men in modern society, preventing them from matching male success in the external labor market. Limiting working hours is a plausible way to level the playing field by creating the possibility of less gendered roles for both sexes. But why then are heavily regulated European labor markets associated with a smaller share of women in top management positions compared with liberal market economies such as in the United States? We explain this puzzle with reference to the difficulty of ambitious women to signal their commitment to high-powered careers in regulated markets.

• Rasmussen, Magnus Bergli & Skorge, Øyvind Søraas (2020). The business of change: Employers and work-family policy reforms, In Dennie Oude Nijhuis (ed.),  Business Interests and the Development of the Modern Welfare State.  Routledge.  ISBN 9780815377917.  10. Full text in Research Archive.
• Finseraas, Henning & Skorge, Øyvind Søraas (2019). “The Miracle Tablet Maybe”: Legalization of the Pill and Women’s Childbearing and Career Decisions. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society.  26(2), s 276- 298 . doi: 10.1093/sp/jxz005 Show summary

  A substantial literature argues that the legalization of the birth control pill in the United States reduced fertility and enhanced career investments. This study questions whether the broader effects hold across contexts. We use administrative data to study the Norwegian legalization of the pill and find effects on teenage motherhood but not on subsequent career outcomes. Using survey data, we show that the pill's impact on fertility is largest for women with an early sexual debut; nevertheless, broader effects of pill usage are still absent. Our study indicates that the pill cannot explain the rise of Norwegian women's economic empowerment.

• Finseraas, Henning; Skorge, Øyvind Søraas & Strøm, Marte (2018). Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy.  55(Oct), s 131- 135 . doi: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 Full text in Research Archive. Show summary

  Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins.

• Skorge, Øyvind Søraas (2018). The Demand for Work-Family Policies in Advanced Capitalist Democracies, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  15.  s 312 - 342

View all works in Cristin

• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:6. Full text in Research Archive. Show summary

  Denne rapporten har som formål å kartlegge og oppsummere den forskningsbaserte kunnskapen om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg og tiltak for å motvirke disse. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har blitt mindre de siste tiårene, men fremdeles er det norske arbeidsmarkedet svært kjønnsdelt. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet forklarer nesten halvparten av kjønnsforskjellene i lønn og er også tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling. En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes at ungdom er kjønnsdelte når de velger utdanning. Utdanningsvalg kan likevel ikke forklare hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger, hvorfor og når menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer, eller hvorfor det er betydelig kjønnssegregering innad i yrker. Gjennomgangen viser at forskningen på kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg de siste ti årene har vært sterkt preget av et individualisert psykologisk perspektiv, der interesser, preferanser og personlige egenskaper har stått i sentrum. Den systemorienterte forskningen har vært svakere, selv om det finnes noen gode internasjonale sammenliknende studier som tar for seg konsekvensene av hvordan ulike utdanningssystemer og arbeidsmarkeder er organisert. Gjennomgangen viser også at det per i dag gjennomføres en rekke tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg på ulike nivåer. Samtidig er få av tiltakene innrettet slik at de kan evalueres. De fleste tiltakene er begrenset i omfang, og det er for lite erfaringsutveksling på tvers av aktørene som initierer og gjennomfører tiltak. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av identifiserte kunnskapsbehov innenfor tematikken kjønnsdelte utdanningsvalg, kjønnsforskjeller mellom og innad i yrker, og tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg.

• Skorge, Øyvind Søraas & Umblijs, Janis (2017). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2014. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:03. Full text in Research Archive. Show summary

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for forskere i perioden fra og med 2004 til og med 2014. Hensikten er å gi en beskrivelse av disse gruppenes lønn med hensyn til nivå, spredning og endring over tid, sammenlignet med tilsvarende arbeidstakergrupper innen privat og offentlig sektor. Tilsvarende grupper er definert som arbeidstakere på samme utdanningsnivå, nemlig personer med mastergrad/hovedfag eller høyere. Alle analysene er basert på grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) lønnsstatistikk. I analysene fokuserer vi for det første på gjennomsnittlig forskjeller i timelønn mellom seks «yrkeskategorier»: statsansatte forskere, forskere i det private, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre beskriver vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte i private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte i private og offentlige høyskoler. Resultatene viser at både forskere og ikke-forskere i offentlig sektor har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende kompetanse. Når vi sammenligner forskere i privat og offentlig sektor, finner vi at forskere i privat sektor har en høyere gjennomsnittlig timelønn og at lønnsforskjellen har økt i perioden 2004 til 2014. Lønnsforskjellen mellom statsansatte forskere og andre yrkeskategorier gikk ned i utvalgsperioden. Når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, har høyt utdannede i privat sektor størst gjennomsnittlig lønnsgap og statsansatte forskere og høyt utdannede som jobber i offentlig sektor de to laveste kjønnsforskjellene i timelønn.

View all works in Cristin

• Iversen, Torben; Rosenbluth, Frances & Skorge, Øyvind Søraas (2019). The Dilemma of Gender Equality: How Labor Market Regulation Divides Women by Class. Show summary

  Women shoulder a heavier burden of family work than men in modern society, preventing them from matching male success in the external labor market. At least hypothetically, limiting working hours is a plausible way to level the playing field by creating the possibility of less gendered roles for both sexes. But why then are heavily regulated European labor markets associated with a smaller share of women in top management positions compared to liberal market economies such as the US? We explain this puzzle with reference to the difficulty of ambitious women to signal their commitment to high-powered careers in regulated markets. The absence of hours restrictions, on the other hand, allow some women to signal their willingness to relinquish family responsibilities by working extraordinarily long hours at the office, women have a significantly higher chance of rising to managerial positions. We also note, however, that the absence of hours restrictions and other labor protections correspond with larger gender wage gaps lower on the occupational ladder. Moreover, the women who rise to managerial positions remain underrepresented even in liberal market economies.

• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian Aleksander (2019). Hvorfor er arbeidsmarkedet fremdeles så kjønnsdelt?.
• Skorge, Øyvind Søraas (2018). Care for career: Mothers, toddlers, and the benefit of daycare services for female leadership.
• Skorge, Øyvind Søraas (2018). Care for career: Mothers, toddlers, and the benefit of daycare services for female leadership. Show summary

  Care for career: Mothers, toddlers, and the benefit of daycare services for female leadership

• Skorge, Øyvind Søraas (2018). The gender equality paradox.

View all works in Cristin