Nedvurdering av kvinners kompetanse forklarer ikke kjønnsforskjeller på professornivå

Kvinner er underrepresentert i professorstillinger, men en ny studie viser at kvinnelige kandidater vurderes som litt mer kompetente og aktuelle for fast ansettelse sammenlignet med likt kvalifiserte menn.

Flak
Klikk på bildet for å lese brosjyren (bruk fullskjermfunksjonen), eller les brosjyren i PDF-format

Andelen kvinner som tar høyere utdanning har vært økende i lang tid. I dag har noen fag overtall av kvinnelige studenter, men kvinner er fremdeles underrepresentert i professorstillinger i de samme fagene.

– Vi ønsket å undersøke om det vedvarende kjønnsgapet i akademia kan forklares med at kvinners akademiske kompetanse vurderes lavere enn menns kompetanse. Resultatet viser at dette ikke stemmer – tvert imot, sier forsker Arnfinn H. Midtbøen som har gjennomført studien sammen med Magnus Carlsson, Henning Finseraas og Gudbjørg Linda Rafnsdóttir.

Kvinnelige CV-er skårer høyere enn mannlige CV-er

Forskerne har gjennomført et surveyeksperiment for å undersøke dette spørsmålet. Deltakerne i studien vurderte fiktive kvinnelige og mannlige CV-er. Til sammen deltok 775 vitenskapelig ansatte i fagene økonomi, jus, fysikk, statsvitenskap, psykologi og sosiologi ved universiteter i Norge, Sverige og Island. Disse ble bedt om å vurdere søkerens kompetanse og hvor aktuelle kandidaten var for ansettelse til en stilling som førsteamanuensis.

Arnfinn H. Midtbøen
Arnfinn H. Midtbøen

For å avdekke effekten av kjønn vurderte hver deltaker enten to CV-er med et kvinnenavn eller to CV-er med et mannsnavn. Den ene av CV-ene hadde i tillegg flere internasjonale publikasjoner enn den andre, og deltakerne ble også tilfeldig tildelt kandidater med to barn eller ingen barn.

Studien viser at for både kompetanse og "ansettbarhet" ble kvinnelige CV-er vurdert noe høyere enn mannlige CV-er.

– Som forventet ble også CV-ene som hadde flere internasjonale publikasjoner høyere rangert enn de med færre publikasjoner. Kvinner og menn har samme utbytte av å ha en mer omfattende publikasjonsliste, forklarer Midtbøen.

Studien viser ingen tegn til at det å ha barn har betydning for vurderingen av kandidatene, og heller ingen signifikante forskjeller mellom fagene.

Hvorfor vedvarer kjønnsforskjellene i akademia?

Selv om studien viser at kvinners akademiske kompetanse vurderes som minst like god som menns kompetanse, er det fremdeles et mindretall av kvinner i toppen av akademia.

Midtbøen presiserer at en studie av denne typen undersøker vurderinger av menn og kvinner med identiske kvalifikasjoner, men at dette ikke nødvendigvis er situasjonen.

– Vår undersøkelse sier for eksempel ikke noe om det finnes systematiske kjønnsforskjeller tidligere i karriereløpet, som påvirker hvem som kommer i en posisjon til å bli aktuelle kandidater for en førsteamanuensisstilling. Studien forteller oss heller ingenting om bestemte temaer eller metoder vurderes som lavere i status enn andre, avslutter Midtbøen.

Det kan altså være mange grunner til at kjønnsforskjeller i toppen av akademia vedvarer. Men funnene i denne undersøkelsen tyder på at kvinner som kommer så langt i sin akademiske karriere at de søker faste stillinger i toppen av akademia i Norden, ikke blir vurdert som mindre kompetente eller mindre aktuelle for ansettelse enn menn.

Les hele artikkelen Gender Bias in Academic Recruitment? Evidence from a Survey Experiment in the Nordic Region.

Les kronikken Kvinners akademiske kompetanse vurderes ikke dårligere enn menns – tvert imot hos Khrono.no.

Av Hege Kandal
Publisert 4. des. 2020 10:57 - Sist endret 4. des. 2020 16:01