Vil deltidsarbeid gi oss flere barn?

Norske kvinner har aldri fått færre barn enn det de gjør nå. Fødselsraten i Norge er rekordlav med 1,62 barn per kvinne. Hvilken betydning har deltidsarbeid og inntekt?

– Den viktigste forklaringen til fallende fødselstall er ikke at flere er barnløse gjennom livet, men at færre par velger å få tre barn, sier forsker Sara Cools, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Forsker Sara Cools

Sammen med forsker Marte Strøm har hun undersøkt hvilken betydning arbeidstid og inntekt har for om paret får barn – og hvor mange barn de får. Studien er publisert i en ny ISF-rapport denne uken.

Er deltidsarbeid svaret?

Hvis hun jobber deltid har paret høyere sannsynlighet for å få det første barnet, viser studien. Samtidig er ikke deltidsarbeid like positivt for han: jobber han deltid er sannsynligheten lavere for at paret får sitt første barn.

– Dette tyder på at en tradisjonell arbeidsdeling der hun er mer hjemme, mens han står for familiens hovedinntekt, er positivt forbundet med det å få det første barnet, forteller Strøm.

For det tredje barnet er deltidsarbeid også positivt:

–  At hun jobber deltid øker fortsatt sannsynligheten, og er relativt viktigere enn inntekt sammenlignet med beslutningen om å få det første barnet. For det tredje barnet er også hans deltid positivt.

At flere har heltidsarbeid kan være en del av forklaringen på nedgangen i tredjefødsler, mener forskerne, men understreker behovet for mer forskning på hva heltidsarbeid betyr for fruktbarheten.

Deltid er ikke positivt for alle

Samtidig viser studien at deltidsarbeid ikke er positivt for alle kvinner og at det er behov for å nyansere deltidsarbeidets betydning.

– For kvinner med mastergrad eller tilsvarende er faktisk deltidsarbeid negativt. For disse kvinnene er sannsynligheten størst for å få sitt første barn dersom hun er i en situasjon som ligner mannens: etablert med inntekt og fulltidsarbeid, forteller Strøm.

Forsker Marte Strøm

Hvorfor det er forskjeller mellom utdanningsnivåer fanges ikke opp i studien, men forskerne mener det er mange mulige forklaringer det er nødvendig å forske mer på.

– Det kan for eksempel være knyttet til karrierehensyn – at det er vanskeligere for karrierekvinner med mastergradsutdanning å være borte fra jobb. Eller så kan det hende at man har ulike preferanser på hvordan man ønsker å organisere familien.

Hans og hennes inntekt er like viktig

Forskerne har også undersøkt hvilken betydning inntekt har for parets sannsynlighet for å få barn og hvordan dette har endret seg over tid.

– At han har fast og stabil inntekt har vært viktig i hele perioden vi studerer, helt tilbake til 1940-tallet. Men betydningen av hennes inntekt har endret seg. Tidligere var høyere inntekt for kvinner forbundet med lavere sannsynlighet for å få barn, men nå har dette snudd. For de yngre generasjonene er hans og hennes inntekt like viktig.

Strøm mener dette tyder på at forutsetningene for å få barn har endret seg:

– Før var det en forutsetning at du hadde tid til å være hjemme med de barna, mens nå ser det ut til at det er en forutsetning at begge har inntekt før de får barn.

Deltid er ikke nødvendigvis svaret

Selv om deltidsarbeid øker sannsynligheten for å få barn, er ikke det ensbetydende med at vi bør oppmuntre til at flere jobber deltid, mener forskerne:

– Over tid har det vært en større tendens til at det å ha inntekt er viktigere og viktigere for kvinner. Det å jobbe deltid har blitt mindre og mindre viktig. For høyt utdannende kvinner er det jo også større sannsynlighet for å få flere barn hvis man jobber heltid, sier Strøm.

Klikk her for å lese hele rapporten Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?


Om studien

Forskerne har analysert registerdata fra inntektsregistre og arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret, og gjennomført en spørreundersøkelse med et representativt utvalg på 3080 personer i alderen 30–53 år. Prosjektet er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet.

    Emneord: Likestilling Av Christina Stoltenberg
    Publisert 4. sep. 2018 08:06 - Sist endret 4. sep. 2018 08:58