Økonomi: Norge dersom damene dro

Ny forskning beregner kvinners bidrag til norsk BNP-vekst.

Du har kanskje sett den norske tv-serienDa damene dro, som gikk på lufta for første gang i 2008. I TV2-programmet fikk seerne et innblikk i konsekvensene av at damene i en liten norsk bygd reiste vekk i ti dager – mens barn og familiefedre satt hjelpeløse igjen alene.

Men hvilken betydning har egentlig kvinnersyrkesdeltakelsehatt for det Norge vi i dag lever i? Kan man gjøre beregninger for hvilke konsekvenser det ville hatt dersom damene dro?

Dette har forsker Kjersti Misje Østbakken analysert i sin nye forskningsrapport Likestilling og verdiskaping. Om kvinners yrkesdeltakelse og dens betydning for økonomisk vekst.

– Her undersøker jeg hvor mye av veksten i verdiskapingen som kan forklares av hvor mange som jobber, hvor mye de jobber og videre hvordan dette fordeler seg mellom kvinner og menn. Utgangspunktet for analysene er tall fra nasjonalregnskapet for perioden 1972-2013. Verdiskapingen er målt ved bruttonasjonalprodukt fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart (Fastlands-BNP), sier Østbakken.

Velferdsstaten bidrar til kvinner i arbeid

Dersom vi ikke hadde hatt sysselsettingsvekst blant kvinner siden 1972 ville dagens Norge sett ganske annerledes ut.

– I 2013 hadde vi dobbelt så mange sysselsatte kvinner som i 1972. Sysselsettingen blant menn har også økt noe, men i perioden har den gjennomsnittlige arbeidstiden for menn gått litt ned. Dermed bidrar kvinner nå med en større andel av totalt antall utførte timeverk i økonomien enn før, framhever Østbakken.

Beregningene viser at 10 prosent av den årlige gjennomsnittlige økonomiske veksten kan forklares av økt sysselsetting, og dette kommer i sin helhet fra økt kvinnelig sysselsetting.

Det er veksten i offentlig tjenesteyting som er hovedforklaringen.

– Offentlig tjenesteproduksjon sysselsetter en stor andel kvinner. Vi vet at velferdsstatsutbyggingen har vært et premiss for kvinners sysselsetting, både som arbeidsplass og fordi flere av oppgavene kvinner tradisjonelt utførte i husholdningen har blitt overført til velferdsstaten. Denne overføringen av oppgaver gjør at vi nå «teller» produksjon vi før ikke talte. Hvor mye dette dreier seg om er uklart, sier Østbakken.

Kvinner i arbeid gir utslag på milliarder

Som en enkel illustrasjon på dette viser beregninger av Fastlands-BNP at den samlede verdiskapingen ville vært 3300 milliarder kroner lavere over hele perioden dersom kvinners sysselsettingsnivå hadde ligget stabilt siden 1972.

– Det er med andre ord snakk om store verdier de siste 40 årene, sier Østbakken.

Man kan også forestille seg en situasjon der kvinnene hadde arbeidet like mye som menn i samme periode (1972-2013).

– Om sysselsatte kvinner hadde jobbet like mye som menn i perioden, ville Fastlands-BNP vært 2300 milliarder høyere. Dette antyder at tiltak som stimulerer og bidrar til mer heltid blant sysselsatte kvinner kan gi til dels store utslag på produksjonen i Norge, påpeker Østbakken.

Et forhold som ikke er tatt hensyn til i analysene er veksten i utdanningsnivå i befolkningen.

– Analysene viser hva det betyr at sysselsettingen har økt. De undersøker ikke betydningen av at kvaliteten på arbeidskraften har gått opp gjennom økt utdanning. Det er grunn til å tro at mine beregninger er et nedre anslag på kvinners bidrag til vår verdiskaping, særlig ettersom kvinner nå tar mer utdanning enn menn, sier Østbakken.

Les hele rapporten her.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, som en tilleggsbevilgning til CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.

Av Eirin Konstad Nilsen
Publisert 17. juni 2016 09:17 - Sist endret 27. sep. 2019 18:03