Ny rapport om arbeid, innvandring og kjønn

Forskerne trekker fram flere årsaker til at kvinner med innvandrerbakgrunn har lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig.

Tekst og figurer fra rapporten

Det er stort behov for arbeidskraft i flere deler av det norske samfunnet, blant annet i helsesektoren. Samtidig er det en ubrukt reserve av arbeidskraft blant innvandrere, som har klart lavere sysselsetting enn befolkningen ellers. Særlig kvinner som har innvandret deltar i mindre grad i arbeidsmarkedet. I aldersgruppen 20-66 år er 61 prosent av innvandrerkvinnene sysselsatt, sammenlignet med 76 prosent blant kvinner i den øvrige befolkningen.

Andel sysselsatte i alderen 20-66 år.

Marjan Nadim

I en ny kunnskapsoppsummering har Marjan Nadim og Live Kjos Fjell kartlagt kunnskap om hvordan innvandrere og etterkommere av innvandrere gjør det i utdanning og arbeidsliv. De trekker også fram faktorer som påvirker innvandrerkvinners evner og muligheter til å delta i arbeidslivet. Rapporten er laget på oppdrag fra arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Dersom flere innvandrerkvinner kommer i arbeid vil det være et gode både for dem det gjelder, for arbeidsgiverne og for samfunnet som helhet, sier Marjan Nadim, som har ledet arbeidet med rapporten.

Mange etterkommere tar høyere utdannelse

Totalt 14 prosent av befolkningen i Norge er nå innvandrere, det vil si at de er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. I tillegg er 3 prosent såkalte etterkommere, altså barn av innvandrere som selv er født i Norge. Polen er det landet som klart flest innvandrere og etterkommere kommer fra, etterfulgt av Litauen og Somalia.

Når det gjelder utdannelse, skiller befolkningen med innvandrerbakgrunn seg ut i begge ender av skalaen. Det er en klart større andel av innvandrerne som bare har utdannelse på grunnskolenivå, men samtidig er også andelen innvandrere med universitetsutdannelse høyere enn i resten av befolkningen.

– Blant etterkommerne er andelen som tar høyere utdannelse spesielt høy, på tross av at mange av dem kommer fra familier med ganske lav utdannelse, forteller Nadim.

Utdanningsnivå for innvandrere, etterkommere og befolkningen ellers.

Lavere sysselsetting blant innvandrere

Analysene av arbeidsmarkedet viser at det å få barn har større betydning for yrkesdeltakelsen til innvandrerkvinner enn for andre. Sysselsettingen er klart lavere blant innvandrerkvinner med barn. Blant etterkommerne av innvandrere er imidlertid en større andel i arbeid enn blant innvandrere i samme alder, særlig når man ser på kvinnene.

– For kvinnelige etterkommere av innvandrere ser også sysselsettingen ut til å påvirkes mindre av å få barn enn den gjør for innvandrere, så her er det klare endringstendenser, utdyper Nadim.

Flere årsaker

Forskerne peker på flere årsaker til at yrkesdeltakelsen er lavere for kvinner med innvandrerbakgrunn. Forklaringene handler både om forhold hos arbeidsgiverne og hos kvinnene selv.

Saken fortsetter under bildet.
Trekk ved kvinnene og trekk ved arbeidsgivere.

Når det gjelder innvandrerkvinnene selv, fremhever forskerne at blant annet mangel på relevant kompetanse, liten tilgang på jobbrelevante sosiale nettverk, samt kulturelle forståelser av kjønn og familie kan utgjøre barrierer mot deltagelse i arbeid. Samtidig viser forskning at det også er hindringer mot økt deltagelse i arbeid fra arbeidsgivernes side, som blant annet fordommer og stereotypiske oppfatninger, forskjellsbehandling og manglende anerkjennelse av kvalifikasjoner.

Marjan Nadim understreker at arbeid for å øke mangfoldet kan betale seg for arbeidsgiverne.

– Økt mangfold blant de ansatte kan gi tilgang til nye talenter, til nye markeder og kundegrupper, det kan bedre bedriftens omdømme og det bidrar til næringslivets samfunnsansvar, sier hun.

Klikk på bildet under for å lese hele rapporten - bruk fullskjermfunksjonen: 

Kjønn, arbeid og innvandring
Av Hallvard Kvale
Publisert 12. nov. 2019 11:42 - Sist endret 15. nov. 2019 11:26