Møter innvandrere og samer de samme likestillings- og diskrimineringsutfordringene?

For første gang skal forskere sammenligne utfordringer innvandrere, samer og nasjonale minoriteter i Norge opplever i møte med for eksempel arbeidslivet, skole- og utdanningssystemet, boligmarkedet og med det offentlige tjenesteapparatet.

Et nytt prosjekt skal sammenstille relevant forskning om disse gruppene. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som ønsker en kunnskapsoppsummering av forskningen på likestilling og diskriminering knyttet til etnisk opprinnelse og livssyn. Arnfinn H. Midtbøen og Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning har fått i oppdrag å gjennomføreprosjektet.
- Vi er veldig fornøyd med å ha fått dette prosjektet, og er glade for at Bufdir ønsker en sammenstilling av forskningen på hvilke diskrimineringsutfordringer innvandrere, samer og nasjonale minoriteter står overfor i Norge. Dette gir en god anledning til å se i sammenheng forskningsbidrag som i påfallende grad har blitt gjennomført i isolasjon fra hverandre, sier prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen.

Økt mangfold og samenes rett til vern setter agendaen
Norge er i dag både et flerkulturelt og et flerreligiøst samfunn. Samer og ulike nasjonale minoriteter har utgjort et mer eller mindre synlig mindretall i århundrer, men fra slutten av 1960-tallet har det etniske og religiøse mangfoldet i Norge økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD-området. I dag utgjør innvandrere og deres barn nesten 15 prosent av den norske befolkningen. I Oslo har om lag 40 prosent av elevene i grunnskolen et annet morsmål enn norsk og samisk. Samtidig har samer og nasjonale minoriteter i Norge utstrakte rettigheter i kraft av å utgjøre minoritetsgrupper med særskilt rett til vern. Dette har løftet spørsmål om likestilling og diskriminering av minoritetsgrupper høyt opp på den politiske agendaen.

Likestilling og like muligheter
Likestillingsbegrepet har tradisjonelt sett blitt brukt i forbindelse med like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. I dag brukes begrepet i en videre forstand, og omhandler også likestilling på bakgrunn av funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, etnisitet og religion.
Likestilling handler om like muligheter til å treffe valg som angår ens liv, og til å utnytte sine evner og egenskaper. Men likestilling handler også omresultatlikhet. Et vedvarende fokus på resultatlikhet er viktig fordi det hviler på en erkjennelse av at like muligheter ikke er tilstrekkelige for å oppnå reell likestilling. I arbeidet for å oppnå resultatlikhet, kan det derfor være nødvendig å åpne for lovverk og offentlige tiltak som tillater særbehandling av individer som i realiteten stilles dårligere på grunn av for eksempel kjønn eller etnisitet.

Diskriminering av samer og nasjonale minoriteter
Forskningen på diskriminering av innvandrere er mer omfattende enn forskningen på diskriminering av samer og nasjonale minoriteter. Dette kan henge sammen med at samer, kvener, rom, romani, kvener og skogfinner har et sterkere vern i det norske samfunnet fordi de har en formalisert status som urfolk og nasjonale minoriteter. Alternativt kan det være at barrierene disse gruppene møter er et forbilagt stadium som opphørte med avskaffelsen av fornorskingspolitikken som varte fram til 1950-tallet. Imidlertid er det lite som tyder på at det er tilfellet. Mye av arven fra fornorskingspolitikken henger igjen i folks holdninger, selv om den offentlige politikken er lagt om Det å være annerledes er ofte en kime til diskriminering og mobbing, og som minoritet er for eksempel samene sårbare.

 

Av Ann-Elisabeth Hammer (a.e.hammer@samfunnsforskning.no)
Publisert 16. sep. 2014 11:16 - Sist endret 31. mai 2017 16:09