Kjønnsbalanse i akademia: Forskningsfunn så langt

NORDICORE-senteret har vært i drift siden 2017. Her presenterer vi noen av de viktigste forskningsresultatene i 2018, fra et utvalg av arbeidspakkene.

Vårt nordiske forskningssenter NORDICORE begynte i 2017, og er finansiert av NordForsk.

Her finner du noen av høydepunktene fra forskningen så langt i senterets levetid, basert på arbeidspakkene (work packages/WP) som omtales i NORDICOREs årsrapport for 2018 (pdf-fil). 

WP1: Evaluering av likestillingstiltak

I arbeidspakke 1 kartlegges implementeringen av forskjellige likestillings- og mangfoldstiltak i nordiske akademiske institusjoner over tid. Arbeidspakken har som mål å identifisere hvilke typer politikk som påvirker kvinneandelen i topposisjoner i akademia.

I 2018 ble de nasjonale tiltakene for likestilling i akademia i Norge, Sverige og Finland kartlagt og analysert. Basert på dette materialet ble den foreløpige artikkelen "Statens rolle i arbeidet med likestilling blant akademiske ansatte i Norden" utarbeidet og presentert på Nordisk Arbeidslivskonferanse i Oslo i juni. Forskerne har i tillegg jobbet intensivt med utviklingen av et spørreskjema for datainnsamling om likestillingspolitikk.

WP2: Likestilling «bottom up»

WP2 har som mål å utvikle et likestillingstiltak som vil forandre kulturen i forskningsmiljøer, og i forlengelse fremme kjønnsbalanse i seniorstillinger i akademia. Den viktigste utviklingen tilknytta arbeidspakke nummer 2 var ferdigstillelse og analyse av handlingsforskningsprosjektet. Formålet har vært å hjelpe ledere ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) med deres arbeid med kjønnsbalanse.

Forskningsprosjektet bidro til tre viktige endringer:

1. Økt bevissthet

Økt bevissthet blant lederne ved NTNU resulterte i endrede perspektiver på kjønnsbalanseproblemet.

2. Økt bruk av tiltak

Ledere i studien mottok en "verktøykasse", og var pålagt å utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av tiltak basert på dagens situasjon. Resultatet var en økning av kjønnsbalanse bevissthet tiltak i de fleste avdelinger som er involvert.

3. Implementering av tiltak ved rekrutering og ansettelse

Tiltak for å øke kjønnsfølsomheten ved rekruttering og ansettelse. Prosesser ble implementert i flere avdelinger, f.eks. tiltak til rekruttere flere kvinnelige doktorgrader, og konkrete forsøk på å ansette kvinner i nye og innovative måter.

WP3: Forskningskarrierer og familie

Arbeidspakke 3 studerer kjønnsforskjeller i forskningskarriere, samt alternativ til slike karrierer. Arbeidspakken tar sikte på å analysere karriereutviklingen og utforske påvirkning av internasjonal mobilitet og konkurranse for en akademisk karriere. De tre landene som er involvert i denne arbeidspakken (Island, Norge og Sverige) er på forskjellige stadier i prosessen, men det har blitt gjennomført 32 kvalitative intervjuer i alle landene. I Sverige og Finland har forskerne begynt å analyseprosessen:

Sverige

Å kombinere en akademisk karriere med familieansvar oppleves ulikt for respondentene. Mekanismene som gjør at noen forlater eller blir i akademia har i den svenske delen av studien blitt klassifisert i en typologi med 4 kategorier: ‘strategic stayers,’ ‘strategic leavers,’ ‘accidental stayers’ and ‘accidental leavers’. Denne typologien blir brukt som et analytisk verktøy for å forstå samspillet mellom individuelle ambisjoner og strukturelle faktorer.

Kvinnelige «stayers» benyttet seg av en rekke strategier for å begrense familiens innblanding i sine akademiske karrierer. På grunn av den kjønnede fordelingen av ubetalt arbeid, ble familiens situasjon sjeldnere oppfattet som en hindring for mannlige «stayers». Men også menn understreket at forskningskarriere - spesielt kravet til internasjonal mobilitet - hadde stor belastning på deres partnere og kolliderte med deres egne ideer om likestilling og moderne, involvert faderskap. Forholdet mellom arbeid og familie var en grunn til at også mennene forlot akademia – og ikke bare kvinnene, som antydet av tidligere forskning.

Island

Den islandske delen av studien finner at:

  • Menn uttrykker et høyere nivå av handlingsrom når det gjelder arbeidslivets balanse og tidsstyring, enn kvinner
  • Kvinnelige deltakere uttrykte ofte vanskeligheter med å finne en passende balanse mellom arbeidsliv og familieliv
  • Kvinnene uttrykte også generelt mer stress tilknyttet den ofte fragmenterte tiden de måtte kombinere sine karriere og familieforpliktelser.

Et generelt funn var at menn og kvinner har relativt forskjellige relasjoner til tid. De kvinnelige deltagerne stod oftere for kommunikasjonen med barneskolene og opprettholdt den overordnede tidsplanen for barnas fritidsaktiviteter, legetimer og andre arrangementer rundt familielivet. Noen av kvinnene hadde på et tidspunkt i sin karriere hatt deltidsjobb for å imøtekomme familiens behov. Dette var imidlertid aldri tilfelle for noen av mennene.

WP5: Evaluerende kulturer

Arbeidspakke 5 undersøker hvordan portvoktere i akademia evaluerer, sammenligner og velger kandidater til førsteamanuensis og professorstillinger. De foreløpige kvalitative funnene illustrerer betydningen av å rette fokus mot selve prosessen i en ansettelse i akademia – og ikke bare utfallet av en slik ansettelsesprosess.

For det første viser analysen at ansettelsesprosesser kan forstås som en prosess i fem faser, hvor hver fase er styrt av et sett av logikker: Utlysning; sorteringskomité; ekspertkomité; intervju og prøveforelesningskomité.

Mens seleksjon foregår i alle disse stadiene, inkluderer hvert trinn ulike aktører som har forskjellige forståelser av hvordan seleksjonen skal gjøres. Resultatene fra studien viser at denne variasjonen kan forklares ved at hvert trinn i ansettelsesprosessen er preget av ulike kriterier for å definere og bedømme kvalitet. Gitt at de første stadiene i prosessen avgjør hvilke kandidater en avdeling kan velge mellom, er kvalitetskriteriene og beslutningene som skjer tidlig i ansettelsesprosesser avgjørende for hvilke kompetanseprofiler og kandidater som anses mest egnet for å inneha en topposisjon i akademia.

I de innledende stadiene vektlegges særlig publisering i engelskspråklige konkurransedyktige publiseringskanaler. Et viktig mål videre i prosjektet blir dermed å utforske i detalj om og hvordan disse funnene påvirker sammensetningen av ulike kjønn – og mangfold mer generelt.

Mer informasjon:

Emneord: Likestilling Av Hannah Løke Kjos
Publisert 31. mai 2019 14:27 - Sist endret 31. mai 2019 14:34