Hvorfor gjør kvinnelige økonomer mindre karriere?

Kvinner med mastergrad i økonomi er like ambisiøse som menn, men det koster å ta hovedansvaret på hjemmebane, viser vår nye undersøkelse.

Illustrasjon med mannlig og kvinnelig økonom

Om du sitter i et møte med en mannlig og en kvinnelig økonom med lik utdanning, har han sannsynligvis høyere lønn og stillingstittel enn henne. Hvorfor er det slik? På oppdrag fra Econa har Core – senter for likestillingsforskning gjort en spørreundersøkelse om arbeids- og familieliv blant mer enn 2000 høyt utdannede økonomer.

– Svarene viser noen tydelige mønstre når vi ser på hva kvinner og menn har svart, sier forsker Sigtona Halrynjo. Hun står bak undersøkelsen, sammen med Silje Bringsrud Fekjær.

Klikk her for å lese en infografikk-brosjyre med hovedfunn fra undersøkelsen.

Tjener 86 prosent av mennenes lønn

Undersøkelsen er gjennomført blant Econa-medlemmer med mastergrad i økonomi. Blant respondentene oppgir kvinner en årslønn som er 86 prosent av årslønnen til mennene, kontrollert for alder, og andelen toppledere er dobbelt så stor blant menn.

– Kvinnene har imidlertid ikke lavere ambisjoner enn mennene, verken når det gjelder lønn, karriereutvikling eller muligheten til å bli leder. Det er altså ikke så enkelt som at kvinner legger listen lavere, sier Halrynjo.

Økonomene svarer at de har et likestilt familieideal. 92 prosent av kvinnene og 83 prosent av mennene mener at det beste for en familie med små barn er å jobbe like mye og dele likt på ansvaret for hjem og barn. Likevel utfordres dette likestilte familieidealet i møte med hverdagens utfordringer – og det gjenspeiles på karrierestigen og i lønningsposen.

– Blant økonomene uten barn i undersøkelsen har mennene i snitt 41 000 kroner mer i årslønn enn kvinnene. Ulikheten øker kraftig når vi ser på økonomer med barn: Fedrenes årsinntekt er 120 000 kroner høyere enn mødrenes, kontrollert for alder, forklarer Halrynjo.

Kjønnsforskjeller i permisjonstiden

Det skjer noe allerede i foreldrepermisjonen. Selv om både økonommødre og -fedre tar permisjon, er det store forskjeller i lengde og innhold: Mødrene tar i snitt over ti måneders permisjon, fedrene rundt tre måneder.

Sigtona Halrynjo
Sigtona Halrynjo

Fedrene svarer også i langt større grad at de har hatt ansvar for kunder og svart på epost eller jobbtelefoner i permisjonstida, samtidig som partner eller barnehage oftere har hatt ansvaret for barnet på dagtid i hele eller deler av fars permisjon.

– Fedrene tar altså permisjon på måter som gjør det lettere å gjøre karriere i firmaer som er opptatt av tilstedeværelse for kundene og individuell belønning av ansatte, og de får mindre erfaring med å ha hovedansvaret hjemme, påpeker Halrynjo.

Nesten halvparten av fedrene i undersøkelsen svarer imidlertid at de ville tatt lengre permisjon om de kunne velge om igjen.

Både kvinnelige og mannlige økonomer rapporterer at de tar ansvar på hjemmebane og mange svarer at de deler likt på det generelle omsorgsansvaret. Likevel ser kjønnsforskjellene ut til å fortsette når permisjonstiden er over. Mødre svarer i større grad enn fedre at de har hovedansvaret for oppgaver som stell av barn og nattevåk. Hele 83 prosent av mødrene sier at de har hovedansvar for familiens logistikk, mot bare 11 prosent av fedrene.

– På ett område utmerker imidlertid fedrene seg: 33 prosent av dem sier at de har mest ansvar for å følge opp barnas fritidsaktiviteter, mot 25 prosent av mødrene, forteller Halrynjo.

Ulike forutsetninger på hjemmebane

Det krever innsats for å komme til toppen, og antallet timer på jobb øker med høyere stillingsnivå. Topplederne i undersøkelsen oppgir i snitt at de jobber nesten 50-timersuker, mens medarbeidere har en gjennomsnittlig arbeidsuke på 41 timer. Stillinger i privat sektor på høyt nivå og med resultatansvar har langt mer familieuvennlige forventninger som overtid, høyt arbeidspress, hyppige leveranser som ikke kan planlegges, reisevirksomhet og tilgjengelighet for kunder. Dette er også stillinger med høyere lønn – og de domineres av menn.

Halrynjo understreker at de mannlige respondentene i undersøkelsen klart oftere svarer at de har en partner som jobber og tjener mindre, og som tar mer ansvar hjemme.

– Med såpass ulike forutsetninger på hjemmebane er det ikke overraskende at vi fortsatt ser et mønster der menn oftere jobber i konkurransepregede stillinger i privat sektor, mens kvinner oftere jobber i offentlig sektor og i stillinger med mer regulert arbeidstid og mer begrensede lønns- og karrieremulighetene, utdyper hun.

Konkurrerer på ulike betingelser

Så lenge kvinner og menn konkurrerer på ulike betingelser og vi aksepterer at familievennlige ordninger og tilpasninger i arbeidslivet benyttes kjønnsskjevt, tyder mye på at dette mønsteret vil opprettholdes, til tross for likestilte holdninger og idealer, mener Halrynjo. Hun sier vi bør spørre oss hva slags arbeidsliv vi får dersom perioder med familievennlige tilpasninger gjør at man ikke lenger regnes som «potensial».

– Risikerer vi en innsnevring av talentpoolen, hvor gode fremtidige lederkandidater – av begge kjønn – forsvinner ut av det kompetitive karriereløpet hvis de ønsker et godt og likestilt familieliv? Og kan det da også forsvinne noen verdier som man ønsker seg hos framtidas ledere, spør Sigtona Halrynjo.

Klikk her for å lese hele rapporten Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant økonomer.

Flak
Publisert 22. juni 2020 13:49 - Sist endret 22. juni 2020 13:49