Hva mener eliten om kjønnskvotering?

Da regulering av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer ble innført for omlag 20 år siden, var det stor misnøye blant sentrale aktører i næringslivet. Er motstanden fortsatt like stor i dag?

Error: resource not found: /core/publikasjoner/core-indikator-status/elitenes-holdninger-til-kjonnskvotering-i-neringsl/bilder

Klikk på bildet for å lese brosjyren (bruk fullskjermfunksjonen), eller les brosjyren i PDF-format

Norge ble i 2003 det første landet i verden til å vedta regler for kjønnskvotering på styrenivå i bedrifter. For en rekke ulike typer styrer i både offentlige og privateide selskaper, ble det lovfestet at styret skal ha en viss andel medlemmer av begge kjønn. Dersom et styre har ti eller flere medlemmer må begge kjønn være representert med minst 40 prosent av styremedlemmene.

I Lederskapsundersøkelsen fra 2000 ble nær 2000 toppledere og styreledere i Norges største virksomheter, forsvaret, kirken, media, organisasjoner og kulturlivet intervjuet om en rekke spørsmål, inkludert kvotering i næringslivet. Svarene viste at det allerede da var betydelig støtte for kvotering i bedriftsstyrer blant de norske elitene.

– Det var store forskjeller mellom topplederne på tvers av sektor, og motstanden av størst blant dem som var direkte berørt, altså næringslivslederne, sier Mari Teigen, som er leder for Core – Senter for likestillingsforskning.

Økt støtte til kjønnskvotering

Mari Teigen

En ny Lederskapsundersøkelse ble gjennomført i 2015. For å kartlegge utviklingen i elitens holdninger og synspunkter når det gjelder likestilling i næringslivet, har nye analyser sammenlignet lederskapsundersøkelsene fra 2000 og 2015. Ett av temaene de har undersøkt er den skjeve kjønnsfordelingen i lederstillinger og styrer.

Svarene viser at andelen som støtter kjønnskvotering i bedriftsstyrene har økt fra 56 prosent i 2000 til 72 prosent i 2015. Ikke minst har oppslutningen økt blant næringslivseliten, fra 29 prosent til 56 prosent.

– Dette viser at kjønnskvotering har hatt en holdningsendrende effekt på næringslivseliten, og sier også noe om at kontroversiell politikk faktisk kan bidra til å endre holdninger, forklarer Teigen.  

Flertallet mener fortsatt det er for få kvinner som søker

I undersøkelsene ble topplederne også spurt om hvilke årsaker de mente bidro til vedvarende mannsdominans på toppen. I år 2000 svarte 84 prosent av lederne at dette kunne forklares med for få kvinnelige søkere. Dette er også den mest utbredte forklaringen i 2015, men tallet har gått ned til 78 prosent. Samtidig er det en tydelig økning i andelen som svarer at interne faktorer i arbeidslivet er viktig for å forklare mannsdominans på toppen. Særlig er det en kraftig økning fra 44 prosent til 75 prosent i andelen som svarer at «for mye rekruttering til lederstillinger skjer gjennom uformelle nettverk».

Det viser seg også at de eldre mennene støtter kjønnskvotering i høyere grad enn de yngre.

– Dette var et overraskende funn. En mulighet er jo at de eldre føler mindre konkurranse fra kvinner fordi de er i etablerte posisjoner, sier Teigen.

Næringslivseliten er mest påvirkelig

I undersøkelsen ble det også eksperimentert med «framing», hvor man stiller det samme spørsmålet på ulike måter til deler av utvalget, for å se hvordan spørsmålsformuleringen påvirker svarene. I Lederskapsundersøkelsen i 2015 fikk halvparten av respondentene, positiv tilleggsinformasjon om at innføringen av kvotering har ført til at det nå er 40 prosent kvinner i styrene for de børsnoterte selskapene. Den andre halvparten fikk ikke slik tilleggsinformasjon.

Funnene viser at en av fem som ble utsatt for «framing» ble mer positive til kjønnskvotering. Særlig forskjell var det mellom kvinner og menn, da effekten av «framing» bare ble funnet hos menn, mens det ikke var noen forskjell på de kvinnene som fikk tilleggsinformasjon og de som ikke fikk det. En viktig årsak er sannsynligvis at svært mange av kvinnene allerede var positive til kvotering, og det ble dermed få å påvirke.

Den elitegruppen hvor effekten av «framing» var sterkest, var hos samme gruppe som viste mest motstand, nemlig næringslivseliten.

– Det er den mannlige næringslivseliten som i størst grad lot seg påvirke av tilleggsinformasjon. Det understreker betydningen av å formidle kunnskap om de fenomenene som er oppe til debatt – og at holdninger kan endres, forklarer Teigen.

Holdningsendrende politikk kan gå begge veier

Teigen advarer likevel mot å tenke at vi ser en rettlinjet utvikling i retning av mer aksept for likestillingspolitikk. Holdningsendrende politikk kan få ulike utfall, understreker hun. Røykeloven møtte mye motstand før den ble innført, men nå er det få som argumenterer for å røyke lovlig innendørs på restauranter. Bompenger, for eksempel, er en annen sak. Den store valgvinneren i fjor var bompengelistene, som oppstod som en protest mot en aktiv bompengepolitikk som blant annet hadde som mål å redusere trafikken.

– På samme måte kan holdningsfremmende arbeid rundt likestilling gå andre veien. For tiden ser vi i en del land i Øst-Europa at det legges mer vekt på kjønnstradisjonelle verdier og familieorientert politikk, avslutter Mari Teigen.

Emneord: Likestilling Av Hege Kandal
Publisert 30. apr. 2020 11:43 - Sist endret 20. mars 2024 11:26