Hva kan vi gjøre med unges likestillingsutfordringer?

Les Liza Reisels sammenfatning av anbefalingene fra regjeringens #UngIDag-utvalg, hvor hun er medlem.

Liza Reisel med sitat

Hvilke likestillingsutfordringer har dagens barn og unge i hverdagen? Hvilke hindringer møter gutter og jenter som vil velge for eksempel en utdanning eller en fritidsaktivitet som er dominert av det motsatte kjønn? Hvordan er det å være en ung gutt eller jente som bryter med tradisjonelle rammer for kjønn eller legning?

Dette er blant spørsmålene som regjeringens #UngIDag-utvalg tar opp i NOU-en Jenterom, gutterom og mulighetsrom som publiseres i dag. ISFs forskningsleder Liza Reisel er ett av medlemmene i utvalget, som har vært ledet av Loveleen Rihel Brenna. Vi ba Reisel om en kort innføring i utvalgets arbeid og anbefalinger.

Hva er de viktigste likestillingsutfordringene for gutter og jenter i dag?

– Dagens unge møter mange typer utfordringer og forventninger basert på kjønn, både på fritiden, i utdanning og i arbeidslivet. Veldig forenklet sier vi at hovedutfordringen for jenter er strenge krav til hvordan de skal se ut og oppføre seg som jenter. Gutter må særlig må forholde seg til trange rammer for hva som regnes som maskulint, sier Liza Reisel.

Hva betyr det i praksis?

– Jenter føler ofte på sterke forventninger om å være vellykket sosialt, utseendemessig og i skolesammenheng. Gutter kan ofte møte latterliggjøring eller kritikk om de velger aktiviteter som regnes som feminine, som kunstløp, eller yrker som for eksempel sykepleier. Om du er en «guttejente» som spiller fotball eller er interessert i teknologi, blir du stort sett heiet frem, men det samme gjelder ikke så ofte for gutter som gjør utradisjonelle valg.

Hvilke likestillingsutfordringer møter barn og unge på fritiden?

– Utvalget har blant annet vært opptatt av hvordan digitaliseringen gjør barn og unge til konstante forbrukere, og de kommersielle aktørene har ofte svært stereotypiske fremstillinger og forståelser av kjønnsroller. Det er også forskjell mellom ulike grupper når det gjelder hva slags typer kultur- og idrettsaktiviteter de driver med.

Hva er konsekvensene av likestillingsutfordringene for unge?

– Vi har blant annet fortsatt et kjønnsdelt arbeidsliv i Norge, og klare mønstre for hvilke utdanninger gutter og jenter velger. Selv om årsakene til dette er sammensatt, tyder mye på at en del av forklaringen også ligger i normene og forventningene gutter og jenter møter fra foreldre og skole og samfunnet forøvrig, basert på hvilket kjønn de har. Mest av alt handler disse spørsmålene imidlertid om gutters og jenters mulighet til å leve frie og gode liv som den personen de er. Det er en bekymringsfull økning i selvrapporterte psykiske vansker blant barn og unge i dag, og én av forklaringene er ser ut til å være presset og begrensningene basert på kjønn som de unge møter i hverdagen.

Hvordan har utvalget jobbet med disse spørsmålene?

– Vi har vært opptatt av å høre fra ungdommene selv. Derfor vi har reist rundt og snakket med ungdommer over hele landet, og lært veldig mye av dem. I tillegg har vi gjennomgått den eksisterende forskningen og også bestilt ny forskning på enkelte temaer. 

Hva er anbefalingene til utvalget?

– Vi kommer med en rekke ulike anbefalinger. Flere av dem handler om tiltak i skole og barnehage som kan gjøre lærere og andre ansatte bedre rustet til å hjelpe gutter og jenter med hvordan de kan forstå og motstå presset og begrensningene de møter som er basert på kjønn. I tillegg foreslår vi blant annet tiltak for å øke likestillingen i fritidsaktiviteter, tiltak for å motvirke kroppspress, tiltak for å redusere kjønnsdelingen i utdanningsvalg, og for å styrke opplæringen om kjønn, kropp og seksualitet. Som ett av de mer strukturelle tiltakene foreslår vi å opprette et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet, som skal jobbe målrettet og systematisk med likestilling i barnehage og skole. I tillegg peker vi på flere felter hvor det  trengs mer forskning og kunnskap. 

 

Publisert 14. nov. 2019 10:35 - Sist endret 14. nov. 2019 10:35