- Utviklingen de siste 15 årene har vært svakere enn tidligere, men kvinneandelen øker i en del mannsdominerte yrker som krever høyere utdanning, for eksempel blant sivilingeniører og høgskole- og universitetslektorer, sier Liza Reisel. Sammen med Idunn Brekke har hun skrevet rapporten «Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv: Status og årsaker».
Selv om endringene er små, jobber flere menn nå i kvinnedominerte yrker innenfor helsevesenet, omsorg og rengjøring. Noe av forklaringen er at flere innvandrermenn har disse yrkene, men det er ikke hele årsaken.
Årsakene til kjønnsdelt arbeidsmarked og utdanning
Statistikken viser at noen yrkesfaglige studier er særlig kjønnsdelte. Dette gjelder for eksempel helse- og sosialfag, og design og håndverk, som er sterkt kvinnedominerte studieprogrammer. Elektrofag, bygg- og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon (TIP), som er sterkt mannsdominerte studieprogrammer.
- I fagene vi kan sammenlikne over tid, for eksempel helse- og sosialfag og elektrofag, velger noen flere utradisjonelt – både gutter og jenter. Dette gjelder spesielt i kommuner der tjenesteyting er hovednæringen. Alt i alt er det likevel størst endring i utdanningene på høgskole- og universitetsnivå: Det blir flere kvinner på mannsdominerte fagfelt, sier Reisel.
Til tross for at noen flere gutter velger utradisjonelt, er det mye vanligere blant jentene. Dette henger sammen med at kvinnedominerte yrker generelt har lavere status og lavere lønn enn tradisjonelt mannsdominerte yrker. Den relativt store endringen blant jenter og den relativt svake endringen blant gutter kan til en viss grad forklares av denne ubalansen i mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker.
Forklarer ikke alt
- Teoretisk sett ville det nok vært mer «rasjonelt» for jenter på yrkesfag å velge de mannsdominerte yrkesfagene, men det gjør de likevel i liten grad. Her er det klart at flere faktorer spiller inn, ikke minst normer, forventinger og kjønnsstereotypier, som styrer både gutter og jenter mot kjønnstradisjonelle valg.
- Viktige utdanningsvalg tas i ungdomstiden, i en periode av livet da kjønnsidentiteten kan være sårbar. Det er en periode i livet hvor ungdom er opptatt av hva andre tenker og gjør, mener Reisel.
I rapportens avslutningskapittel foreslår Reisel og Brekke flere tiltak. Blant disse er kompetanseheving blant lærere og rådgivere på ungdomstrinnet slik at de bedre kan hjelpe elevene med å ta mer bevisste utdanningsvalg, særlig med tanke på å velge utradisjonelt.
Les mer og last ned rapporten «Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv: Status og årsaker»
