Tre råd når forskning skal prioriteres

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ligger viktige prioriteringer for norsk forskning. Når planen nå skal revideres er det viktig at den balanserer klokt på noen avgjørende punkter. Her er tre råd.

Piler

1. Tenke kort og langt på en gang

For det første må vi ha et forskningssystem som gjør at vi kan tenke kort og langt på en gang.

Vi trenger å utvikle langsiktig kunnskap. Pandemien viser oss dette tydelig. Når vi nå kan vaksinere befolkninga ett år etter at pandemien brøt ut er det fordi forskningsmiljøer i mange tiår har opparbeida kunnskap om immunitet og vaksineteknologi. Når vi kan vite akkurat hvilken mutant som dominerer i Bergen eller Nittedal er det fordi metoder for sekvensering er utvikla over tid. Når vi kan målrette tiltak mot ulike befolkningsgrupper er det fordi vi lenge har forska på hva sosial ulikhet, arbeidsinnvandring, boforhold betyr for ulike grupper.

Vi trenger altså å tenke langsiktig om forskning.

Noen ganger vet vi ikke hva vi står overfor. Det er derfor viktig å fortsatt understøtte en generell kunnskapsutvikling.

Men ganske mange utfordringer kjenner vi. Og vi vet at vi trenger forskning for å møte disse utfordringene. Skal vi for eksempel få til grønn omstilling av samfunnet må vi må samle krefter. Langtidsplanen bør derfor også prioritere noen store tematiske forskningssatsinger. Det kan også gjerne konkretiseres noen målretta samfunnsoppdrag, eller missions, som forskninga skal bidra til å nå om 10-20 år.

Samtidig med dette må vi bli flinkere til å tenke kort. Igjen gir pandemien noen gode illustrasjoner.

Da pandemien traff var spørsmålene mange, og forskerne ilte til. Vi bygde på kunnskap utvikla over tid og lagde små aktuelle studier. På Institutt for samfunnsforskning har vi i noen tiår forska på atferd og tillit, på arbeidsliv, og på ulike innvandrergrupper. Vi lagde ganske raskt noen undersøkelser om slike tema, og vi vet at disse studiene har vært brukt i å håndtere pandemien. Tilsvarende gjorde andre forskningsmiljøer. Dette var ukoordinerte studier og noen ganger dobbelt opp, men de ga svært viktige bidrag for å skaffe kunnskap som trengtes der og da!

Men fortsatt er det mange spørsmål som er ubesvart. Det er for eksempel et dilemma at vi fortsatt lurer på hvorfor noen innvandrergrupper er mye mer utsatt for smitte enn andre. Det mangler ikke på hypoteser. Det som mangler er systematiske studier. Slike studier kommer til å komme, men det ville vært enda bedre om vi hadde hatt svarene nå, og ikke om ei stund.

Dette illustrerer at vi trenger et forskningssystem som også kan tenke kortsiktig. Det må selvfølgelig bygge på langsiktig kunnskapsutvikling, men noen ganger er det avgjørende at vi klarer å mobilisere ressurser raskt for å møte akutte kunnskapsbehov. Kanskje en form for akutt-missions?

2. Helhet i tematiske satsinger

For det andre er det viktig å se satsing på tematiske områder i en helhet.

Vi er nødt til å få til det grønne skiftet både i Norge og i verden. Og behovet for kunnskap er enormt for at vi skal få til dette. Det handler om spørsmål som karbonfangst og batterier, artsmangfold og matproduksjon, sirkulærøkonomi og digitale møter.

Samtidig, for at denne omstillinga skal være robust, så må samfunnet ivareta også andre bærekraftmål – og også her trenger vi forskning. Vi trenger å vite mer hvorfor folk handler som de gjør, om hva som gjør samfunnet sårbart – og hva som styrker det. Vi trenger å skjønne hva som skjer med demokratiet og på hvilke måter den offentlige samtalen er i endring. Vi trenger å forstå ulike former for ulikhet både innen og mellom land - og hvilke konsekvenser utenforskap har og kan ha – for stabilitet – og for oppslutning om det grønne skiftet.

For å få til dette må vi ha en langtidsplan som balanserer og ser tematiske satsinger i en helhet. Det grønne skiftet illustrerer dette godt: Det handler om teknologi og energi, og om hvordan vi innretter samfunnet.

3. Balanse mellom dimensjoner av kvalitet

For det tredje må langtidsplanen fremme en god balanse mellom ulike dimensjoner av kvalitet.

For, kvalitet er ikke bare én ting. Vi skal ha den vitenskapelig banebrytende forskninga, og vi skal ha den forskninga som er best adresserer de samfunnsutfordringene vi står overfor. Begge deler må være av høy kvalitet, men, mens den ene varianten vil legge stor vekt på teoretisk nybrottsarbeid, kan metodisk soliditet være like viktig i den andre.

Det betyr at vi ikke kan legge alle prosjektsøknadene i en vurderingsbunke uavhengig av formål. Da blir det faktisk for tilfeldig hvilke som velges. Prosjektenes kvalitet må vurderes opp mot hvilke mål de skal oppnå. Det innebærer for eksempel at Forskningsrådets evalueringspaneler må lese utlysningstekstene søknadene er utforma for å svare på. Det må til for at de ulike dimensjonene av kvalitet skal balanseres på en god måte.

Langtidsplanen må balansere klokt

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er viktig for norsk forskning. Den gir retning og forutsigbarhet i satsinger. Når langtidsplanen nå skal revideres er det viktig at den også understøtter et godt forskningssystem. Det innebærer viktige balanseganger, som:

  • Å kunne tenke langt og kort på en gang,
  • Å se en helhet i tematiske satsinger
  • Å inkludere ulike dimensjoner av kvalitet

Dette er viktig for at forskninga skal kunne spille den rollen som trengs for å møte samfunnets utfordringer, og det bør være en hovedsak i neste versjon av langtidsplanen.

Dette blogginnlegget bygger på et innlegg jeg holdt på UHR og FFAs samarbeidskonferanse 18. februar 2021

Av Tanja Storsul
Publisert 19. feb. 2021 09:05 - Sist endret 19. feb. 2021 09:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Om bloggen

En blogg om forskning og politikk, og særlig forskningspolitikk av direktør for Insitutt for samfunnsforskning Tanja Storsul.