På tide å tenke nytt om finansiering av forskning

Forskningsministeren sier at Forskningsrådet ikke bør lyse ut penger før Stortinget har bevilga dem. Det tror jeg egentlig ikke han mener. Men, utsagnet viser at vi trenger å tenke nytt om hvordan vi investerer i forskning. Her er fire forslag som kan gjøre forskningsinvesteringene mer langsiktige. 

Illustrasjon av en hånd som holder et forstørrelsesglass med en bok og en bunke penger i. 

Det var i forbindelse med manglende bevilgninger til Fellesløftet at Forskningsministeren uttalte at Forskningsrådet ikke kan lyse ut midler Stortinget ikke har bevilga. Det høres tilforlatelig ut. Men å bruke dette som prinsipp for forskningsfinansiering vil bære galt av sted. Det tror jeg ingen ønsker. 

Ettårige statsbudsjetter vs. langsiktige forskningsinvesteringer

Når jeg ikke tror Forskningsministeren egentlig ikke mener at Forskningsrådet må vente på Stortingets bevilgning før de lyser ut forskningsmidler, er det fordi et slikt prinsipp gjør langsiktige forskningsinvesteringer umulig – dersom prinsippet skal tas helt ut. 

Mens statsbudsjettene er ettårige, forplikter bevilgninger til forskningsprosjekter flere år fram i tid.

Fra Forskningsrådet lyser ut midler tar det gjerne et år før forskningsprosjektene settes i gang. Dette er ikke fordi noen somler, men fordi Forskningsrådets tildelinger er konkurranseutsatt – og fordi kvalitet i alle ledd tar tid:

  • Når prosjektmidler lyses ut begynner fagmiljøer og samarbeidspartnere å utvikle prosjekter sammen fram mot søknadsfristen. 
  • Når søknadsfristen er ute starter Forskningsrådet søknadsbehandling. Søknadene gjennomgås, evalueringspaneler etableres, disse vurderer det faglige innholdet, administrasjonen vurderer andre sider, og Forskningsrådets porteføljestyrer gjør til slutt sine vedtak. Med et stort antall søknader, gjerne over 2000, tar søknadsbehandlinga mange måneder. 
  • Når tildelingene så er gjort skal prosjektene settes i gang, men før dette kan gjøres skal kontrakter skrives både med Forskningsrådet og samarbeidspartnere, alt det formelle skal på plass, og kanskje skal det ansettes en Phd-stipendiat.  

Dette innebærer at fra en utlysning er publisert, til prosjektene som fikk bevilgning gjennom den utlysninga kan settes i gang, så går det ofte opp mot et år. Prosjekter som lyses ut med søknadsfrist i februar et år, kommer ofte ikke ordentlig i gang før neste kalenderår. Og, prosjektene varer så i typisk tre til fire år. 

Forskningsrådets tildelinger krever dermed en langsiktighet som går langt ut over ettårige statsbudsjetter. Forskningsrådet må derfor kunne lyse ut midler som forplikter fram i tid og lenger enn det Stortinget har vedtatt gjennom sine budsjetter. 

Noe gikk galt med Fellesløftet 

Fellesløftene har vært spleiselag der forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet finansierer halvparten av utgiftene til prosjektene hver. Det har vært tre slike fellesløft tidligere. I disse fellesløftene har det kommet en ekstrabevilgning fra departementene for å finansiere Forskningsrådets del av kaka. 

Etter dialog med forskningsmiljøene hadde Forskningsrådet lyst ut et nytt fellesløft for store tverrfaglige prosjekter. Tildeling skulle skje høsten 2021. Da høsten kom viste det seg imidlertid at det ikke lå penger i statsbudsjettet til å finansiere Forskningsrådets halvdel. 

Her har noe åpenbart gått galt. Det kan være at Forskningsrådet ikke har lytta nok til signaler fra departementet. Det kan være at departementet har gitt uklare signaler eller ombestemt seg. Eller noe annet. Jeg vet ikke. 

Nå har Forskningsrådet fått beskjed om å sørge for finansiering av sin del av fellesløftet uten ekstrabevilgning. Det vil gå ut over andre utlysninger. 

Nytenkning om langsiktighet

Situasjonen med fellesløftet, og ikke minst statsrådens uttalelser, illustrerer tydelig at man trenger å tenke nytt om hvordan man skal få til langsiktige forskningsinvesteringer gjennom Forskningsrådet. Her er noen muligheter:

  • Flerårige forskningsbudsjetter. EUs forskningsbudsjetter er sjuårige. Dette gir en god planleggingshorisont. Det er liten tradisjon for flerårige bevilgninger i Norge, men dette gjøres noen ganger i forbindelse med store investeringer. Kanskje kunne dette vært gjort for forskningsinvesteringer? 
  • Finansieringsplaner i Langtidsplanen. I dag sier langtidsplanen for forskning og høyere utdanning relativt lite om bevilgninger. Unntaket er noen utvalgte områder som har opptrappingsplaner. Her kunne man tenkt seg mer forpliktende finansieringsplaner på flere områder. Dette gir mer forutsigbarhet og kan inkludere nye satsinger og initiativer. 
  • Statsbudsjett med framtidsutsikter. Selv om bevilgningene i statsbudsjettene gjøres for ett år av gangen ligger det mye tekst i statsbudsjettene. Men kan tenke seg at man her gir en tekstlig beskrivelse ikke bare av hva som bevilges neste år, men også om dette er del av en satsing som også peker fram i tid. 
  • Overføring av midler. Forskningsrådet har fram til nå overført en del midler fra år til år. Dette har typisk vært midler som er bevilga til prosjekter, men der prosjektene er blitt forskjøvet i tid og noe av midlene derfor fortsatt står på bok hos Forskningsrådet. Slike overføringer har politikerne ønsket å bli kvitt. De siste par årene har de «lånt» av disse midlene gjennom kutt i bevilgninger til Forskningsrådet. Dette svekker forutsigbarheten. Når det kommer kutt i forskningsbevilgningene på toppen av dette (slik det har skjedd i år), så får Forskningsrådet fort likviditetsproblemer og må kutte mer i framtidige utlysninger enn det politikerne kanskje har tenkt. Å godta overføring av midler (slik man gjorde før) fjerner ikke alle problemer, men demper uforutsigbarheten noe. 

Slike løsninger (og sikkert andre) bør diskuteres i tida framover. Vi trenger å tenke nytt for å få til mer forutsigbarhet for langsiktige forskningsinvesteringer enn det vi har i dag. 
 

Av Tanja Storsul
Publisert 25. nov. 2021 08:49 - Sist endret 25. nov. 2021 08:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Om bloggen

En blogg om forskning og politikk, og særlig forskningspolitikk av direktør for Insitutt for samfunnsforskning Tanja Storsul.