Et polarisert Norge?

Polariseres det norske samfunnet? Kanskje. Men dette spørsmålet har mange dimensjoner. Derfor har ISF starta et nytt prosjekt for å studere om det norske samfunnet polariseres – og i så fall hvordan, skriver vår direktør Tanja Storsul. 

Illustrasjon med mennesker på isflak som driver fra hverandre.

Mange er bekymra for at vi også i Norge går mot økende polarisering av samfunnet. Vi ser en samfunnsdebatt som hardner til. Diskusjoner om klima, migrasjon og likestilling får sinnene til å koke. I kommentarfeltene og i sosiale medier er tonen tøff. Hatytringene skremmer i noen tilfeller folk fra å delta i debatt. Dermed kan vi tenke at Norge er inne i den samme type utvikling som vi har sett i andre land der valget av Trump i USA og Brexit i Storbritannia er de fremste eksemplene. Men – er det sånn?

Betyr de tøffe debattene at folk er mer delt og folk har bevegd seg fra hverandre? Eller er det først og fremst ytterpunktene i debatten som tar mer plass? Øker avstanden mellom grupper i samfunnet, eller er det mest på nettet polariseringa skjer? Har de politiske forskjellene egentlig blitt større? Og er det ikke først og fremst en god ting at ulike meninger kommer fram?

Når det er en uro for at samfunnet polariseres handler det ikke bare om at folk har sterke og motstridende meninger. Dersom det samtidig blir større avstand og mindre kontakt mellom grupper i samfunnet blir det mer alvorlig. Jo større avstand det blir mellom klasser eller andre sosiale grupper, jo svakere blir fellesskapet på tvers i samfunnet. Øker avstanden mye, kan fellesskapsfølelsen og solidariteten i samfunnet utfordres. Da svekkes også tilliten mellom grupper. Resultatet kan bli dårligere evne til å løse felles utfordringer, og mindre oppslutning om etablerte institusjoner, og også demokratiet.

Det blir derfor viktig å undersøke om polarisering finnes og i så fall hva slags polarisering det er snakk om.  

ISFs satsing på å forstå polarisering

For å gå grundigere inn i dette har ISF igangsatt et eget prosjekt NORPOL – polariseres det norske samfunn?  Her bygger vi på forskning vi har gjort før og utvider denne med nye analyser og studier.

Polarisering er et sammensatt fenomen og vi trenger å forstå helheten for å vite hvor omfattende polariseringa eventuelt er – og hvor stor utfordring det i så fall er. I dette prosjektet studerer vi derfor polarisering langs flere dimensjoner: Blant annet undersøker vi om det skjer en polarisering når det gjelder tilliten til det politiske systemet og synet på andre velgergrupper. Vi studerer om vi ser en polarisering av holdninger til likestilling og til migrasjon. Vi skal finne ut om arbeidslivet polariseres, slik at vi får større avstander mellom topp og bunn. Og vi ser om det skjer en økonomisk polarisering også blant pensjonistene. 

ISF har et godt utgangspunkt for en slik samla studie av polarisering. Forskninga vår har i 70 år belyst utvikling innen samfunnsliv, politikk og arbeidsliv. Nå samler vi og videreutvikler noen av innsiktene fra denne forskninga. For – dette feltet er for viktig til å overlates til synsing. Vi trenger grundig forskning og empiriske studier for å skjønne hva som skjer. Dette er bakgrunnen for at vi har satt i gang en egen satsing. Vi håper å bidra til både innsikt og debatt.

 

PS – Noen første smakebiter presenterer vi på vårt 70-årsjubileum. Der vil særlig hovedarrangementet, jubileumskonferansen 6. februar, sette søkelys nettopp på polarisering.  I tida framover vil flere forskningsresultater vil bli presentert på våre nettsider.

Av Tanja Storsul
Publisert 3. feb. 2020 07:51 - Sist endret 3. feb. 2020 07:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Om bloggen

En blogg om forskning og politikk, og særlig forskningspolitikk av direktør for Insitutt for samfunnsforskning Tanja Storsul.