Kvalitet er mer enn eksellens

Skal vi fremme kvalitet i norsk forskning må vi huske at kvalitet er mer enn akademisk eksellens.

Illustrasjon: ISF.

I de siste årene har vi til stadighet hørt at norsk forskning ikke er god nok. Fra produktivitetskommisjon, områdegjennomgang, og viktige forskningspolitiske stemmer får vi høre at det forskes mye i Norge, men for lite av norsk forskning er i verdensklasse. Vi må streve mot mer eksellens, sies det.

Dette er for så vidt fint. Det er bra å strekke seg. Og mer av norsk forskning bør sikte mot de aller gjeveste tidsskriftene og prisene.

Men det er samtidig viktig at disse målene ikke overskygger alle andre mål for forskninga. Minst like viktig som at noen når verdenseliten er det at det leveres god og solid forskning i bredden. Vi trenger forskning av høy kvalitet som bidrar med nye innsikter nasjonalt og internasjonalt, som kan bidra til næringsutvikling, og til å møte store samfunnsutfordringer. Og vi er avhengige av at denne forskninga har høy kvalitet. Kanskje er kvaliteten aller viktigst i denne delen av forskninga fordi resultatene danner beslutningsgrunnlag for viktige avgjørelser i politikk og næringsliv?

Forskningspolitisk er det derfor grunn til å tenke seg om og ikke slippe alt annet når ropene om eksellens blir høye. Vi må klare å ha to tanker i hodet på én gang. Sånn kan vi sørge for at vi både understøtter forskning i den internasjonale eliten, og fremmer kvalitet i bredden av norsk forskning.

For å forene disse målene er det viktig å tenke over hva kvalitet er – og at kvalitet i vitenskap kan og bør måles på flere måter.

Kvalitet forstått som akademisk eksellens legger gjerne vekt på grunnforskning, teoriutvikling og orginalitet i tilnærming og metode. Målestokken som brukes er om forskerne publiserer i internasjonale prestisjetidsskrifter og om de blir sitert av andre forskere. Målene er med andre ord interne mål innad i forskningsverden.

Mye forskning har imidlertid som sin primære motivasjon å bidra til noe utenfor forskningsverden. Det kan for eksempel være forskningsrådsprogrammer rettet inn mot store samfunnsutfordringer, forskning som skal undersøke virkninger av politiske reformer, eller forskning som skal gi kunnskapsgrunnlag for å utvikle ny politikk. Slik forskning er oftere empirisk og mer nasjonalt orientert. Den publiseres ikke bare i internasjonale tidsskrifter, men også i rapporter og norskspråklige tidsskrifter som er tilgjengelige for de som skal bruke kunnskapen. Denne forskninga får konsekvenser i samfunnet –fordi resultatene brukes når beslutninger skal fattes. Denne forskninga er derfor viktig for samfunnet – og det er avgjørende må være av høy kvalitet. Kvalitetsmålet her kan imidlertid vanskelig være publisering i internasjonale topptidsskrifter. Her er det viktigere at det brukes anerkjente metoder og tilnærminger.

Ved Institutt for samfunnsforskning ønsker vi å være en møteplass mellom grunnforskning og anvendt forskning. Vi jobber derfor parallelt med de ulike målene for vitenskapelig kvalitet. Våre forskere deltar i det internasjonale forskningsfellesskapet. De publiserer internasjonalt og får på den måten kvalitetssikret at teori og metodiske tilnærminger holder internasjonal standard. Disse innsiktene brukes så inn i prosjekter der vi på oppdrag fra departementer eller andre skal undersøke bestemte problemstillinger. Rapportene fra disse prosjektene kvalitetssikres gjennom interne rutiner.

Ved Institutt for samfunnsforskning er vi derfor opptatt av at vitenskapelig kvalitet handler om flere ting. Hvis all forskning skal vurderes ut fra eksellenskriterier med sterk vekt på grunnforskning og teoriutvikling, risikerer man å undervurdere den mer empiriske og anvendelsesorienterte forskninga som trengs for å møte samfunnsutfordringene.

Dette er viktig også i en større forskningspolitisk diskusjon. Forskningsrådet vurderer nå hvordan de skal vurdere vitenskapelig kvalitet. Da er det viktig at man ser at også vitenskapelig kvalitet har flere dimensjoner. Teoretisk nyvinning og publisering i internasjonale topptidsskrifter er en slik dimensjon. Metodisk soliditet og empirisk grundighet er eksempel på en annen.

Det er ingen motsetning mellom å fremme mål både om eliteforskning i verdensklasse og om høy kvalitet i bredden av forskninga, men da må vi klare å ha to tanker i hodet på én gang. Det bør vi klare i forskningspolitikken.

Av Tanja Storsul
Publisert 18. mars 2018 19:33 - Sist endret 18. mars 2018 19:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere