Ny artikkel i Søkelys på arbeidslivet: Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon

I artikkelen «Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon» undersøker forfatterne fordelingseffektene av både folketrygdens alderspensjon, AFP i privat sektor og AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor.

Utsnitt av forsiden til tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, utgave 1 2022

En analyse av pensjonsreformen i 2011

Det norske systemet for alderspensjon består av tre deler: folketrygden, tidligpensjonsordningen AFP og tjenestepensjoner. Reformen av folketrygdens alderspensjon i 2011 hadde som formål å bedre den langsiktige bærekraften i de offentlige finansene i Norge og la vekt på å styrke insentivene til å jobbe. Et hovedprinsipp er at det skal være en klar positiv sammenheng mellom arbeidsinntekten gjennom livet og opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden, slik at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig å jobbe.  Samtidig inneholder systemet en rekke omfordelingsmekanismer som skal fremme sosial utjevning.

De tre delsystemene i alderspensjonen omfordeler imidlertid etter ulike prinsipper som kan trekke i forskjellige retninger. I denne artikkelen undersøker forfatterne de samlede fordelingseffektene av både folketrygdens alderspensjon, AFP i privat sektor og AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor. Analysene er gjennomført ved hjelp av Statistisk sentralbyrås modell MOSART.

AFP-ordningen øker ulikheten, men reformen er omfordelende som helhet

Analysene viser at den opprinnelig sterke omfordelingen gjennom folketrygdens alderspensjon er videreført. Dette er i tråd med tidligere studier. Folketrygdens alderspensjon er den viktigste kontantytelsen til eldre i Norge. Ordningen er altså klart omfordelende fra høye til lave inntekter og også fra menn til kvinner. AFP i privat sektor og AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor bidrar imidlertid delvis til å motvirke omfordelingen via folketrygden. Det er særlig menn med lave inntekter i privat sektor som har tapt på omleggingen av AFP-ordningen, mens kvinner i offentlig sektor har tjent på omleggingen. Til tross for at AFP-omleggingen isolert sett bidro til en liten økning i ulikheten i de samlede alderspensjonsytelsene, viser analysene at den totale effekten av reformen er en liten reduksjon av ulikheten.

Forfatterne konkluderer med at reformen av det norske systemet for alderspensjon klart vil styrke arbeidstilbudet og forbedre de offentlige finansene uten at den sosiale bærekraften er svekket.

Forfattere

Dennis Fredriksen, Statistisk sentralbyrå

Elin Halvorsen, Statistisk sentralbyrå

Nils Martin Stølen, Statistisk sentralbyrå

 

Les hele artikkelen her

Kontakt redaksjonen her

Emneord: Arbeid
Publisert 5. mai 2022 09:16 - Sist endret 5. mai 2022 09:30